Norge kjemper om en plass i Sikkerhetsrådet

Kampen om en plass i FNs sikkerhetsråd for toårsperioden 2021-2022 er for fullt i gang, og Norge er med i den tøffe valgkampen for å sikre seg en av de eksklusive plassene. 

Av Vilde Wetteland Stoa

Alle FNs medlemsland kan stille til valg til de ti plassene i Sikkerhetsrådet som går på omgang. Fem av plassene velges hvert år, slik at alle ikke-faste medlemmer sitter i to år. Ved at ikke alle medlemmene skiftes ut samtidig bevarer Sikkerhetsrådet noe kontinuitet. Det er FNs generalforsamling som velger medlemmene til Sikkerhetsrådet gjennom hemmelig valg. I Generalforsamlingen teller hver stats stemme like mye, noe som betyr at miniputtstater som Monaco og stillehavsrepublikken Tuvalu er like viktige som Kina og USA.

De fem plassene som er på valg i perioden 2021-2022 er som alltid fordelt på ulike regioner. Afrikanske land konkurrer om én plass, Latin-Amerika om en annen, Asia og stillehavsregionen om en tredje, mens de to siste plassene går til gruppen "Vest-Europa og andre". Norge, Canada og Irland konkurrerer om de to plassene i den siste kategorien. Generalforsamlingen avgjør valget i juni 2020. Det er flere år siden det ble klart at Norge ønsket i sikre seg en av plassene i denne tidsperioden. Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere: 1949-50, 1963-64, 1979-80 og 2001-02. Perioden som kommer markerer med andre ord 20 år siden sist vi satt i Sikkerhetsrådet, noe som tydelig styrker iveren for å være med i denne omgangen.

Hvor viktig er Sikkerhetsrådet?

Foto: Ivan Brody

Det stilles ofte spørsmål om hvor mye makt FN og Sikkerhetsrådet egentlig har, særlig i en tid der Sikkerhetsrådet er dypt splittet. I dag trekkes paralleller til Den kalde krigen, og vi ser igjen at stormaktene ikke klarer å samle seg om felles løsninger. Særlig er Sikkerhetsrådet handlingslammet i flere av dagens blodige konflikter, noe borgerkrigene i Syria og Jemen er tydelige eksempler på. Som FN for øvrig er ikke Sikkerhetsrådet mer enn summen av medlemslandene som utgjør rådet til enhver tid. Videre stiller som kjent ikke alle medlemmene likt. For at en resolusjon skal gå gjennom i Sikkerhetsrådet kreves det ni positive stemmer, i tillegg til at ingen av de fem faste medlemmene – Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA – stemmer imot. Til tross for at de faste medlemslandene tar mye av Sikkerhetsrådets oppmerksomhet, og har en ekstra gulrot med vetoretten, så har helt klart de rullerende medlemmene innflytelse, med mulighet til å sette dagsorden og påvirke ut fra egne interesser og verdier.

FN er i gang med omfattende reformarbeid initiert av generalsekretær António Guterres. Reformarbeidet vil også påvirke Sikkerhetsrådet, og Norge har vært en av pådriverne for slik reform. Blant annet har Norge, sammen med 26 andre land, fremmet forslag om at Sikkerhetsrådets medlemmer skal forplikte seg til ikke å stemme mot resolusjoner som omhandler å forebygge eller stanse forbrytelser mot menneskeheten. Dette forslaget har nettopp til hensikt å forhindre at stormaktenes egeninteresser ødelegger for FNs arbeid med å sikre internasjonal fred. Sikkerhetsrådet er i dag i stor grad splittet mellom Russland og Kina på den ene siden, som mener statssuverenitetsprinsippet skal gjelde uansett, og de vestlige landene på den andre siden, som mener statssuverenitetsprinsippet er betinget; dersom myndighetene i et land ikke evner eller ønsker å beskytte egen befolkning, er det internasjonale samfunnet pliktig til å hjelpe. Særlig etter at FN ga mandat til NATO-operasjonen i Libya i 2011, under flagget Responsibility to Protect (R2P) – ansvar for å beskytte sivilbefolkningen – så har Kina og Russland gjentatte ganger lagt ned veto ved forslag om konfliktløsning, slik de for eksempel har gjort i Syria. De beskylder Vesten for å bruke R2P som påskudd for å blande seg inn i konflikter med den hensikt å få til regimeendring, blant annet gjennom overskridelse av mandatet i Libya.

Det man altså er uenige om i Sikkerhetsrådet er de internasjonale kjørereglene, og hvorvidt statssuverenitet skal vike for å skape fred og beskyttelse av sivilbefolkning. Hvis man får til reformering kan resultatet være et Sikkerhetsråd som er langt mer effektivt på å håndtere verdens kriger og kriser. I en tid med store uenigheter stormaktene imellom er det imidlertid tvilsomt at disse reformene vil få gjennomslag.

Hvorfor ønsker Norge en plass?

Norge er engasjert i mye av FNs arbeid, blant annen innenfor bistand, helse, menneskerettigheter og fredsarbeid. Norge har et særlig fokus på kvinners rettigheter, herunder arbeidet for at kvinner skal delta i beslutningsprosesser og fredsforhandlinger, samt forhindre seksualisert vold i krig og konflikt. I tillegg er Norge en sterk pådriver for gjennomføring av FNs bærekraftsmål. I følge den norske regjeringen er det tre hovedgrunner til at Norge ønsker en plass i Sikkerhetsrådet.

For det første ønsker Norge å fremme FN, folkeretten, og den multilaterale verdensorden som styrker Norges sikkerhet og suverenitet. Folkeretten er særlig viktig for sikkerheten til Norge og andre småstater. I en verden uten overordnet myndighet er det vanskelig for småstater å hevde sin rett internasjonalt. Småstater er derfor svært tjent med en verdensorden basert på folkerett, fredlig konfliktløsning og internasjonalt samarbeid. Dette forhindrer at land med mye økonomiske og militære ressurser får viljen sin gjennom bruk av makt. Særlig har Havretten hatt stor betydning for Norge. Med reglene utarbeidet i FNs Havrettskonvensjon har Norge fått råderett over havområder som stormakter har vært interessert i å ha eierskap over, og som det hadde vært vanskelig for en småstat som Norge å få tilgang til utenfor FNs regelverk.

For det andre ønsker Norge en plass i Sikkerhetsrådet for å bidra til å løse kriger og konflikter, blant annet for å bevare norske investeringer i bærekraftig utvikling og redusere behovet for humanitær bistand. Norge er internasjonalt anerkjent som en fredsnasjon og konfliktmegler, og har bred erfaring med fredsarbeid, som strekker seg fra Filippinene til Colombia og Midtøsten.

Den tredje grunnen til at Norge ønsker en plass i Sikkerhetsrådet er i følge regjeringen for å vise ansvar og styrke relasjoner med andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet. Norge vil sikre en nordisk stemme i Sikkerhetsrådet og fremme nordiske verdier i Sikkerhetsrådets arbeid. De nordiske landene har en avtale som gjør at de bare kan prøve seg på en plass i Sikkerhetsrådet hvert 20 år, nettopp for å samarbeide om nordisk plass i rådet og støtte hverandre kandidaturer.

Foto: Frode Overland Andersen/UD

Vil Norge få en plass?

Norge konkurrerer mot Irland og Canada om de to ledige plassene, og her er det ingen soleklare favoritter. Likevel trekkes Irland som regel frem som Norges hardeste konkurrent. Irland er ikke medlem av NATO, og blir derfor ansett som mer nøytral enn Norge og Canada. Irland får i tillegg ofte støtte fra andre katolske land, og signaliserte for hele ti år siden at de ønsket en plass i Sikkerhetsrådet. Norge har likevel noen viktige fordeler. Vi bruker hele 1.11 % bruttonasjonalinntekt på bistand, langt mer enn målsettingen til FN, og er i så måte en stormakt når det kommer til bistand. Norge er som nevnt anerkjent som en fredsnasjon, og forrige gang vi var medlem i Sikkerhetsrådet spilte vi en aktiv rolle på Afrikas Horn.

Samtidig deltar Norge i liten grad i FNs fredsbevarende styrker, noe forsker John Karlsrud ved NUPI peker på som et problem. Norge bidrar i perioder med et transportfly i Mali, samt logistikk knyttet til flybasen der. I tillegg har Norge offiserer ved flere av FNs operasjoner rundt om i verden, men ifølge NUPI-forskeren regnes ikke dette som formelle styrkebidrag. De to neste årene med valgkamp blir derfor svært viktige for Norge. Det er skarp konkurranse med hestehandler og hemmelige møter, hvor en haug med lobbyister og diplomater jobber på spreng for å senke støtte. Vestlige land bestemmer seg ofte tidlig for hvem de vil stemme på, men holder kortene tett til brystet. Norges valgkamp retter seg i stor grad mot afrikanske land og øystater. De sitter på om lag halvparten av stemmene, og venter som regel lengst med å ta beslutninger. Det er blitt oppnevnt et team på fem personer, som skal lede den norske Sikkerhetsrådskampanjen, og dersom vi skulle mislykkes vil neste mulighet først være i 2041.

 

Print Friendly, PDF & Email