NATO-toppmøte i London

NATOs stats- og regjeringssjefer samles til toppmøte i London 4. desember. For generalsekretær Stoltenberg er hovedutfordringen å samle de 29 lederne om alliansens politiske fremtid.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Den 4. desember 2019 samles NATOs stats- og regjeringssjefer utenfor London i det som blir det fjerde toppmøtet under generalsekretær Jens Stoltenbergs ledelse. I forkant av møtet har kommentarer fra flere av lederne skapt hodebry for Stoltenberg, og nøret opp under rykter om en politisk krise i NATO. Politisk uenighet mellom de 29 medlemmene er imidlertid ikke noe nytt. Helt siden Donald Trump ble innsatt som amerikansk president, har det hersket usikkerhet blant de europeiske medlemmene av alliansen knyttet til hvorvidt de kan stole på USAs forpliktelse til artikkel V. Det har heller ikke hjulpet stort at president Trump har fornærmet sine allierte på de to siste toppmøtene. De siste årene har NATOs økonomiske situasjon, og særlig spørsmål knyttet til hvor mye de enkelte medlemslandene bidrar, stått høyt. På toppmøtet i Wales i 2014 ble alliansens medlemmer enige om at de skulle formalisere målsettingen om at forsvarsbudsjettene skulle økes i retning av to prosent av BNP innen 2024. Det såkalte 2%-målet har siden preget ethvert NATO-møte. Før møtet i London informerte Stoltenberg om at det nå er ni av medlemslandene som innfrir dette målet.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: NATO

Nå kan det se ut som om NATOs ledere står i større konflikt enn på lenge. Den franske presidenten, Emmanuel Macron, uttalte nemlig i et intervju med The Economist i november at NATO er «hjernedødt». Macron er lei av de økonomiske diskusjonene, og mener alliansen må konsentrere seg om de konkrete sikkerhetspolitiske utfordringene de står overfor. Videre ga han uttrykk for at noen land, særlig Tyrkia og USA, handler og tar valg som påvirker hele alliansen, uten å konsultere med de øvrige medlemmene. Blant annet blir USAs tilbaketrekning fra Syria, og den påfølgende tyrkiske invasjonen, samt sistnevntes kjøp av russisk rakettforsvar trukket frem. Både Donald Trump og Tyrkias president Recep Erdogan har reagert kraftig på Macrons uttalelser, og stemningen blant de allierte omtales som svært anstrengt i forkant av toppmøtet.

Macron etterlyser mer strategisk samarbeid, og ønsker å sette opp et ekspertpanel utenfor NATO, som skal vurdere alliansens politiske fremtid. Tyskland og Frankrike har de siste tiårene stått sterkt sammen i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål, men Tysklands forbundskansler Angela Merkel har i denne saken tatt avstand fra Macrons utspill om et hjernedødt NATO, og har på sin side klart å samle flertallet av NATO-medlemmene om et forslag der en gruppe under direkte ledelse av Stoltenberg skal jobbe for å styrke den politiske delen av NATO. Dette er et forslag også Norge er positive til. «Vi mener den politiske utviklingen er en viktig side av NATO å se på. Vi er ikke sterkere militært enn det vi klarer å bli enige om politisk», sa Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB rett før møtet.

Den 3. desember, kvelden før toppmøtet, hadde Dronning Elisabeth II invitert NATOs toppledere til en mottakelse på Buckingham Palace. Der ble også NATOs 70årsdag markert.

NATOs toppledere på Buckingham Palace. Foto: NATO

Vil du lære mer om NATO? Les Folk og Forsvars introduksjon til NATO, eller NATO 70 år – et historisk tilbakeblikk.

Publisert: 4. desember 2019
Print Friendly, PDF & Email