Norsk bidrag i Kosovo

I over 20 år har Norge bidratt med 6151 nordmenn til NATOs operasjon i Kosovo. Det var første gang Forsvaret sendte ut en stor avdeling som var trent og utstyrt for kampoperasjoner. Norges deltakelse i KFOR avsluttet den 31. august 2020.

Av: Kathinka Louise Rinvik Bratberg
Oppdatert: Vilde Vetteland Stoa

Major Amir Ahmed og Orlogskaptein Eldar Saur i KFORs hovedkvarter utenfor Pristina i 2017. Foto: KFOR Thorbjørn/Kjosvold Forsvaret

Oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet, ble en stor prøvelse for internasjonalt samarbeid. Vestens «ideologiske seier» under Den kalde krigen innebar en sterk overbevisning om liberale, demokratiske prinsipper. Dessuten åpnet den for en mer ambisiøs håndhevelse av FNs menneskerettighetserklæring, samt en diskusjon om man hadde lov til å gripe inn i stater der grunnleggende menneskerettigheter var satt til side. Minnet om både folkemordet i Rwanda (1994) og folkemordet i Srebrenicia i Bosnia (1995), styrket ønsket om å gripe inn for å avverge liknende hendelser under Kosovo-konflikten.

NATO-operasjon

Den 24. mars 1999 gikk NATO til krig mot Jugoslavia under kodenavnet Operation Allied Force. NATOs angrep var den største militæroperasjonen i Europa siden Den andre verdenskrig, og bestod i hovedsak av flyangrep mot serbiske mål.  Intervensjonen ble iverksatt etter at Serbia hadde angrepet flere sivile mål i Kosovo, som kjempet for selvstendighet fra Serbia.

Dette var første gang NATO angrep en suveren stat med begrunnelse i begrepet humanitær intervensjon. På det meste deltok over 1100 fly og det ble sluppet både bomber og klasebomber på 38 004 flyvninger. I Norge ble beslutningen om norsk deltagelse tatt etter grundig behandling i regjering og Storting, der alle partier stemte for. Norge deltok derfor med F-16 fly i en støttefunksjon, men deltok ikke i selve bombingen. Krigen varte i 78 dager og ble ikke avsluttet før det ble et gjennombrudd i forhandlingene ledet av Russland da Milošević undertegnet en fredsavtale den 10. juni.

Norge har bidratt med blant annet bell-helikoptre til KFOR i Kosovo. Foto: Mariann Dybdahl/ Forsvaret.

KFOR

FNs sikkerhetsråd fulgte opp fredsavtalen undertegnet den 10. juni 1999 med resolusjon 1244 som opprettet FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK) som fortsatt er gjeldende. Likevel er det NATO som i praksis har hatt kommandoen i Kosovo, og allerede den 12. juni 1999 rykket den NATO-ledede internasjonale fredsbevarende styrken KFOR inn i Kosovo. Styrkens opprinnelige mandat var knyttet til å forhindre fornyet fiendtlighet mot den selvstyrte provinsen fra serbiske styrker, og å bidra til å gjenskape sikkerhet i området. KFOR skulle videre demilitarisere geriljastyrken Kosovo Liberation Army (UCA) og støtte det internasjonale humanitære arbeidet. På det meste bestod KFOR av 50 000 soldater fra 30 forskjellige land.

Norsk bidrag

Kosovo var første gang Forsvaret sendte ut en stor avdeling som var trent og utstyrt for kampoperasjoner, og kan derfor sies å markere skillet mellom mobiliseringsforsvaret og det moderne innsatsforsvaret. I all hemmelighet deltok norske spesialstyrker fra Hærens jegerkommando fra KFORs oppstart i juni 1999, blant annet for å sikre flyplassen ved hovedstaden Pristina, for å klargjøre innsetting av hovedstyrken. Dette var første gang Norge bidro med spesialsoldater i en internasjonal operasjon.

Fra den 1. september 1999 deltok Norge offisielt med en mekanisert infanteribataljon (Telemark bataljon) med over 900 soldater og oberstløytnant Robert Mood som bataljonssjef. Dette var det første internasjonale oppdraget til en samlet Telemark bataljon, og det var også den største styrken Norge hadde sendt til utlandet siden Tysklandsbrigaden. Med hovedkvarter utenfor Pristina hadde de norske styrkene ansvar for sikkerheten i tre kommuner. Den norske bataljonen var del av den britisk-ledende brigaden.

Video med bilder fra norske styrker i KFOR. Kilde: Forsvarets historiske filmarkiv.

I perioden april-oktober 2001 var nordmannen generalløytnant Thorstein Skiaker KFORs styrkesjef. Norge stilte i denne perioden med en rekke spesialiserte støttefunksjoner til hovedkvarteret. Fra infanteribataljonen ble det skilt ut og stilt en reservestyrke på ca. 200 soldater. Dette var Task Force Viking som fungerte som et instrument for sjefen i KFOR. Samlet norsk styrkebidrag i denne perioden lå på ca. 1400 soldater. Luftforsvaret bidro med helikopterstyrker i KFOR i 2001, og fra 2004 til 2005. 

Norske soldater var sentrale i harde kamper utenfor den serbiskdominerte byen Caglavica, sør for Pristina, i mars 2004. I kamper mot en kosovoalbansk folkemengde på ca. 10 000, ble et titalls nordmenn såret i nærkamp, eller av gjenstander som ble kastet mot dem. Minst en kosovoalbaner mistet livet. Etter at Norge trakk sine siste avdelinger ut i 2005, har Forsvaret stilt stabspersonell til KFORs disposisjon, og to norske offiserer har vøt stasjonert ved KFORs hovedkvarter. Norges deltakelse i KFOR ble avsluttet den 31. august 2020.

Les mer om Kosovo-krigen og dagens situasjon.

Publisert: 11. september 2019
Oppdatert: 3. september 2020
Print Friendly, PDF & Email