Nord-Makedonia blir NATOs 30. medlemsland

Nord-Makedonia blir NATOs 30. medlemsland

NATO vil snart kunne ønske sitt 30. medlem velkommen, etter at Makedonia undertegnet en medlemskapsavtale med NATO den 6. februar 2019.

Av Hannah Raake

Generalsekretær Jens Stoltenberg og Nord-Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov viser fram den underskrevne tiltredelsesprotokollen. Foto: NATO.

Makedonias NATO-medlemskap har fram til nå vært umulig på grunn av en 27 år lang navnekonflikt med nabolandet, og NATO-medlemmet, Hellas. Navnestriden oppsto i kjølvannet av at Makedonia, og flere av de tidligere jugoslavske republikkene, erklærte seg selvstendig i 1991. Makedonia valgte da navnet Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, forkortet FYROM. Navnevalget fikk stor motstand i Hellas, hvor den største og meste folkerike regionen også heter Makedonia. Denne regionen har en sentral plass i gresk historie, ettersom dette er området Aleksander den store hersket over på en tid da det makedonske kongedømmet var et av verdens største riker. I tillegg fryktet Hellas at navnevalget kunne gi Makedonia indirekte krav på denne nordlige greske provinsen. Hellas mente derfor at den tidligere jugoslaviske republikkens måtte velge et navn som var mer tydelig forskjellig fra navnet til denne historisk viktige greske provinsen.

Ettersom alle NATO-avgjørelser tas i konsensus, har Hellas kunnet blokkere makedonsk medlemskap mens navnestriden pågikk. Etter årevis med forhandlinger, ble den greske og makedonske regjeringen enige i juni 2018 om at den tidligere jugoslaviske republikken skulle få kalle seg Republikken Nord-Makedonia. Makedonere støttet navneendringen i en folkeavstemning i september 2018, og det makedonske parlamentet har godkjent forslaget. I slutten av januar i år godkjente det greske parlamentet navneendringen, og den årelange konflikten fikk dermed en sluttstrek. Som en del av avtalen, har Hellas gått med på å støtte Nord-Makedonias søknad om medlemskap i både NATO og EU, der Hellas har blokkert Makedonias medlemskapsønsker.

Betydning av medlemskapet

For NATO har utvidelsen av alliansen til Balkan vært viktig for å sikre fred og stabilitet i en region som for kun 20 år

Generalsekretær Jens Stoltenberg og Nord-Makedonias utenriksminister Nikola Dimitrov. Foto: NATO.

siden var gjennom flere blodige borgerkriger. Nord-Makedonias utenriksminister, Nikola Dimitrov, har uttalt at NATO-medlemskap er viktig for landet, nettopp fordi det er med på å øke stabiliteten i en region som har vært preget av stor usikkerhet.

Russlands president Vladimir Putin mener på sin side at denne prosessen er svært destabiliserende fordi NATO i økende grad spiser seg inn i området som Putin definerer som Russlands interessesfære. Fra før har tre tidligere jugoslaviske stater blitt medlem av NATO, nemlig Slovenia, Kroatia og Montenegro, i tillegg til andre land i området som Albania, Bulgaria og Romania. I 2016 anklaget Montenegro to russiske militære etterretningsagenter for å ha forsøkt å få i gang et kupp for å forhindre at Montenegro skulle slutte seg til seg alliansen. Også under folkeavstemning om navnebytte i Makedonia i fjor høst, hevdes det at Russland forsøkte å påvirke resultatet gjennom en hemmelig påvirkningskampanje.

Veien videre

Etter at Makedonia undertegnet tiltredelsesprotokollen i begynnelsen av februar 2019, blir landet umiddelbart invitert til å sitte rundt bordet ved NATOs hovedkvarter i Brussel. Medlemskapet blir likevel ikke offisielt før alle medlemslandene har godkjent innmeldingen. Da Montenegro ble tatt opp som medlem av NATO i 2017, tok denne prosessen ett år. Vi kan derfor forvente at Nord-Makedonia offisielt blir NATOs 30. medlem først i starten av 2020.

Publisert: 12. februar 2019
Print Friendly, PDF & Email