Opprør og politisk skifte i Bolivia

Etter uker med demonstrasjoner er Evo Morales sitt nesten 14 år lange presidentskap over. Samtidig som demonstrantenes jubelrop ljomer gjennom gatene i La Pas er FN dypt bekymret over situasjonen i landet. Kan feiringen ende i borgerkrig?  

Av Malini Breivega

Pro-Morales demonstrasjon i Argentina. Foto: Flickr/Santiago Sito, CC-BY-NC-ND 2.0

Den 10. november 2019 kunngjorde Morales at han trakk seg som president. Under hans 13 år og ni måneder lange styre har Bolivia opplevd økonomisk vekst og bedre fordeling av godene. Samtidig er rundt 20 prosent av befolkningen underernært, byenes slummer er enorme og barnedødeligheten er den høyeste på kontinentet. I år gikk egentlig Morales sin tredje presidentperiode ut, men en lovendring fra 2017 gjorde det mulig for ham å stille til valg for enda en periode. For befolkningen var Morales sin tid likevel forbi.

Valgfusk og statskupp
Siden presidentvalget den 20. oktober 2019 har landet vært preget av uro og opptøyer. Demonstrantene og opposisjonen beskylte presidenten for valgfusk, mens Morales på sin side mente han vant med tilstrekkelig margin for å unngå enda en valgrunde. I en rapport fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) mener de å ha funnet klare tegn på manipulasjon av valgsystemet. Blant annet informerer OAS om omfattende manipulasjon av datasystemet og anbefaler at deler av valgkommisjonen skiftes ut. Resultatene fra OAS tilsier med andre ord at Morales sin seier i første valgrunde ikke er gyldig, noe opposisjonen, Morales sin hovedutfordrer Carlos Mesa og demonstrantene fort sa seg enig i. I et forsøk på imøtekomme sine motstandere prøvde Morales å utlyse nyvalg, men til ingen nytte. Demonstrasjonene og opptøyene fortsatte og ikke lang tid etter trakk også militæret sin støtte til presidenten. I likhet med i mange andre latinamerikanske land, har militæret en betydelig rolle i landets poltikk. Da landets politisjef oppfordret presidenten til å trekke seg, hadde Morales nesten ingen støttespillere igjen. Da også landets største fagforening fjernet sin støtte til Morales, var den tidligere fagforeningslederes tid som president talt. Etter 21 dager med demonstrasjoner og opptøyer kunngjorde Morales sin avgang i en TV-sendt tale, og reaksjonene lot ikke vente på seg.

Venezuelas president, Nicolas Maduro, fordømte Morales sin avgang og kalte det et statskupp. I en twitter-melding uttrykte den venezuelanske presidenten støtte til Morales som han mener har blitt utsatt for rasisme. Morales var Bolivias første president med urfolkbakgrunn. Han er nemlig fra Aymara-folket og tidligere kakaobonde. En dag senere utalte også Argentinas president, Alberto Feránte, at Morales ble utsatt for statskupp da hærsjefen tvang han til å trekke seg. Sammen med voldelige aksjoner fra sivile og militærets passive rolle hadde Morales, ifølge den argentinske presidenten, ikke noe valg. Støtteerklæringer er også kommet fra Nicaragua og Cuba. Også over Atlanterhavet har Molares støtte, deriblant i Russland som fordømte den bolivianske presidentens avgang og mener at hendelsene følger sammen oppskrift som et statskupp. Moskva har videre uttalt at de mener sitasjonen er dramatisk, og med god grunn.

Arrestordre, eksil og ny president

Tiden etter Morales sin avgang har vært alt annet enn knirkefri. Kun timer etter den tidligere presidentens avgang tok flere hundre av hans tilhengere til gatene i hovedstanden La Paz. Dette utviklet seg fort til demonstrasjoner, og Bolivias hærsjef beordret soldatene å bistå politiet for å dempe gemyttene til Morales sine tilhengere. Samtidig ble det utsendt arrestordre på Morales. Ifølge den avgåtte presidenten er politiet blitt instruert til å arrestere ham, og i tillegg opplyser han at han ble angrepet av «voldelige grupper» i sitt hjem. Arrestordren ble bekreftet av opposisjonslederen, Luis Fernanda Camacho, som via Twitter opplyste at Morales sitt fly var blitt beslaglagt, samt at både politiet og militæret var på jakt etter ham. Landets politigeneral, Yuri Calderón, mener derimot at det hele er «falske nyheter» da det slettes ikke er utsendt noen arrestorde mot Morales. De tidligere arrestordrene mot valgkommisjonens president og visepresident var derimot alt annet enn falske, og de ble begge pågrepet og siktet for fusk i forbindelse med presidentvalget.

I lys av det økende presset og de påståtte truslene om arrestasjon søkte Morales asyl i Mexico, noe han fikk innvilget. Kun to dager etter at den tidligere presidenten trakk seg, landet han trygt i Mexico. Turen til Mexico tok dog lengre tid enn planlagt, da ikke alle landene i regionen ga tillatelse til at det lånte militærflyet kunne passere deres territorium. Trygt plassert på mexicansk jord opplyste Morales at han ikke hadde planer om å oppholde seg lenge i landet, og at han ønsket en snarlig retur til Bolivia. Han uttalte også at han ikke hadde noen planer om å ende sin politiske karriere og at han vil fortsette med politikk så lenge han lever. Anklagene om valgfusk ser dermed ikke ut til å dempe Morales sine politiske ambisjoner.

Bolivias midlertidige president Jeanine Añez. Foto: Av Todo Noticias, CC BY 4.

Tilbake i Bolivia får derimot opposisjonen politisk gjennomslag ved at senator Jeanine Añez ble valgt til midlertidig president. Añez har vært en av Morales sine sterkeste motstandere, og blir sittende som landets øverste leder frem til et nytt presidentvalg er avholdt. I henhold til Bolivias grunnlov skal en midlertidig president skrive ut nyvalg innen 90 dager. Añez følger opp dette og det kommende presidentvalget er satt til den 22. januar 2020. Etter at Añez offisielt ble valgt, omtalte Morales det som «det mest snikete, mest avskyelige kuppet i historien», ifølge nyhetsbyrået AFP. Den tidligere presidenten er ikke mild i sin ordbruk mot Añez og omtaler henne som «en kupp-handlende ytre høyre-senator».

Frykt for borgerkrig

Siden Morales sin avgang har 30 personer blitt drept, og FNs generalsekretær António Guterres var tidlig ute med å uttrykke bekymring for situasjonen i Bolivia. Guterres oppfordret partene til å avstå fra voldsbruk og utvise tilbakeholdenhet, en oppfordring FN ikke var alene om. Ser man på landets historie er bekymringen fra det internasjonale samfunnet berettiget. Bolivia har en lang historie med statskupp, og gatedemonstrasjoner er kjent for å være svært voldelige. Som følge av dette sendte Guterres en personlig utsending for å støtte de nasjonale lederne i tiden etter Morales sin avgang.

Frykten for borgerkrig har riktig nok dempet seg noe siden oktober. FNs generalsekretær uttalte at den senere tids hendelser, og da særlig utskrivingen av nyvalg i 2020, er tegn på en positiv utvikling. Han berømmer de nasjonale myndighetenes politiske vilje til å avslutte krisen, og påpeker at FN er klar til å bistå med støtte om det skulle være nødvendig. Samtidig understreker FN at det fremdeles er mye som må gjøres for å forhindre mer vold. Blant annet påpeker FN at den splittende retorikken må dempes, man må øke samarbeidet mellom de ulike politiske kreftene i landet og bygge opp igjen tilliten og tryggheten blant dem som ble offer for voldshandlingene de siste månedene. Tiden vil vise om den midlertidige regjeringen er i stand til å opprettholde FNs ønsker, eller om feiringen av Morales sin avgang også vil være midlertidig.

 

Publisert 16.12.2019
Print Friendly, PDF & Email