Myanmar: Den lange ferden mot demokrati

I 2015 kom demokratiforkjemper og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi til makten i Myanmar etter nærmere tjue år i husarrest. Veien mot demokrati er imidlertid full av tilbakeslag.

Av Hannah Raake

Myanmar, kjent som Burma fram til 1989, var til langt inne på 2000-tallet et lukket og isolert land. Det vakte stor internasjonal oppsikt da landet i 2011 begynte å åpne seg mot omverdenen. Samtidig ble en demokratiseringsprosess igangsatt. Demokratiforkjemper og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi kom til makten i 2015, etter to tiår i husarrest, til jubel fra både nasjonale og internasjonale observatører. Veien mot demokrati har likevel ikke vist seg å være enkel.

Som følge av flere tiår med militært styre, isolasjon og en ødeleggende borgerkrig mellom sentralmyndighetene og ulike etniske væpnede grupper, var Myanmar i 2011 et av verdens fattigste land. Til tross for en dramatisk nedgang i fattigdom, preges Myanmar fortsatt av stor ulikhet, særlig blant etniske minoriteter. I tillegg har forfølgelsen og den etniske rensingen av folkegruppen rohingyaene ført til sterk internasjonal kritikk og fordømmelse. Selv etter overgangen til sivilt styre, fortsatt militæret å holde fast på deler av makten. I kjølvannet av landets andre demokratiske valg i november 2020, gjennomførte militæret et statskupp. Hvor Myanmar vil gå nå er vanskelig å forutse.

Veien mot selvstendighet

Britiske styrker gjenerobrer Myanmar under Den andre verdenskrig. Foto: No 9 Army Film & Photographic Unit/Wikimedia Commons (offentlig eie).

Allerede på 1000-tallet ble området vi i dag kaller Myanmar samlet til ett rike, men har siden vært oppløst i mindre kongedømmer under kontroll av ulike stater. Buddhismen gjorde seg tidlig gjeldende som den mest utbredte religionen, og kulturelt var indisk påvirkning tydelig. På midten av 1800-tallet kom området under britisk styre og landet ble en del av kolonien Britisk India i 1886 under navnet Burma. I 1937 ble Burma skilt ut som en egen provins, og fikk samtidig egen nasjonalforsamling og regjering.

I likhet med store deler av Sørøst-Asia, ble Burma okkupert av Japan under Den andre verdenskrig. Storbritannia gjenvant området i 1945, og Burma sivile regjering ble gjeninnsatt. I 1947 vedtok en grunnlovgivende forsamling at landet skulle frigjøre seg fra kolonimakten. Storbritannia ga ikke fra seg kolonien med letthet, men etter lange forhandlinger ble Burma erklært en selvstendig republikk den 4. januar 1948.

Tiden etter selvstendighet bød på store utfordringer. Krigen hadde påført landet store skader. Både jordbruk, gruveindustri, flere byer og infrastruktur var blitt ødelagt. I tillegg forsøkte to ulike kommunistgrupper å ta makten i landet, samtidig som flere etniske grupper forsøkte å motsette seg kontroll fra de sentrale myndighetene. Den nyetablerte republikken var dermed truet av borgerkrig fra flere hold, og det gikk ikke lang tid før blodige sammenstøt fant sted.

Konfrontert med økende uro i landet, ble Burmas regjering offer for et statskupp i 1962. General Ne Win tok makten i landet, og dette ble starten på et halvt århundre med militærstyre.

En sosialistisk militærstat

Militærstyret innførte en form for sosialisme bygget på både marxistiske og buddhistiske idealer. Økonomien ble fullstendig underlagt staten, og utenlandske investeringer ble forbudt. Politikken førte til internasjonal isolasjon og ledet Myanmar ut i en økonomisk krise. Samtidig fortsatte borgerkrigen å rasere landet. Gjennom en ny grunnlov av 1974, ble Myanmar formelt erklært en sosialistisk stat med ettpartistyre. Under militærstyret ble befolkningen utsatt for omfattende undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd.

I 1981 trakk Ne Win seg som statssjef, men fortsatte å dra i trådene som leder av landets eneste tillatte parti. I 1988 utløste imidlertid en økonomisk krise vidtrekkende opprør mot militærjuntaen. Militæret slo hardt ned på de pro-demokratiske demonstrantene. Flere tusener antas å ha blitt drept, og presset mot juntaen ble etter hvert stort.

Den 18. september 1988 ble regjeringen avsatt gjennom et militærkupp. Etter å ha styrt landet i nesten 30 år, mistet Ne Win makten, og en ny militærjunta tok styringen. For å dempe demonstrasjonene, lot militærjuntaen opposisjonen få stifte egne politiske partier og drive en viss grad av politisk arbeid. Det var i dette kaotiske året at nåværende leder av Myanmar, Aung San Suu Kyi, returnerte til hjemlandet.

Demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi. Foto: Claude TRUONG-NGOC/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Suu Kyi er datteren av frigjøringshelten General Aung San, som ble drept i 1947, da Suu Kyi var kun to år gammel. Etter å ha tilbragt store deler av barndommen og årene som ung voksen i utlandet, returnerte Suu Kiy til Burma i 1988. Som datter av en frigjøringshelt, har hun i ettertid sagt at hun ikke kunne unngå å engasjere seg i det politiske kaos hjemlandet befant seg i.

Suu Kyi var med på å etablere partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD) samme året. Hun dro siden på en rundreise der hun organiserte fredelige møter med budskap om demokratiske reformer og frie valg. Hun ble viden kjent for sin bekjennelse til en ikke-voldelig kamp for demokrati. Dette høstet hun stor annerkjennelse for, blant annet med Nobels fredspris i 1991. Militærjuntaen var imidlertid ikke vennlig innstilt til hennes budskap, og plasserte henne i husarrest i 1989. Samme året skiftet den nye juntaen navnet på landet fra Burma til Myanmar.

Suu Kyi og NLD klarte å få et overveldende flertall ved parlamentsvalget som ble avholdt i 1990 – det første flerpartivalget på 30 år. Dette til tross for at juntaen hadde lagt strenge restriksjoner på opposisjonen. Militæret var imidlertid ikke forberedt på å gi fra seg makten, og valgte i stedet å arrestere flere av NLDs folkevalgte. Suu Kyi ble holdt i husarrest, men ble en viktig frontfigur for Myanmars motstand mot militærregimet.

Overgangen til sivilt styre

Utover 2000-tallet ble militæret tvunget til å løsne litt på grepet om landet. Behovet for å få økonomien i gang og landet ut av isolasjon var helt nødvendig for å bedre både den økonomiske-, politiske- og sosiale situasjonen. Myanmar var et av de fattigste landene i verden, og store deler av statsbudsjettet ble brukt til å vedlikeholde et enormt militært forsvar. Utstrakt misnøye over høye matvare- og energipriser, samt mangel på demokratiske rettigheter, førte i september 2007 til store demonstrasjoner. Disse krevde større frihet og økt demokrati.

Juntaen forsøkte å kvele demonstrasjonene ved massiv bruk av vold, mørklegging av internett og portforbud. Dette forårsaket omfattende internasjonal kritikk av regimet. Mot slutten av måneden døde protestene ut. I lys av uroen, ble det vedtatt en ny grunnlov i 2008, etter en ti år lang prosess. Grunnloven skulle lede Myanmar mot demokrati. Militæret sikret likevel sin egen posisjon, blant annet ved at en fjerdedel av plassene i nasjonalforsamlingen skulle utnevnes av den militære ledelsen. Det første valget på tjue år ble avholdt i 2010, men ble kritisert internasjonalt og boikottet av NLD og andre partier. Det militærstøttede partiet Unionens solidaritets- og utviklingsparti (USDP) gikk av med seieren.

Demokratiets seier

Til stor overraskelse besluttet den nyinnsatte og tidligere generalen Thein Sein å lansere en rekke demokratiske reformer. Samtidig underskrev regjeringen våpenhvileavtaler med flere ulike væpnede opprørsgrupper som hadde forårsaket borgerkrig og urolighet i landet i årtier. Suu Kyi ble løslatt fra husarrest, og ved suppleringsvalget i 2012 valgte NLD å delta. Dette ble et vendepunkt for Myanmar, og landet ble gradvis tatt inn i varmen internasjonalt.

Valget i 2015 markerte den endelige slutten for militærstyret. I det som omtales som Myanmars første frie, demokratiske valg vant NLD og Suu Kyi med et overveldende flertall. Suu Kyi kunne imidlertid ikke overta rollen som landets president, på grunn av grunnlovsbestemmelser som sier at presidenten ikke kan ha, eller ha hatt, ektefeller eller barn som er utenlandske statsborgere. Hun var likevel å regne for landets nye leder.

Rohingya-krisen

De fleste rohgingyaene som har flyktet fra Myanmar befinner seg i flyktningleiren Cox’s Bazar i Bangladesh. Foto: UN Women/Allison Joyce (CC BY-NC-ND 2.0).

Som et internasjonalt symbol på fredelig motstand mot et undertrykkende militærregime, var fallhøyden naturligvis stor for Myanmars nyvalgte leder. Krisen Suu Kyi måtte håndtere to år inn i sin første regjeringsperiode, har imidlertid ført til omfattende internasjonal kritikk.

I 2017 flyktet hundretusenvis av rohingyaer fra Myanmars militære. Folkegruppen utgjør både en etnisk og religiøs minoritet i landet, og er primært bosatt i de nordvestlige områdene av Rakhine-provinsen, som grenser mot Bangladesh. Ifølge FN er rohingyaene et av verdens mest forfulgte folk. Myanmarske myndigheter har i flere tiår utsatt folkegruppen for brutal vold.

Dette var en av årsakene til at den væpnede gruppen Arakan rohingya frigjøringsarmé (ARSA) gjennomførte angrep mot Myanmars sikkerhetsstyrker i 2017. Angrepet ledet det nasjonale forsvaret til å iverksette en massiv motkampanje. Militæret slo kraftig ned på rohingyaene på jakt etter opprørere. Landsbyer ble brent ned, og folkegruppen ble utsatt for forfølgelse, drap og massevoldtekter utført av militæret. Mer enn 720 000 flyktet over grensen til Bangladesh.

Internasjonal kritikk

FN har konkludert med at militæret i Myanmar har drevet og driver etnisk rensing mot roghingyaene. Dette utgjør en forbrytelse mot menneskeheten. Men situasjonen er lang i fra over. I 2019 slo FN fast at de 600 000 roghingyaene som fremdeles lever i Myanmar, står i fare for å bli utsatt for folkemord. I dag står Myanmar tiltalt i Den internasjonale domstolen (ICJ) for brudd på folkemordskonvensjonen, og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) innhenter nødvendig bevis for å kunne straffeforfølge de ansvarlige for forbrytelsen.

Suu Kyi ble sterkt kritisert for å framstå handlingslammet mens en stor minoritet i landet ble regelrett forfulgt. Samtidig påpekte mange at hennes regjering ikke er fri for innblanding fra militæret. En fjerdedel av plassene i parlamentet er forbeholdt Forsvaret, som i tillegg har kontroll over tre viktige posisjoner i regjeringen – innenriksministeren, justisministeren og ministeren for kontroll over grensespørsmål.

Da Suu Kyi i 2019 gikk ut og offentlig støttet militærets handlinger, haglet kritikken internasjonalt. I hjemlandet, har hun derimot høstet støtte. Dette kom tydelig til uttrykk ved valget som fant sted i november 2020.

Demokratiet settes på prøve

Søndag den 8. november 2020 var det igjen duket for valg i Myanmar. Regjeringssjef Aung San Suu Kyi stakk av med seieren i det som betegnes som et «valgskred». Valget var en kjærkommen seier ettersom det ble sett på som en folkeavstemning om Suu Kyis regjering.

I en stat med omtrent 37 millioner stemmeberettigede, ble omkring to millioner fratatt muligheten til å stemme ved valget. I Rakhine state – der rohingyaene primært er bosatt – ble valget i stor grad kansellert på grunn av kampene mellom militæret og Arakan Army. Lignende hendelser har funnet sted i andre områder der etniske minoriteter er i flertall. I tillegg ble mange kandidater fra etniske minoriteter forhindret fra å stille – blant disse flere rohingyaer. Dette har naturligvis skapt sterke reaksjoner.

NLD har uttalt at de ønsker å opprette en regjering som sikrer nasjonalt samhold. Partiet har blant annet sagt at de vil invitere ledere av partier som representerer minoriteter i samfunnet til samarbeid. Det militærstøttede opposisjonspartiet USDP krevde nyvalg. Hærsjef Min Aung Hlaing, som regnes som landets mektigste mann, uttrykte stor misnøye med valget og kom med anklager om valgfusk. Han nølte heller ikke med å antyde muligheten for å tilsidesette grunnloven og gjennomføre kupp.

Militærkupp

Etter valgnedturen for USDP var derfor spenningen høy i Myanmar. Den 28. januar 2021 tilbakeviste valgkommisjonen at det forekom noen uregelmessigheter ved valget. Dette mente militæret beviste at regjeringen ikke tok anklagene om fusk seriøst. De tok da saken i egne hender og gjennomført et statskupp. Kuppet skjedde kun timer før Myanmars nye nasjonalforsamling skulle tre sammen for første gang siden valget i november. Store deler av den politiske ledelsen ble pågrepet, inkludert Suu Kyi og president Win Myint.

Hærsjef Min Aung Hlaing er blitt fungerende president. Han har erklært en ett år lang unntakstilstand i landet. NLD oppfordret folk til å motsette seg kuppet, og det har pågått store demonstrasjoner i hovedstaden Naypyidaw og landets største by Yangon. Militærjuntaen har lagt ned forbud mot demonstrasjoner og sikkerhetsstyrkene har slått hardt ned på demonstrasjonene. Internett har blitt kuttet, pansrede kjøretøy dominerer i gatene og sikkerhetsstyrkene har skutt mot demonstranter. Maktbruken har blitt fordømt av flere land og kritisert av FN.

I et land der våpen florerer, og der det er dype splittelser på tvers av både etniske og religiøse skillelinjer, kan konflikten raskt eskalere. Kuppet er et stort tilbakeslag for det spede demokratiet i Myanmar. Frykten er at militærdiktaturet som styrte landet i et halvt århundre vil bli gjeninnført.

Publisert: 27. november 2020
Sist oppdatert: 15. februar 2021
Print Friendly, PDF & Email