Opptrapping av Israel-Hizbollah konflikten

De siste dagene har spenningene økt mellom Israel og iransk-støttede Hizbollah i Libanon. Mange frykter konsekvensene av en opptrapping av en lettantennelig konflikt i en svært ustabil region.

Av Hannah Raake

Søndag ettermiddag den 1. september gjennomførte Hizbollah et missilangrep mot Israel i grenseområdet mellom Israel og Libanon. Angrepet var en hevnaksjon etter et israelsk droneangrep rettet mot deres hovedkvarter i Beirut uken i forkant, et angrep Israel foreløpig ikke har påtatt seg ansvaret for. Hizbollah hevder å ha ødelagt en israelsk stridsvogn samt å ha drept de israelske soldatene som befant seg i vognen under søndagens angrep. Israel har bekreftet at det har blitt avfyrt en rekke missiler mot en israelsk militærbase, men avviser å ha lidd noen menneskelige tap. Det israelske forsvaret har svart på angrepet med å avfyre artilleri mot stedet missilene kom fra. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har uttalt at det israelske forsvaret har blitt gitt instrukser for ethvert tenkelig scenario og vil vurdere sine neste trekk basert på hva som skjer videre. Søndag ettermiddag var den libanesiske statsministeren Saad Hariri i dialog med USA og Frankrike, og oppfordret de to landene til å gripe inn i situasjonen for å hindre en videre eskalering.

Hizbollah plakater langs gatene i Baalbek i Libanon, Foto: Will De Freitas/Flickr.

Den siste tids konflikt mellom Israel og Hizbollah føyer seg inn i en lang rekke konflikter og voldelige episoder de siste tiårene. Hizbollah, som er et libanesisk sjiamuslimsk parti, sosial bevegelse og militær organisasjon, ble opprettet i 1982 som følge av at Israel invaderte sørlige deler av Libanon. Gjennom både politiske og militære virkemidler, jobbet Hizbollah aktivt for å drive ut okkupasjonsmakten Israel. I 2000 trakk Israel seg ut, og Hizbollah oppnådde med det noe ingen annen arabisk stat hadde klart tidligere: Å påføre Israel et militært nederlag. Til tross for å være et politisk parti med ministerposter i den libanesiske regjeringen er Hizbollah svært omstridt. Siden starten har organisasjonen fått både militær, økonomisk og politisk støtte fra Iran. Konflikten mellom Hizbollah og Israel er dermed en del av den sammensatte konflikten mellom Iran og Israel om makt og innflytelse i regionen som kommer særlig til syne i Libanon, Syria og Irak. Land som USA, Nederland, Canada og Israel har definert Hizbollah som en terrororganisasjon på bakgrunn av angrepene mot Israel og annen terrorvirksomhet organisasjonen har gjennomført rundt om i verden. EU har valgt å skille mellom den militære og politiske vingen av Hizbollah, og definerer kun førstnevnte som en terrororganisasjon.

Israel-Libanon krigen i 2006 førte til store ødeleggelser i Sør-Libanon. Bildet viser en nedbombet bygning i Ghaziyeh. Foto: M Asser/Flickr.

Gjennom både 1990-tallet og 2000-tallet har konflikten mellom Israel og Hizbollah blusset opp gjentatte ganger. Trefninger mellom de to partene har funnet sted flere ganger, og i 2006 eskalerte konflikten til en 34 dager lang krig. Den utløsende årsaken til krigen var at Hizbollah i juli 2006 hadde tatt to israelske soldater til fange i håp om å bytte disse mot libanesere i israelsk fangenskap. Israel tolket imidlertid handlingen som en krigserklæring, og svarte med en invasjon av Libanon. Krigen tok slutt etter at en våpenhvileavtale fremforhandlet av FN ble underskrevet av de to partene, men etterlot minst 1 200 døde og 4 400 skadede – hovedsakelig sivile libanesere. Hverken Israel eller Hizbollah ser seg tjent med en ny krig, noe som også ville vært svært ødeleggende for en høyst ustabil region. Likevel er det en fare for at den siste ukens opptrapping kan eskalere til en lignende krig som i 2006.

Lyst til å lære mer om hva som skjer i Midtøsten? Se blant annet vår artikkel om Israel-Palestina konflikten og sjekk ut samlesiden for aktuelle saker fra Midtøsten.

Publisert: 04.09.2019
Print Friendly, PDF & Email