Nobels fredspris 2020: Verdens matvareprogram

Den 9. oktober ble det klart at Nobels fredspris for 2020 går til Verdens matvareprogram. Dette er verdens største humanitære organisasjon, dedikert til å bekjempe sult og promotere matsikkerhet.

Av Hannah Raake

Verdens matvareprogram i gang med å utlevere tre tonn med mat til ofrene for den tropiske stormen «Hanna» på Haiti i 2008. Foto: UN Photo/Logan Abassi (CC BY-NC-ND 2.0).

Tiden før annonseringen av Nobels fredspris er alltid preget av spekulasjoner og spenning. Vanligvis er Det norske nobelinstitutt fullpakket av journalister og andre som overværer annonseringen. Et lite øyeblikk er Norge fokus for internasjonal oppmerksomhet. Spenningen var ikke mindre i år, til tross for at det kun var et svært begrenset antall journalister til stede.

Koronapandemien har i 2020 tatt verdens oppmerksomhet. Mange spekulerte derfor om arbeid knyttet til bekjempelsen av pandemien, og konsekvensene den medfører, ville trekke det lengste strået når det kom til Fredsprisen. Verdens matvareprogram (WFP) var blant forhåndsfavorittene, og prisen var derfor ikke en stor overraskelse. Det gjør likevel ikke prisen noe mindre viktig eller velfortjent.

Verdens matvareprogram

Verdens matvareprogramer en av flere organisasjoner underlagt FN. Organisasjonen ble opprettet i 1961 og har sitt sekretariat i Roma. Matvarehjelp og støtte til nødhjelpsprosjekter i både utviklingsland og land rammet av hungersnød og naturkatastrofer er blant organisasjonens hovedoppgaver. WFP driver også livreddende matvareassistanse i områder rammet av konflikt.

WFP jobber imidlertid ikke bare med nødhjelp. Siden 2000-tallet har organisasjonen i økende grad jobbet med utvikling og en mer omfattende og langsiktig forståelse for menneskers ernæringsbehov. Blant annet fokuserer organisasjonen på at stater må prioriterer riktig ernæring, særlig for små barn. Organisasjonen arbeider også med å redusere matsvinn og å oppmuntre til bærekraftig utvalg av avlinger. Langtidsmålet er å utrydde sult, noe som også er et av FN bærekraftsmål.

I 2019 ga WFP assistanse til nesten 100 millioner mennesker fordelt på 88 ulike land rammet av akutt matusikkerhet og sult.

Begrunnelsen for årets fredspris

Under FNs fredsbevarende oppdrag i Sør-Sudan (UNMISS) slipper Verdens matvareprogram sekker med mat fra luften. Foto: UN Photo/Isaac Billy (CC BY-NC-ND 2.0).

I Nobelkomiteens begrunnelse legges det vekt på WFPs arbeid med å bekjempe sult og å bedre forholdene for fred i konfliktrammede områder. I tillegg vektlegges WFPs arbeid med å forhindre bruken av sult som et våpen i krig og konflikt. I 2018 vedtok FNs Sikkerhetsråd Resolusjon 2417, som fordømte bruk av sult som krigstaktikk. WFP var en sentral deltaker i dette arbeidet.

Nobelkomiteen understreker i sin begrunnelse at matvareassistanse ikke bare øker matsikkerhet og bekjemper sult, men forbedrer også utsiktene for stabilitet og fred. Gjennom ulike programmer i både Sør-Amerika, Afrika og Asia, har WFP vært banebrytende innen arbeid som kombinerer humanitære aktiviteter med fredsarbeid.

At det var i år WFP skulle få fredsprisen, etter nesten 60 års virke, er ikke tilfeldig. De siste tre årene har antall mennesker som lider av sult økt, etter en lang periode med nedgang. I 2019 led en av ni mennesker av sult, og hele 821 millioner mennesker var kronisk underernærte. Verden er dermed ikke i rute for å oppfylle bærekraftsmålet om å utrydde sult innen 2030.

Konflikt og klimakrisen er de viktigste årsakene til sult. I 2020 ser vi imidlertid at koronapandemien har vært en viktig årsak til at antall mennesker som lider av sult har økt. I land som Jemen, DR Kongo, Nigeria, Sør-Sudan og Burkina Faso, har kombinasjonen av voldelig konflikt og pandemi ført til en dramatisk økning i antall mennesker på randen av sult.

Til tross for dette sliter både WFP og andre organisasjoner som leverer matvareassistanse med å skaffe tilstrekkelig finansiering. WFP blir utelukkende finansiert av frivillige bidrag. Disse kommer fra både stater, private organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. For Nobelkomiteen ble det derfor ansett som viktig å sette søkelys på de millionene mennesker som lider av sult og viktigheten av organisasjoner som WFP i årets pris.

Fakta om Nobels fredspris

Nobels fredspris har blitt utdelt årlig av Den norske nobelkomité siden 1901. Komitéen oppnevnes av det norske Stortinget.

Alfred Nobel opprettet prisen i sitt testamente, sammen med fire andre priser (fysikk, kjemi, fysiologi/medisin og litteratur). De øvrige prisene deles ut av fagkomiteer med sete i Sverige.

I testamente peker Nobel på tre typer fredsarbeid som kan tildeles prisen: Fremme solidaritet mellom mennesker og bedre forholdet mellom stater, fremme våpenkontroll og nedrustning, og styrke internasjonal lov og samarbeidsorganisasjoner.

Fjorårets vinner var den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed Ali for hans arbeid med å skape fred med nabolandet Eritrea. I 2018 gikk prisen til den kongolesiske legen Denis Mukwege og IS-overlevende Nadia Murad for deres arbeid mot seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter. Se oversikt over alle mottakerne av Nobels fredspris.

Publisert: 13. oktober 2020

Print Friendly, PDF & Email