Nord-Korea – hva skjer?

Det har vært et omtumlende år på den koreanske halvøya. I fjor høst var ordkrigen med USA på sitt hardeste. I sine tradisjonelle, velregisserte og dramatiske nyhetsopplesninger lovet Kim Jong Uns regime død og fordervelse over Vesten og i særdeleshet USA. USAs fargerike president Donald Trump slo på sin side hardt tilbake på Twitter, der «the rocket man» fikk så hatten passet. Verden holdt pusten – sto vi på randen av en atomkrig?

Av Monica K. Mattsson Kämpe

Heldigvis er faren langt mindre nå, et års tid senere. I juni fant toppmøtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump sted i Singapore. På forhånd hadde også Nord-Korea toppmøte med Sør-Korea, og ikke mindre enn tre møter med Kina. Toppmøtet i Singapore munnet ut i signeringen av en avtale om å arbeide for full, nordkoreansk atomnedrustning, i bytte mot diplomatiske relasjoner og opphevelse av sanksjonene mot landet. Ekspertene strides imidlertid om hva som egentlig kommer ut av avtalen, i form av mer konkrete tiltak.

USAs president Donald Trump møtte Nord-Koreas president Kim Jung-un til samtaler i Singapore. Foto: Scanpix.

Nedrusting?

Mens president Trump nå tidvis skryter uhemmet av sin nordkoreanske motpart, kan det se ut til at det er utenriksminister Mike Pompeo som har fått oppgaven med å stille de harde kravene. Han har presisert at sanksjonene mot landet ikke vil bli hevet før en fullstendig atomnedrusting har funnet sted, og har også antydet at han forventer en betydelig framgang innen 2020. Pompeo har hatt flere møter med sin nordkoreanske motpart, utenriksminister Ri Yong-ho, gjennom våren og sommeren. Lenge så det ut til at Nord-Korea hadde startet arbeidet med å avvikle anleggene for atomvåpenproduksjon og testing av langdistanseraketter, men i følge en konfidensiell FN-rapport som nyhetsbyrået Reuters fikk tilgang til i begynnelsen av august, er ikke det tilfelle. I den 149 sider lange rapporten til FNs Nord-Korea-komité heter det at «Nord-Korea har ikke avsluttet sitt atom- og missilprogram og motsetter seg fortsatt Sikkerhetsrådets resolusjoner gjennom en kraftig økning i ulovlig overføring av petroleumsprodukter fra skip til skip, samt gjennom overføring av kull til sjøs i 2018». Det vil si at ikke bare er atomvåpenprogrammet fortsatt i drift, de har også funnet måter å omgå FNs mange sanksjoner på.

Sanksjonsregimet

Et samlet FNs sikkerhetsråd står bak en lang rekke sanksjoner mot Nord-Korea, bl.a. omfattende restriksjoner på oljeimport til landet, samt handel med ulike mineraler og metaller. Den tredje – og tøffeste – runden med sanksjoner ble vedtatt av Sikkerhetsrådet så sent som desember i fjor. Hensikten er å presse Kim Jong-un til å oppgi atomprogrammet han har utviklet siden slutten på Den kalde krigen. Allerede i 2005 annonserte landet at de var i besittelse av atomvåpen, og året etter ble den første prøvesprengningen foretatt. Siden har programmet med å utvikle atomvåpen, kombinert med leveringskapasitet i form av langdistanseraketter, videreutviklet seg. Selv om verdenssamfunnet står samlet bak sanksjonsregimet, er det allikevel utfordringer. I februar i år rapporterte FN at Nord-Korea hadde betydelige eksportinntekter gjennom salg av bl.a. kull og stål. For tiden er 49 skip og selskaper svartelistet av FN for brudd på sanksjonene. I følge amerikansk etterretning er det også tegn som tyder på at store aktører som Russland og Kina bryter sanksjonene gjennom samarbeid med Nord-Korea, og bruk av nordkoreanske arbeidsstyrker. Nord-Korea på sin side kritiserer USA og verdenssamfunnet for å opprettholde sanksjonene, siden de selv hevder å ha satt i gang en rekke tiltak for å oppfylle avtalen som ble inngått på toppmøtet i juli.

Nordkoreansk våpeneksport

Nord-Korea skal også ha utviklet et omfattende samarbeide med det krigsherjede Syria, og har blant annet hatt eksperter på kjemiske våpen inne i landet. FN har fått tips fra et ikke-identifisert medlemsland om at nordkoreanske spesialister skal ha arbeidet på syriske anlegg også etter 2016, men dette benektes av det syriske regimet. Et annet tips går ut på at Nord-Korea skal ha eksportert ballistiske raketter, granatkastere, andre konvensjonelle våpen og bakke-til-luft raketter til Myanmar. Også dette benektes av landets myndigheter. I tillegg skal det ha vært forsøkt å selge våpen til Houthi-opprørerne i Jemen-konflikten, i følge FN-rapporter.

Militærøvelser innstilt

På amerikansk side var det viktig å gi noe tilbake for at Nord-Korea skulle avslutte sitt atomvåpen-program. USA er en betydelig militær aktør i regionen, med Sør-Korea og Japan som to av sine nærmeste allierte. Rundt 28 500 amerikanske soldater er stasjonert i Sør-Korea. To dager etter toppmøtet kom beskjeden om at USA innstiller alle store fellesøvelser med Sør-Korea på ubestemt tid. Begrunnelsen var økonomiske hensyn, men det er vel liten tvil om at dette også var et uttrykk for goodwill overfor Nord-Korea, som i en årrekke har protestert på disse øvelsene. Den største øvelsen, ved navn Ulchi Freedom Guardian, skulle vært holdt i august, men er nå kansellert. I 2017 involverte den tilsvarende øvelsen rundt 50 000 sørkoreanske soldater, samt ca 17 500 amerikanske. Hovedscenarioet for øvelsen i fjor var forsvar mot et angrep fra Nord-Korea.

Soldatlevninger

En annen, konkret effekt av toppmøtet er at arbeidet med å hente hjem levningene av amerikanske soldater som mistet livet i Korea-krigen gjenopptas. Koreakrigen på begynnelsen av 50-tallet var en blodig krig. Totalt mistet mellom to og tre millioner mennesker livet i løpet av de tre krigsårene. Også for amerikanerne medførte krigen betydelige tap. Rundt 33 000 amerikanske soldater ble drept. Av disse er fortsatt rundt 5 300 savnet. Det har vært gjort forsøk på å lokalisere levningene, og mellom 1996 og 2005 var det igangsatt et prosjekt der amerikanske spesialister klarte å finne levningene av rundt 220 soldater. Siden da har man arbeidet for å fraktet disse hjem, slik at familiene skal kunne få en grav å gå til. Dette var også et spørsmål som ble diskutert på toppmøtet mellom Trump og Kim Jong-un i juni. Og her ser man konkrete resultater. I slutten av juli ble de første 55 sendt ut av Nord-Korea. Tidligere i juli ble det også annonsert at man var blitt enige om å gjenoppta letearbeidet etter de savnede som fortsatt ikke er lokalisert.

Fredsavtale mellom Nord- og Sør-Korea?

Selv om krigshandlingene opphørte i 1953, ble det aldri noen formell fredsavtale etter Koreakrigen. Teknisk sett er det fortsatt kun en våpenhvileavtale som bevarer freden mellom de to nabolandene. De olympiske leker i PyeongChang var et viktig vendepunkt. Troppene fra de to landene gikk sammen inn på stadion, bærende på flagg som symboliserte det gjenforente Korea. Siden har det vært flere møter, og de to statslederne er enige om å arbeide for å få til en fredsavtale. Det siste i rekken er et møte på generalsnivå, som ble innledet i slutten av juli. I skrivende stund er ingen endelig avtale blitt lagt på bordet, men mye kan skje utover høsten. Det er imidlertid viktig å merke seg at selv om man skulle få på plass en fredsavtale, er veien fortsatt lang til en gjenforening av de to landene. Til det er økonomi, ideologi og styresett altfor forskjellige. Men begge parter er også svært bevisst på at de er ett felles folk på Korea-halvøya, og det har vært mye fokus på løsninger for å få gjenforent familier som har måttet leve adskilt helt siden den rystende borgerkrigen for mer enn 65 år siden.

Veien videre?

Tross alle skjær i sjøen må man kunne slå fast at toppmøtet mellom USA og Nord-Korea i juni var en viktig start. Det er i det minste opprettet en dialog, og verden puster langt lettere nå enn på samme tid i fjor. Samtidig gjenstår mye før man kan snakke om noen betydelig endring i status quo. Nord-Korea må avvikle sitt atomvåpenprogram, men vil neppe gjøre det uten betydelige innrømmelser i gjengjeld. Kanskje vil man ytterligere redusere det amerikanske nærværet i området, noe som vil kunne medføre uro hos bl.a. Japan og Sør-Korea, som gjerne vil ha en balanserende makt mot den kinesiske stormakten. Kanskje kan man se for seg en atomvåpenfri, koreansk halvøy, men det betyr til gjengjeld at de eneste atomvåpnene i området er kinesiske. Ingen stormakter støtter Nord-Koreas ønske om å være en atommakt. Sørøst-Asia er et område som med sin vareproduksjon, sin betydelige befolkningsstørrelse og sin raskt voksende økonomi vil være et strategisk interessant fokusområde for verdenssamfunnet i all overskuelig fremtid. Alle parter vil være tjent med fred og fordragelighet, men som alltid er stormaktsinteresser og regional balanse elementer som spiller inn på den videre utviklingen.

 

Publisert: 23. august 2018.