Moderne piratvirksomhet

Den 17. mai 2020 ble et norskeid skip angrepet av pirater utenfor Jemen. Hvordan fungerer egentlig piratvirksomhet i det 21. århundret?

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Piratvirksomhet har eksistert siden antikken, men hadde sin gullalder fra omtrent 1690 til 1730-årene. Da holdt de til i områdene rundt Det karibiske hav og forstyrret handelen som gikk over havet fra Storbritannia, Frankrike, Spania og Portugal, til deres kolonier.

Pirater er kanskje noe vi først og fremst forbinder med spenningshistorier – levendegjort gjennom fortellingene om Peter Pan, Kaptein Sabeltann, Skatten på sjørøverøya, og Pirates of the Caribbean. Piratvirksomhet eksisterer imidlertid fortsatt. Selv om metodene er annerledes finnes det fortsatt havområder der piratene skaper frykt – og påvirker internasjonal skipstrafikk.

Piratflagget, kalt Jolly Roger. Foto: Manuel Strehl/Wikimedia Commons

Hvorfor blir noen pirater?

Årsaken til at noen ble – og fortsatt blir – pirater, er i stor grad sammenfallende med årsakene til at noen mennesker slutter seg til opprørs- eller terrorgrupper. Noen er fattige, uten arbeid eller fremtidsutsikter og ser på det som en mulighet til å tjene penger. Noen blir tvunget med mot sin vilje. Andre søker spenning og eventyr.

Historisk var det ofte i kjølevannet av kriger, da det ikke fantes nok arbeid i handelsflåten til alle som hadde vært i marinen under krigen, at folk ble pirater. Lenge fikk piratvirksomhet liten oppmerksomhet og ble i stor grad ansett for å være et utgått fenomen. I 2005 fikk imidlertid piratvirksomhet en fornyet aktualitet, med en kraftig oppsving i kapringer utenfor Somalias kyst, i Adenbukten. Siden 2016 har også piratvirksomheten utenfor Venezuela økt kraftig. I begge tilfeller dreier det seg om fattige mennesker som, grunnet politisk ustabilitet i hjemlandene, tar til havet for å tjene raske penger.

Moderne piratvirksomhet

Piratvirksomhet defineres av Det internasjonale maritime byrå (IMB) som handlinger der man border et fartøy med hensikt å begå ran eller hvilken som helst annet lovbrudd, og med hensikt eller mulighet til å bruke vold i handlingen. De siste 20 årene har det vært en økning på hele 75 % av piratvirksomhet i verden.

Piratvirksomhet forekommer i dag i flere farvann rundt om i verden, som Guinea-gulfen, Malacca-stredet, Det indiske hav og områdene mellom Mexico og USA. Ofte skjuler piratene seg bak flagget til nasjonen de tilhører, eller en annen hensiktsmessig nasjon, og det kan derfor være vanskelig å oppdage dem.

Moderne pirater har motorbåter med radar, sonar og annet høyteknologisk utstyr. De har tilgang på våpen som maskingevær, torpedoer, granater og kan kommunisere via satellitter. Ofte angriper de små lasteskip i det de må senke farten for å navigere gjennom de trange stredene. Dersom de angriper større skip, sniker noen seg gjerne om bord før skipet legger fra kai for så å kunne kapre skipet på et avtalt tidspunkt med støtte utenfra.

De største forekomstene av piratvirksomhet finnes i dag utenfor Somalia og Venezuela og kan knyttes direkte til de pågående krisene i landene.

Piratvirksomhet i Adenbukten

Somalisk pirat i 2008. Foto: Jan van Rijn

Somalia har Afrikas lengste kystlinje og siden borgerkrigen brøt ut i 1991 har det hersket lovløshet også til havs. Med en ikke-eksisterende kystvakt har havområdene vært åsted for tjuvfiske fra andre nasjoner. Ifølge en FN-rapport fra 2006 ble det stjålet fisk til en verdi av to milliarder norske kroner fra området hvert år.

De første piratene i området var derfor fiskere som på 90-tallet ville beskytte kystlinjen mot utenlandske trålere. De forstod imidlertid raskt at de kunne kapre trålerne og kreve løsepenger. Siden trålere fra land som Sør-Korea, Japan og Spania likevel drev med ulovlig fiske, betalte de ofte piratenes krav.

I dag er det ikke lenger tjuvfiske som er hovedårsaken til piratvirksomheten, men fattigdom og ønsket om å tjene raske penger. Utover 2000-tallet ble piratvirksomhet Somalias mest innkrevende virksomhet, og pengene går ifølge piratene til å sikre lokalt arbeid langs kysten og bedre utstyr.

Piratvirksomhet utenfor Venezuela

Venezuela har siden 2017 opplev både politisk og økonomisk krise. Landets økonomi er i fritt fall samtidig som presidenten strammer grepet om makten og viser klare autoritære tendenser. Venezuela er nå på mange måter et skoleeksempel på en sårbar stat der myndighetene ikke lenger evner å tilby befolkningen basistjenester og som et resultat har ikke befolkningen lenger tillitt til myndighetene.

Mange fiskere som tidligere jobbet i Venezuelas suksessfulle fiskeindustri, har under den pågående krisen sett inntekten forsvinne og fremtiden bli mer usikker. Mange har gått over til piratvirksomhet, der de stjeler og smugler narkotika og mennesker. Det har også vært flere tilfeller av drap på fiskere i området for å minimere konkurransen om ressursene i havet.

I 2017 var det 71 tilfeller av piratvirksomhet i en eller annen form i områdene utenfor Venezuela. Fra 2018 begynte piratene også å angripe luksusyachter i Karibien, enten for å plyndre båtene eller holde passasjerer som gisler for løsepenger. De begynte også å smugle varer fra Trinidad og Tobago for å selge på svartebørsen i Venezuela.

Internasjonalt problem

Årlig går det om lag 20 000 skip gjennom Suez-kanalen og Adenbukten. Her passerer råolje, petroleumsprodukter, gass, kull, stål, korn, hermetikk, leker og elektronikk hele tiden. Dermed er det særlig piratvirksomheten i dette området som utgjør den største trusselen mot internasjonal skipstrafikk og handel. FN anslo at bare i 2008 plyndret somaliske pirater til seg drøyt 830 millioner norske kroner i løsepenger.

Den norske fregatten Fridtjof Nansen og Marinejeger kommandoen på piratjakt utenfor kysten av Somalia. Foto: Marinejegerkommandoen

Norge er en stor sjøfartsnasjon og har de siste 20 årene også fått merke den økte trusselen fra pirater. Noen ganger utbetales det løsepenger, mens andre ganger må piratene overgi seg.  Senest den 17. mai 2020 ble en kjemikalietanker som tilhører det norske rederiet Stolt-Nilsen angrepet av bevæpnede pirater i Adenbukten. Angrepet ble avbrutt av piratene etter at vaktene på tankskipet åpnet ild, og det var ingen personskader, ingen forurensning eller skader på lasten.

Det har vært tradisjon i etterkrigstiden at handelsfartøy ikke er bevæpnet. Som en konsekvens av den økte piratvirksomheten ble norsk lov endret i 2011 slik at det er mulig å benytte private væpnede vakter om bord i norske handelsskip som beskyttelse mot piratangrep.

Det finnes flere anti-pirat operasjoner i Adenbukten, både som nasjonale tiltak, samarbeid mellom flere nasjoner, eller under ledelse og organisering av NATO og EU. Norge har bidratt til flere av disse, som for eksempel den EU-ledede operasjonen Atalanta.

Utfordringer

Alle stater har i utgangspunktet rett til å bringe pirater for egne domstoler. Likevel mangler mange staters lovverk et straffeforbud mot piratvirksomhet. Forbudet mot ran kan ofte brukes istedenfor, men det har likevel vært en viss tilbakeholdenhet i vestlige land med å straffeforfølge pirater.

Det kan være svært kostbart med slike rettsaker, men det er også en fare for at piratene ikke vil reise tilbake til hjemlandet etter endt soning. Det kan også være i strid med menneskerettighetene å sende tilbake pirater til områder som anses som farlige etter endt soning. Derfor har mange somaliske pirater ofte bare blitt avvæpnet og satt fri.

Som med bekjempelse av organisert kriminalitet for øvrig er det tydelig behov for ikke bare å avverge og håndtere angrep som finner sted, men også å finne stabile, varige løsninger på årsakene til at piratvirksomhet for mange er den eneste farbare vei.


Somaliske pirater i hurtigbåt har overgitt seg etter at et angrep gikk feil i 2009. Foto: U.S. Navy photo by Mass Communications Specialist 2nd Class Jason R. Zalasky / Wikimedia Commons
Publisert 19. mai 2020
Print Friendly, PDF & Email