Nord-Makedonia blir NATOs 30. medlemsland

Den 27. mars 2020 kunne NATO ønske Nord-Makedonia velkommen som medlemsstat. Fra 12 stater ved grunnleggelsen i 1949, har NATO nå vokst til en allianse med 30. medlemsland.

Av Hannah Raake

Generalsekretær Jens Stoltenberg og Nord-Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov viser fram den underskrevne tiltredelsesprotokollen. Foto: NATO (CC BY-NC-ND 2.0).

Nord-Makedonias NATO-medlemskap var lenge umulig på grunn av en 27 år lang navnekonflikt med nabolandet, og NATO-medlemmet, Hellas. Navnestriden oppsto i kjølvannet av at Nord-Makedonia, og flere av de tidligere jugoslaviske republikkene, erklærte seg selvstendig i 1991. Nord-Makedonia valgte da opprinnelig navnet Republikken Makedonia.

Navnestriden

At nabolandet valgte navnet Makedonia, fikk stor motstand i Hellas. Hellas sin største region, som også er blant de mest folkerike, heter nemlig også Makedonia. Denne regionen har en sentral plass i gresk historie, ettersom dette er området Aleksander den store hersket over da det makedonske kongedømmet var et av verdens største riker. I tillegg fryktet Hellas at navnevalget kunne gi Nord-Makedonia indirekte krav på den greske provinsen. Hellas mente derfor at den tidligere jugoslaviske republikkens måtte velge et navn som var mer tydelig forskjellig fra navnet til denne historisk viktige greske provinsen. Ettersom alle NATO-avgjørelser tas i konsensus, kunne Hellas blokkere nord-makedonsk medlemskap mens navnestriden pågikk.

Etter årevis med forhandlinger, ble den greske og makedonske regjeringen enige om en navneendring i juni 2018. Den tidligere jugoslaviske republikken skulle få kalle seg Republikken Nord-Makedonia. Makedonere støttet navneendringen i en folkeavstemning i september 2018, og det makedonske parlamentet godkjente forslaget. I slutten av januar 2019 godkjente også det greske parlamentet navneendringen. Den årelange konflikten fikk dermed en sluttstrek. Som en del av avtalen, gikk Hellas med på å støtte Nord-Makedonias søknad om medlemskap i både NATO og EU, der Hellas har blokkert Makedonias medlemskapsønsker.

Betydning av medlemskapet

Generalsekretær Jens Stoltenberg og Nord-Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov. Foto: NATO (CC BY-NC-ND 2.0).

For NATO har utvidelsen av alliansen til Balkan vært en langvarig prioriteringer. Dette skal være med å sikre fred og stabilitet i en region som for kun 20 år siden var gjennom flere blodige borgerkriger. Nord-Makedonias utenriksminister, Nikola Dimitrov, har selv uttalt at NATO-medlemskap er viktig nettopp fordi det er med på å øke stabiliteten i en region som har vært preget av stor usikkerhet.

Russlands president Vladimir Putin mener på sin side at denne prosessen er svært destabiliserende. I stadig økende grad mener presidenten at NATO spiser seg inn i det Putin definerer som Russlands interessesfære. Fra før har tre tidligere jugoslaviske stater blitt medlem av NATO, nemlig Slovenia, Kroatia og Montenegro. I tillegg har både Albania, Bulgaria og Romania også blitt NATO-medlemmer på 2000-tallet . I 2016 anklaget Montenegro to russiske militære etterretningsagenter for å ha forsøkt å få i gang et kupp for å forhindre at Montenegro skulle slutte seg til seg alliansen. Også under folkeavstemning om navnebytte i Makedonia i fjor høst, hevdes det at Russland forsøkte å påvirke resultatet gjennom en hemmelig påvirkningskampanje.

Nord-Makedonia undertegnet tiltredelsesprotokollen i begynnelsen av februar 2019. Siden da har landet hatt en plass rundt bordet ved NATOs hovedkvarter i Brussel. Medlemskapet ble likevel ikke offisielt før alle medlemslandene hadde godkjent innmeldingen. Nord-Makedonia ble derfor ikke offisielt NATOs 30. medlem før den 27. mars 2020.

Publisert: 12. februar 2019
Oppdatert: 16. desember 2020
Print Friendly, PDF & Email