Norge leder NATO til sjøs

Norge er kanskje et lite land, men en stor sjøfartsnasjon. Dette gjenspeiles ofte i Norges internasjonale bidrag, og per mars 2020 har Norge faktisk kommandoen over halvparten av NATOs stående marinestyrker.

Av Malini Breivega

KNM Otto Sverdrup, Flagship SNMG1, i Skagen 20. januar 2020. Foto: Jakob Østheim/Forsvaret

Med Norges langstrakte kystlinje og tilhørende havområder, har sjøforsvar alltid vært en bærebjelke i det norske forsvaret. Som maritim og arktisk nasjon har Norge globale maritime interesser. At Norge på nåværende tidspunkt er en tungvekter i den marine kommandoen i NATO er på mange måte en rolle som faller Norge naturlig. Nordmenn lever på, av og ved havet – og et sterkt sjøforsvar og påfølgende deltagelse i NATO er derfor høyst sentralt for å kunne beskytte nasjonens maritime interesser og forpliktelser.

Den 9. desember 2019 overtok flaggkommandør Yngve Skoglund kommandoen over Standing Nato Maritime Group One (SNMG1). Etter et år med amerikansk ledelse overtok Norge kommandoen med norske KNM Otto Sverdrup som flaggskip. Om bord på flaggskipet skal Skoglund og hans stab lede fregattstyrken, og først og fremst vil de ferdes i Nord-Europa og Østersjøen.

Men den norske NATO-dominansen skulle ikke stoppe der. Den 15. januar i år tok kommandørkapteinen Hennig Knudsen-Hauge over ledelsen for Standing Nato Mine Countermeasures Group One (SNMCMG1). Knudsen-Hauge får derimot ikke med seg et norsk flaggskip, og vil lede styrken fra et tysk fartøy. Om bord på det tyske fartøyet har han dog med seg en norsk stab, og hovedoppgaven vil være å lede styrken på vegne av sjefen for Allied Maritime Command.

I første halvdel av 2020 er det dermed norsk ledelse i to av de fire stående marinestyrkene til NATO. Knudsen-Hauge har selv uttalt til Forsvaret Forum at han ser på dette som en styrke, da begge styrkesjefene kjenner hverandre godt.

Fregattstyrken
Styrken er en del av NATO Responce Force og er et veldig viktig verktøy for rask innsats og responstid når det oppstår kriser. NATOs stående maritime styrker består av fire styrker: to fregatt- og destroyerstyrker og to mineryddestyrker. Norge har kommandoen for én fregattstyrke og én mineryddestyrke.

SNMG1, som er én av de to fregatt- og destroyerstyrkene til NATO, ble etablert i 1968 – da under navnet Standing Naval Force Atlantic. Først i 2005 fikk SNMG1 sitt nåværende navn. I tillegg til å delta i operasjoner, skal styrken bidra med tilstedeværelse og situasjonsforståelse. En bærebjelke i styrkens oppdrag er at den skal kunne håndtere hendelser i krig, krise og fred på kort varsel. SNMG1 er dermed en viktig del av NATOs generelle beredskap. I tillegg skal styrken vise NATO-medlemmenes evne til samarbeid, og styrkens oppdrag er dermed å fremme partnerskap mellom alliansens medlemmer. Styrken ledes av styrkesjefen, nå norske Yngve Skoglund, som igjen er underlagt Supreme Allied Commander Europe (SACEUR). Den daglige driften er dog delegert til NATOs maritime kommando i Northwood, Storbritannia.

At Norge har tatt over kommandoen for nettopp SNMG1 er ikke overraskende. Siden opprettelsen av styrken har Norge jevnlig deltatt, og ledet styrken i både 2013, 2014 og 2017. Utviklingen med norsk styre nå i 2020 stiller seg dermed i rekken av viktige norske bidrag.

KNM Otto Sverdrup. Foto: Emil Wenaas Larsen/Forsvaret

Mineryddestyrken
Norge har lenge engasjert seg i minerydding ettersom miner utgjør fremdeles en trussel i maritim krigføring. Som følge av dette har NATO to stående mineryddestyrker, hvorav SNMCMG1 er en av disse. Styrken er multinasjonal og deltar på en rekke oppdrag over hele verden. NATOs stående mineryddestyrker ble opprettet i 1973, og gikk da under navnet Standing Naval Force Channel. Opprettelsen, og ikke minst opprettholdelsen, av styrken har anerkjent hvor viktig det er å beskytte sjøen for miner – særlig med tanke på hvor strategisk sjøveien kan være i ulike tilspissede situasjoner. Som følge av de to verdenskrigene var det under opprettelsen i 1973 store mengder miner og ammunisjon i NATOs farvann. Men miner utgjør fremdeles en trussel, og flere stater har kapasitet til å legge ut sjøminer. Dette er en effektiv måte å stenge sjøveier, havner og kanaler.

NATOs mineryddestyrke fjerner jevnlig sjøminer fra tidligere konflikter og bidrar dermed til å redusere minefaren for sine allierte. I Østersjøen og i vestlige sjøområder ble det lagt ut rundt 165 000 miner under de to verdenskrigene. Bare i Oslofjorden ligger det mer enn 1500 miner fra verdenskrigene, og i februar og mars ble det gjennomført både fellesoperasjoner og lokaliseringsarbeid i Oslofjorden. Men NATOs mineryddestyrker fjerner også miner på generell humanitær- og miljømessig basis. I så måte skal mineryddegruppen kunne gjennomføre alt fra humanitære oppdrag til oppdrag med høy intensitet. I liket med SNMG1 skal minerydderne kunne bli respondere raskt, og er dermed også et viktig bidrag i NATOs generelle sjømilitære kapasitet. I tillegg til minerydding patruljerer også styrken Nord-Europa for å vise tilstedeværelse, de overvåker skipstrafikken og gir NATO en styrket situasjonsforståelse av hva som forgår i havner og på havet generelt. I likhet med SNMG1 er styrken underlagt SACEUR, og den daglige driften ledes fra Northwood.

Siden 1984 har Norge vært en viktig bidragsyter for NATOs stående mineryddestyrker. At Norge nå har kommandoen for SNMCMG1 er ikke overraskende om man ser på den lange rekken norske bidrag. Norge ledet styrken fra 1998-1999, 2004-2005, i 2012 og i 2014. I tillegg til å ha kommandoen over SNMCMG1 og bidra med norsk stab, deltar også norske styrker med minesveiperen KNM Rauma.

KNM Rauma. Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad/Forsvaret
Publisert: 30. mars 2020
Print Friendly, PDF & Email