Norsk politipersonell i internasjonale fredsoperasjoner

Norsk politi har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner siden slutten av 80-tallet. Mer enn 1200 nordmenn har utført tjeneste i 35 land over hele verden – under til tider svært risikofylte forhold.

Av Linda Verdal, Forbundssekretær Politiets fellesforbund

Svensk observatør og artikkelforfatteren i Hebron som del av Temporary International Presence in Hebron. Foto: Privat.

FNs første operasjon med sivilt politi (UN Police) fant sted i Namibia i 1989. Her bidro norsk politi med 20 observatører med primæroppgaver knyttet til valgobservasjon samt oppfølging og styrking av det nasjonale politiet. Fra 90-tallet ble internasjonale politistyrker en sentral komponent i FN-oppdrag. For eksempel hadde FN på slutten av 90-tallet rundt 2500 UN Police i Bosnia-Hercegovina og ut på 2000-tallet rundt 4500 i Kosovo. Norge bidro med total 520 politipersonell til disse to operasjonene. De tradisjonelle oppgavene består av å være til stede for å sikre sivilbefolkningen, observere landets lokale politi, veilede og gi opplæring for etablering av nasjonalt politi etter internasjonal standard. UN Police er et bidrag for gjenoppbygging av de sivile prosessene i samfunnet. Mer enn 1200 norske politipersonell har utført tjeneste i 35 land over hele verden, fra Øst-Timor i øst, Balkan i nord, Namibia i sør, og El Salvador og Colombia i vest. I flere av disse landene har normal samfunnsstruktur brutt sammen som følge av krig og konflikter. Tjenesten har til tider vært svært utfordrende, og i flere operasjoner har norsk politi vært bevæpnet for å kunne ivareta egen sikkerhet. Hovedsakelig har norsk deltakelse funnet sted i operasjoner under FNs ledelse, men Norge bidrar også med politipersonell til OSSE og EU, samt til bilaterale prosjekter. Norsk deltakelse besluttes som en del av norsk utenrikspolitikk og finansieres over bistandsbudsjettet.

Noen tidligere bidrag                     

I 2003 var Norge en av nasjonene som ledet etableringen av United Nations Mission in Liberia (UNMIL) og Norge hadde innledningsvis posisjonen som Police Commissioner. Mandatet dreide seg om flerdimensjonal fredsoperasjon der UN Police, sammen med militært personell, skulle trygge situasjonen for landets innbyggere samt etablere et nasjonalt politi etter internasjonal akseptert standard. Norge har også finansiert bygging av sentre for overgrepsutsatte kvinner og barn ved en rekke politistasjoner, samtidig som norske politirådgivere har drevet opplæring innenfor håndtering og etterforskning av seksualisert vold. Rundt 120 norske politipersonell har tjenestegjort i UNMIL, og oppdraget ble avsluttet i 2018.

Norsk politipersonell har gjennom flere år deltatt i Training for Peace-programmet (TfP) som har som målsetting å styrke afrikansk fredsbevarende kapasitet gjennom trening av sivilt politi og sivile eksperter. Siden 1995 har rundt 7000 politi og sivile eksperter fra flere land gjennomgått ulike TfP-kurs. Mange av disse har bidratt i fredsoperasjoner i Afrika, og flere har jobbet i sikkerhetspolitiske institusjoner på det afrikanske kontinent. Norge har også i flere år hatt en politileder utstasjonert i Nairobi som bindeledd til Eastern Africa Standby Force Secretariat.

Fra 2004 til 2012 har norsk politi bidratt med 130 politipersonell i det norsk-afghanske bilaterale prosjektet Norwegian Police Support to the Afghan autorities (NORAF). Norsk politi har gjennomført en rekke utdannelsesprogram for afghansk politi innenfor områder som menneskerettigheter, ledelse, administrasjon og kriminalitetsbekjempelse. Et prioritert område for den norske innsatsen har vært bistand til afghanske myndigheters kamp mot narkotika. Norsk politi bidro også med personell inn i en egen enhet i Kabul for konkret etterforskning av alvorlige narkotikasaker.

Pågående operasjoner

I etterkant av jordskjelvet på Haiti i 2010 har norsk politi bidratt med 46 spesialiserte politirådgivere for å øke det nasjonale politiets kapasitet til å bekjempe seksualforbrytelser. Den første fasen av prosjektet i UN Stabilisation Mission (MINUSTAH) varte fra 2010 til 2014. Målet var å heve grunnivået i Haitis politi og totalt 9 % av politistyrken ble kurset i håndtering av seksualforbrytelse og familievold. I tillegg ble 15 nye politikontor åpnet med øremerking seksualforbrytelser og familievold. Den andre fasen av prosjektet, UN Mission for Justice Support (MINUJUSTH), avsluttes i 2019 og fokuserer på spesialistnivå og den øverste ledelsen i politiet. Prosjektet har påvirket ledelsen i Haitis politi til å opprette en egen spesialisert etterforskningsavdeling for seksualforbrytelser. Deltakere fra hele rettskjeden har vært involvert noe som har medført bedre samhandling mellom politi, påtalemyndighet og dommere.

Den 9. juli 2011 ble Sør-Sudan anerkjent som suveren stat og FN opprettet UN Mission in South Sudan (UNMISS). Fra 2011 og frem til det brøt ut ny borgerkrig i desember 2013, var mandatet kapasitetsbygging herunder mentorering og rådgivning, utdanning og instruksjon. Etter borgerkrigen ble mandatet endret til beskyttelse av sivile, der særlig patruljering i flyktningleirene står sentralt. Fra 2011 frem til i dag har norsk politi bidratt med 106 politipersonell i UNMISS. Norsk politi har for tiden 18 politirådgivere utstasjonert i Sør-Sudan fordelt i områdene Malakal, Bentiu og Juba.

I januar 2016 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon om å opprette UN Mission in Colombia (UNMC). Resolusjonen kom som et resultat av fire år med fredsforhandlinger mellom den colombianske regjeringen og den største geriljagruppen i landet, FARC-EP. FNs mandat var å overvåke våpenhvilen mellom partene og ta imot geriljaens våpen. Misjonen varte fra juni 2016 til september 2017. I løpet av misjonens varighet flyttet FARC-EPs ca. 7000 medlemmer inn i 26 samlingssoner i Colombia og FN mottok nærmere 9000 våpen samt miner, granater og ammunisjon. En ny treårig FN-misjon startet opp i september 2017 der mandatet er å overvåke og stadfeste reintegrering av de tidligere geriljasoldatene samt styrking og ivaretakelse av deres og den øvrige befolkningens sikkerhet i de områder som har vært og er berørt av konflikten. Seks norske politipersonell har så langt deltatt som FN-observatører i den spansktalende misjonen fra januar 2016 frem til i dag.

Den lengstvarende operasjonen for norsk politi er deltakelsen i observatørstyrken TIPH i Hebron (Temporary Imternational Presence in Hebron). TIPH-1 ble etablert for en kortere periode våren 1994 som en følge av massakren i Ibrahimi Mosque/Cave of Machpela hvor en jødisk ekstremist skjøt og drepte 29 palestinere som var samlet til bønn. TIPH-2 ble etablert i 1997 som del av Oslo-avtalen. Norge er en av fem nasjoner som av palestinske selvstyremyndigheter og Israel er gitt i mandat til å observere og rapportere brudd på menneskerettighetene, internasjonal humanitær rett og Hebron-protokollen av 1997. TIPHs mandat er å gi palestinerne en følelse av sikkerhet og trygge forholdene for de palestinske borgene i Hebron. Head of Mission er norsk, enten politimester eller brigader. Norsk politi avgir i dag seks observatører til styrken og 120 observatører fra norsk politi har til nå deltatt i oppdraget.

Risiko – er våre avtaler gode nok?

Flere av politipersonellet har vært eksponert for livstruende og traumatiske opplevelser i krigssoner og krigslignende soner. Andre har fått sin helse truet på grunn av klimatiske utfordringer og alvorlige sykdommer. Enkelte av tjenestestedene har vært svært isolert og avsidesliggende, med de utfordringer det kan medføre. Ingen norske polititjenestemenn eller –kvinner er drept i FN-tjeneste, men flere er påført skade eller sykdom.

Norsk politi i INTOPS-oppdrag har ikke en like god dekning for skader som kan bli påført under utøvelsen av tjenesten som forsvarspersonell. Dette henger sammen med at Forsvaret har lovfestet en dekning for skader under enhver hendelse, mens politiet er dekket gjennom lov om yrkesskader. Lov om yrkesskader er det samme lovverk som gjelder for alle ander yrkesgrupper i Norge uavhengig av risikoen i yrket. I dette lovverket stilles det som vilkår at den skadevoldende hendelse må ha skjedd som en ulykke, det vil si som en ytre, plutselig og uforutsett hendelse. Det er Statens pensjonskasse som er de statsansattes forsikringsselskap, og de har flere ganger gitt uttrykk for at politifolk må tåle mer enn andre yrkesgrupper fordi de er trent til å utføre risikoutsatte oppgaver. Dette er Politiets Fellesforbund uenig i. Vi vil derfor intensivere vårt arbeide for en lovendring slik at norske polititjenestemenn – og kvinner får like god yrkesskadedekning som forsvarspersonell. I tillegg vil vi også vil arbeide for at politipersonell får de samme forutsetningene som Forsvaret i form av en særavtale for politiet som er forankret i Forsvarets INTOPS-særavtale med tilpasninger. Politiets INTOPS-særavtale av 2006, med minimale endringer i 2010, er for lengst utgått på dato.

Seks norske og to canadiske politirådgivere utgjør det spesialiserte polititeamet Sexual and Gender Based Violence (SGBV) på Haiti i dag. Foto: Jarle Bjørke.