Oppsummering av sommerens nyheter

Det er ikke alltid lett å følge med i nyhetsbildet når solen titter fram, hverdagsrutinene hviskes ut og sommerroen slår inn. Folk og Forsvar har derfor laget en liten oppsummering av de viktigste forsvars- og sikkerhetspolitiske hendelsene som har funnet sted over sommeren.

Av Hannah Raake

Krise i Persiabukten

De siste par månedene har spenningene økt i Persiabukten. USA og Iran har vært på kollisjonskurs siden USAs president Donald Trump annonserte at USA trakk seg ut av atomavtalen med Iran i mai 2018. Du kan lese mer om bakgrunnen for den økte spenningen mellom USA og Iran her. I mai og juni fant flere alvorlige hendelser sted, blant annet angrep på sivile skip i Persiabukten – USA har gitt Iran skylden for disse angrepene som blant annet rammet norskeide skip – og amerikansk utplassering av hangarskip, bombefly og soldater i området. Den 20. juni skjøt Iran ned en amerikansk drone som de mente befant seg i iransk luftrom, noe USA nektet for. Trump annonserte i etterkant at han som konsekvens hadde beordret et militært angrep på Iran, men at han stanset dette i siste liten.

Krisen økte i omfang da Iran i slutten av juli tok en britisk oljetanker i arrest. Arrestasjonen kom som et direkte svar på at Storbritannia hadde arrestert en iransk oljetanker utenfor Gibraltar noen uker tidligere. Bakgrunnen for britenes arrestasjon var en mistanke om at tankeren skulle frakte olje til Syria, noe som ville vært i strid med EUs sanksjoner mot det krigsherjede landet. Iran hevdet at den egentlige bakgrunnen var Storbritannias samarbeid med USA for å hindre iransk oljeeksport. USA har nå formelt bedt Tyskland, Frankrike og Storbritannia om å delta i en militæroperasjon i Persiabukten for å sikre skipstrafikken som går gjennom Hormuzstredet som er strategisk viktig for global oljeeksport. Om en slik operasjon vil finne sted og om den vil provosere Iran eller normalisere situasjonen i området gjenstår å se.

Storbritannia har fått ny statsminister

Statsminister Boris Johnson ankommer statsministerboligen. Foto: UK Prime Minister

Nyhetsstrømmen fra Storbritannia fortsatte også over sommeren. Boris Johnson, tidligere London-ordfører, utenriksminister og brexit-forkjemper er nå blitt valgt til den nye lederen av Det konservative partiet og dermed er Storbritannias nye statsminister. Theresa May annonserte i mai at hun skulle gå av etter å ha forsøkt å få gjennom en skilsmisseavtale med EU de siste tre årene, uten hell. Storbritannia skulle egentlig tre ut av EU den 29. mars 2019, men dette er nå utsatt til den 31. oktober 2019. Johnson har lovet at brexit vil gjennomføres den 31. oktober uansett hva. Dette betyr at Storbritannia kan risikere å forlate EU uten noen form for avtale, noe som vil kunne få store konsekvenser for særlig handel og situasjonen i Nord-Irland, samt føre til en ny avstemning i Skottland om selvstendighet. Du kan lese mer om brexit her.

Demonstrasjoner i Hongkong

Siden slutten av mars har flere store demonstrasjoner funnet sted i Hongkong. På det meste skal to millioner mennesker, en fjerdedel av Hongkongs befolkning, ha deltatt. Dette har ført til en politisk krise i Kina. Årsaken til folkeopprøret var en foreslått lovendring som ville åpne for utlevering av innbyggere og besøkende kinesere til Fastlands-Kina. Mange fryktet at denne loven ville bli brukt til å straffe politiske handlinger som er lovlig i Hongkong, men ikke i Kina. Selv om Hongkong tilhører Kina, har nemlig regionen statusen «spesiell administrativ region». Dette innebærer at landet har kunnet beholde et kapitalistisk system og egen samfunnsorden tuftet på langt flere friheter enn hva fastlandskinesere har.

Store demonstrasjoner i Hongkong 12 juni 2019. Foto: Citobun/Wikimedia

Til tross for at lovforslaget ble trukket, har demonstrasjonene utviklet seg til en generell protest mot minkende friheter og framtidsutsikter for hongkongere som er misfornøyde med Beijings innflytelse på politikken i Hongkong. For Kina er Hongkong en viktig region særlig fordi det kapitalistiske system gir Kina tilgang til den globale økonomien. Myndighetene i Beijing har derfor truet med å ta i bruk militærmakt for å beholde politisk kontroll over regionen.

Nordkoreanske rakettoppskytninger

Siste uken i juli avfyrte Nord-Korea kortdistanse raketter to ganger. Nord-koreanske myndigheter hevdet rakettene var en advarsel til Sør-Korea om at de må slutte med militærøvelser og import av høyteknologiske våpen. Avfyringene tolkes som et klart signal på at den planlagte militærøvelsen mellom USA og Sør-Korea som skal finne sted i august ikke tas godt imot i Nord. Nord-Korea har samtidig truet med å avlyse de planlagte atomforhandlingene med USA dersom militærøvelsen gjennomføres. Denne øvelsen har allerede blitt nedskalert for å legge til rette for atomforhandlinger på Koreahalvøyen.

President Trump har jobbet aktivt for å inngå en atomavtale med Nord-Korea i løpet av sin tid som president, og ble blant annet den første sittende amerikanske presidenten som besøkte Nord-Korea da han avla sitt besøk til landet i slutten av juni. Til tross for uortodokst diplomati har likevel ikke USA kommet noe nærmere en avtale med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un. Det hvite hus har tonet ned alvorlighetsgraden av den siste tids eskalering, og uttalt at de håper på en diplomatisk løsning på konflikten.

Les mer om hva som skjer i Nord-Korea her.

Ny lederkabal i EU

Etter intense forhandlinger ble den nye lederkabalen i EU presentert den 2. juli. Dette kommer i etterkant av valget til Europaparlamentet som fant sted i mai i år. EUs viktigste institusjon, Europakommisjonen, får for første gang en kvinnelig leder, den tyske politikeren og, inntil valget, forsvarsminister Ursula von der Leyen – en av statsminister Merkels nære støttespillere. Det europeiske råd, EUs forsamling av medlemmenes stats- eller regjeringssjefer, skal ledes av Belgias fungerende statsminister Charles Michel, mens EUs utenrikstjeneste skal bli ledet av Spanias fungerende utenriksminister Josep Borrell. Bulgarias tidligere utenriksminister Sergei Stanishev blir den nye lederen for Europaparlamentet, og franske Christine Lagarde – nåværende leder av Det internasjonale pengefondet – skal lede Den europeiske sentralbanken. At kvinner er valgt til å styre to av EUs mest sentrale institusjoner er historisk, ettersom unionen alltid har vært sterkt mannsdominert.

Les mer om EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske rolle i vårt temahefte om sikkerhetspolitisk samarbeid.

Uro i Sudan

Sudan har vært preget av uroligheter siden landets langvarige leder Omar al-Bashir ble avsatt av militæret i april. Siden da har en konflikt mellom militæret – som overtok makten – og den pro-demokratiske protestbevegelsen – som ønsker et sivilt styre – utspilt seg, noe som i løpet av sommeren førte til voldelige masseprotester, drap og et mislykket kuppforsøk. Så sent som i forrige uke ble først fem skoleelever drept under en demonstrasjon mot mat- og drivstoffmangel på mandag, før fire mennesker ble drept i opptogene som fant sted i byen Omdurman på torsdag. Opposisjonsbevegelsen og militæret ble i starten av juli enige om å danne et nytt styringsråd med roterende militært og sivilt lederskap fram til et nyvalg blir avholdt. Søndag 3. august underskrev de to partene en grunnlovserklæring som setter rammene for et slikt overgangsstyre. Her ble det blant annet spesifisert at overgangsregjeringen vil bestå av seks sivile og fem generaler. Nyheten har blitt tatt imot med stor jubel og spontan feiring over hele landet.

Les mer om situasjonen i Sudan her.

En av de tidligere redningsoperasjonene til hjelpeorganisasjonen Sea Watch. Foto: Fabian Melber/Sea-Watch.org

Redningsbåter i retur

I juli ble kapteinen på det tyske redningsskipet Sea-Watch 3 arrestert i Italia etter at hun la skipet til kai i på den italienske øyen Lampedusa, til tross for at italienske myndigheter og havnevesenet hadde sagt nei. Dette skjedde etter at skipet hadde ventet til havs i to uker i påvente av en godkjenning. Det er ikke første gang italienske myndigheter nekter redningsskip å legge til ved italienske havner. Den italienske koalisjonsregjeringen som kom til makten i fjor, har en ambisjon om å nekte alle redningsskip med migranter adgang til landets havner. Regjeringen ønsker ikke lenger å ta imot flyktninger, etter at landet har måttet takle rekordhøye ankomster over Middelhavet siden 2015. Denne politikken har høstet mye kritikk for å bryte med internasjonale lover og traktater som beskytter rettighetene til flyktninger og migranter.

Store protester i Russland

I forbindelse med at opposisjonelle kandidater har blitt nektet å stille til valget til bystyret i Moskva som skal finne sted den 8. september, har det de siste tre ukene vært flere store demonstrasjoner i Russland. Etter at omkring 20 000 mennesker deltok i opptogene som fant sted den 20. juli, bestemte myndighetene seg for å slå hardt tilbake helgen etter. Omkring 1300 mennesker ble arrestert, og denne helgen ble minst 1000 personer pågrepet. Politiets framferd overfor demonstrantene har blitt sterkt kritisert, blant andre av franske og tyske myndigheter, for å krenke ytrings- og forsamlingsfriheten. Den kjente russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj er blant de som er blitt arrestert. Han ble dømt til 30 dagers fengsel for å ha oppfordret til ulovlige demonstrasjoner. I fengsel skal helsetilstanden til Navalnyj har blitt dårlig, og han ble overført til sykehus. Ifølge offisielle uttalelser ble han behandlet for elveblest, men det hersker også mistanke om at opposisjonspolitikeren ble utsatt for et gift-attentat. For de russiske myndighetene er de utstrakte protestene et klart tegn på at mange russere ønsker reelle demokratiske valg og er misfornøyde med den nåværende politiske ledelsen i Moskva.

Publisert: 5. august 2019
Print Friendly, PDF & Email