Paraguay: Et ungt og ustabilt demokrati

Det første demokratiske valget ble avholdt i Paraguay i 1993, men siden den gang har korrupsjon og store sosiale og økonomiske forskjeller preget stabiliteten i landet.

Tre kvinner og et esel med last på rygger går opp en bakke
Fra landsby i Paraguay. Foto: Abriles/Flickr (CC BY-ND 2.0)

Parauguay

  • Hovedstad: Asunción
  • Innbyggertall: 6,74 millioner
  • BNP (2019): 38 milliarder USD
  • Religion: romer-katolsk
  • Språk: spansk
  • Gjennomsnitt levealder (2011): 79 år (k), 73 (m)
  • Statsoverhode: Mario Abdo Benítez

Paraguay utnyttet den politiske uroen som fulgte Spanias nederlag i Napoleonskrigene i 1811 og erklærte seg selvstendig. Dermed ble Paraguay det første frie landet i Sør-Amerika og et eksempel til etterfølgelse for de øvrige spanske koloniene.

Likevel skulle ikke Paraguay oppleve et demokratisk valg før i 1993, og veien dit var preget av krig, fattigdom og diktatur. Selv etter innføring av demokrati og sterk økonomisk vekst, er Paraguay et av de minst stabile landene i Latin-Amerika.

Den paraguayanske krig

Flere latinamerikanske land fulgte i Paraguays fotspor og ble selvstendige utover 1800-tallet. Dermed var det duket for statskupp, politisk ustabilitet og flere konflikter med nabolandene over uenigheter etterlatt av koloniherrene.

I 1864 brøt det ut krig mellom Paraguay på den ene siden og Brasil, Uruguay og Argentina, kalt Trippel Alliansen, på den andre. Årsaken til krigen kan i stor grad spores til uenigheter om grenser og territorium som følge av selvstendigheten fra kolonimaktene.

En av Latin-Amerikas blodigste kriger

Kart over Paraguay før og etter krigen i 1864-1870. Foto: Maximillian Dörrbecker / Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.0).

Krigen står fortsatt igjen som den blodigste mellomstatlige krigen i Latin-Amerikas historie og gikk særlig hardt ut over den tapende part, Paraguay. Tallene er usikre, men estimater tilsier at da krigen sluttet i 1870 hadde 69 prosent av innbyggerne mistet livet, inkludert daværende president Francisco Solano López. Paraguay mistet også 140 000 kvadratkilometer med territorium.

Som et resultat av krigen ble store deler av Paraguay okkupert av argentinske og brasilianske soldater frem til 1876. Hele landet var i ruiner og økonomien var sterkt påvirket av både tap av befolkning, landområder og materielle ødeleggelser. Av de omkomne under krigen var om lag 90 prosent menn, noe som også skapte utfordringer i gjenoppbygningen av landet. Dette skulle ta mange tiår, og bidro til at Paraguay i svært lang tid lå etter sine naboer i utvikling.

Chaco-krigen

Drøyt 60 år senere, i 1932, brøt en ny krig ut, denne gangen mot Bolivia. Årsaken var at begge ønsket kontroll over den nordlige delen av Chaco-regionen som man antok var rik på olje. Dette utspilte seg til å bli den blodigste konflikten i Sør-Amerika på 1900-tallet og ble utkjempet mellom to av de fattigste landene i regionen.

Krigen varte i tre år og resulterte i at Paraguay fikk to tredjedeler av Chaco-regionen. Nesten 3 prosent av befolkningen mistet imidlertid livet, og det skulle vise seg at det ikke fantes nevneverdig mye olje i området likevel. Først i 2014 gjorde Paraguay oljefunn av en økonomisk betydning i området. Disse ressursene strekker seg også over i området Bolivia fikk under krigen, og i den bolivianske delen finnes i dag Sør-Amerikas nest største forekomst av naturgass.

Stroessner-regimet

Portrett av Alfredo Stroessner. Han sitter ved en skrivepult med masse papirer
Alfredo Stroessner var diktator i Paraguay fra 1954-1989. Foto: ukjent/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

På 1900-tallet var befolkningen politisk splittet mellom konservative og liberale, men et militærkupp i 1954 skulle bli starten på en lang periode med diktatur. General Alfredo Stroessner Matiauda er den lengstsittende presidenten i Latin-Amerika, noe som i stor grad skyldes at han ga offiserer kontroll over den utbredte smuglerøkonomien i landet som sørget for  at de forble lojale mot ham.

Stroessner styrte gjennom en unntakstilstand som han fornyet hver tredje måned. All politisk opposisjon var ulovlig og ble straffet med fengsel og tortur. Flere tusen politiske motstandere ble drept. Som en følge av det svært harde regimet, flyktet rundt en tredjedel av befolkningen til nabolandene.

Under Stroessners regime ble det også gitt opphold til flere nazister som hadde flyktet fra Europa etter andre verdenskrig. Blant disse var den kjente Auschwitz-legen Josef Mengele. Det ble også knyttet nære forbindelser med apartheidregimet i Sør-Afrika. Eksport av vannkraft førte til stor økonomisk vekst, og på 60- og 70-tallet vokste en middelklasse frem. Denne vendte seg imidlertid mot diktatoren på 80-tallet da landet opplevde stigende statsgjeld, arbeidsledighet og inflasjon. I 1989 ble diktaturet styrtet av et statskupp med stor støtte fra USA. 

Demokratiseringsprosess, men fortsatt utfordringer

Inn kom den reformvennlige generalen Andrès Rodrríguez som kort tid etter kuppet vant valget. Han igangsatte store demokratiseringsprosesser, med flerpartisystem og grunnlovsreform. Det første frie og demokratiske valget ble avholdt i 1993 og siden har demokratiet vært ustabilt, men med frie og rettferdige valg. Arven fra diktaturtiden henger imidlertid igjen. Særlig i hæren er det fortsatt mange av Stroessners tidligere allierte.

Både politikken og rettsvesenet er også preget av utbredt korrupsjon og det er store sosiale og økonomiske forskjeller i landet. For eksempel eier 2,5 prosent av befolkningen 80 prosent av jorden, og om lag 90 prosent av økonomien er kontrollert av kun 160 personer.

Forsøk på liberale reformer har møtt mye motstand i Paraguay, særlig fra den sterke fagbevegelsen og bondebevegelsen. Paraguay er fortsatt et svært konservativt samfunn, noe som særlig merkes i synet på kvinners rolle. Først i 1961 fikk kvinner stemmerett, som det siste landet i Sør-Amerika. Abort er fremdeles forbudt med mindre det er fare for morens liv, og både sosial og seksuell trakassering av kvinner forblir en stor utfordring.

Gjennom 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var landet preget av politisk ustabilitet, flere sammenstøt mellom regjeringsstyrker og demonstranter, kidnappinger og attentat. I tillegg har en stor del av den politiske eliten blitt beskyldt for korrupsjon og utdeling av jobber til familie og venner.

Lugo: riksrett eller statskupp?

Portrett av Fernando Lugo
Fernando Lugo. Foto: Juan Alberto Pérez / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

I 2008 ble 61 år med konservativt styre brutt da den venstreorienterte forhenværende biskopen Fernando Lugo kom til makten. Valgløftene om reduksjon av fattigdom, jordbruksreform og urfolksrettigheter har imidlertid vært vanskelige å realisere. Selv om Paraguay har opplevd betydelig økonomisk vekst siden 2010 har ikke dette blitt jevnt fordelt og nær 20 prosent av befolkningen lever fortsatt under fattigdomsgrensen. Det er fremdeles stor mangel på elektrisitet, offentlig helsetilbud og kjørbare veier.

I 2012 ble Lugo stilt for riksrett, anklaget for ikke å ha gjort nok i forkant av et sammenstøt mellom politi og jordløse bønder. Lugo ble avsatt, men kalte selv hendelsen for et parlamentarisk kupp fordi han ikke ble gitt nok tid til å forberede et ordentlig forsvar. Argentina, Brasil og Uruguay reagerte med å kalle hjem sine ambassadører til Paraguay. Internasjonal presse omtalte imidlertid hendelsen som et statskupp både på grunn av grunnlaget for riksretten og gjennomføringen av selve prosessen.

Smuglerparadis

Under Stroessners regime ble Paraguay for alvor et smuglerparadis for alle som drev ulovlig handel med blant annet våpen, narkotika, whiskey og bildeler. Paraguay har den dag i dag fortsatt rykte på seg som skjulested for kriminell virksomhet. En viktig årsak til dette er at landet er et av de mest korrupsjonsbelastede landene i Sør-Amerika.

Pakker med kokain funnet på grensen. Foto: Wikimedia Commons (Offentlig eie).

Utstrakt korrupsjon har gjort det vanskelig å unngå at landet fungerer som transportland for narkotika. Paraguay har en omfattende cannabisproduksjon, hele 15 prosent av verdens totale produksjon skjer i landet, men det fungerer også som transitland for 30-40 tonn kokain hvert år. Landet er hovedleverandør av cannabis til Brasil, Argentina, Uruguay og Chile.

Det er en stor, uoffisiell svart økonomi i landet. Det vil si en skjult og ulovlig økonomi – slik som smuglervirksomhet – som det ikke skattes av. Anslagene varierer, men det antas at den svarte økonomien står for over 60 prosent av landets samlede økonomi.

Mot Kina?

Paraguay er det eneste landet i Latin-Amerika, og blant kun 15 på verdensbasis, som fortsatt anerkjenner Taiwan fremfor Kina. Dette standpunktet står imidlertid under press. Den raskt voksende økonomien har bidratt til å vekke interesse blant utenlandske investorer og USA er den største investoren i Paraguay.

Etter den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump sin ”America First”-politikk, og påfølgende mindre amerikanske investeringer i Latin-Amerika, har Kina i stor grad gjort sitt inntog i de latinamerikanske landene. Dette har også har blitt lagt merke til i Paraguay. Landets viktigste eksportprodukter er soya og storfekjøtt, og særlig bøndene har blitt engstelige for å gå glipp av det kinesiske markedet. De har dermed begynt å legge press på myndighetene for å endre standpunkt.

Kampen mot Covid-19 la brensel på bålet og den 17. april 2020 stemte senatet over et forslag om å endre diplomatisk anerkjennelse fra Taiwan til Beijing. Bakgrunnen var en forståelse av at Kina ville ha større forutsetninger for å gi landet det de trenger av medisinsk utstyr. Forslaget ble nedstemt med 25 mot 16 stemmer, men mye tyder på at siste ord ikke er sagt, og at landets Kina-politikk kan stå overfor en reform.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.