Militæret beholder makten i Thailand

Etter militærkuppet i 2014 var det søndag 24. mars knyttet stor spenning til det første demokratiske valget i Thailand siden 2011. De foreløpige resultatene fra valget tilsier at det militærstøttende partiet Phaland Pracharat har fått et knapt flertall og får sannsynligvis dermed makten på demokratisk vis. Samtidig roper opposisjonen om valgfusk.  

Av Malini Breivega

Militærparader i anledning kongens bursdag i 2014. Foto: guillenperez/Flickr, creativecommons.org/licenses/by-nd/2.0/

Ut fra det foreløpige valgresultatet fikk det militærstøttende partiet Phaland Pracharat flest stemmer. Resultatet peker mot at kuppgeneralen fra 2014, Prayuth Chan-ocha, blir sittende som statsminister og at militæret dermed beholder makten. Opposisjonspartiet, Pheu Thai, lå lenge an til å vinne valget og ble i forkant utpekt som storfavoritt. Partiet har støtte fra den tidligere statsministeren, Thaksin Shinawatra, som fremdeles er i eksil. Resultatene viser dog at forhåndsfavoritten blir Thailands neste største parti, og at det endelige valgresultatet potensielt kan vippe pinnen i Shinawatras favør.

Fordelaktig grunnlovsendring
Valget søndag 24. mars gjaldt de 500 plassene i underhuset. I 2016 ga militæret seg selv en stor fordel ved at de selv kan utpeke alle de 250 representantene i overhuset. Under forrige søndags valg trengte derfor militærjuntaen kun 126 plasser i underhuset for å beholde makten. Opposisjonen måtte på sin side få 376 representanter valgt inn i underhuset for å kunne utfordre den sittende militærjuntaen. Dette var ingen enkel jobb, og med støtte fra mindre partier får dermed det militærstøttede partiet, Phaland Pracharat, mest sannsynlig flertall for sin statsministerkandidat.

Spekulasjoner om valgfusk
De offisielle resultatene har blitt langt frem på flere pressekonferanser siden søndag 24. mars. Likevel har valgkommisjonen valgt å utsette kunngjøringen av de endelige resultatene til 9. mai. Dette skyldes at det endelige valgresultatet først skal offentliggjøres etter kroningen av Kong Maha Vajiralongkorn. Dette har fått flere til å rynke på nesen, og opposisjonen har kommet med sterk kritikk av valgkommisjonen og valgkampen generelt.

Parlamentsvalget har blitt utsatt flere ganger, noe som har gjort det vanskelig for de politiske partiene å mobilisere velgere. I tillegg til den nevnte grunnlovsendringen i 2016, har militærjuntaen også innført en rekke andre strenge lover. Blant annet har de forbydd politiske møter med mer enn fire deltakere, noe som igjen har utfordret opposisjonens velgermobilisering. Valgkommisjonen har også opplyst om at 1,9 millioner stemmer er blitt karakterisert som underkjent, og internasjonale valgobservatører har kritisert stemmetellingen som de omtaler som «svært unøyaktig». Dette setter gyldigheten til det foreløpige valgresultatet i tvil, og ifølge Open Forum for Democracy Foundation var valget hverken fritt og rettferdig.

Partileder for Phak Anakhot Mai, Thanathorn Juangroongruangkit. Foto: World Economic Forum / Hoang Nguyen, https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/

Det nydannede partiet Phak Anakhot Mai (på engelsk Future Forward Party) har igjennom hele valgkampen vært kritisk til den sittende militærjuntaen. Partiet, som gjorde et brakvalg, har i etterkant av valgdagen kommet med alvorlige anklager om valgfust, rettet mot både juntaen og valgkommisjonen. Lederen for «Fremtids-partiet», Thanathorn Jungrungreangkit, hevder blant annet at valgkommisjonen nå utsetter offentliggjøringen av valgresultatet på grunn av utbredt valgfusk. Partilederen, en 40 år gammel milliardær, har i løpet av valgkampen hatt som hjertesak å reformere militæret og endre grunnloven. Den karismatiske lederen har særlig appellert til de yngre velgerne og er spesielt godt likt i hovedstaden Bangkok.

Stemmegivningen til den yngre garde har gitt mange fornyet håp om at Thailand på sikt vil søke vekk fra militærets politiske styring, og heller vende seg i en mer demokratisk retning. Det er foreløpig usikkert hva som blir veien videre for Thailand, og det knyttes derfor stor spenning både til tiden frem til valgkommisjonens endelige kunngjøring og til det sittende militærpartiets håndtering av anklagene.

Militærets sentrale rolle
Siden 1932 har det vært 12 militærkupp i Thailand, og militæret har lenge hatt en sentral rolle i det politiske livet i landet. Det siste kuppet i 2014 fjernet statsminister Yinglunck Shinawatra, og var det andre militære kuppet som fjernet en statsminister fra Shinawatra-familien. Militære har på sin side argumentert for at de ønsket å reetablere ro og orden etter at Thailand hadde vært preget av voldsomme gateprotester i 2013.

Juntaen er blitt anklaget for steng mediekontroll, autoritært styre og for ustrakt bruk av unntakslover for å hindre enhver form for kritikk fra opposisjonen. I begynnelsen av februar nominert det Shinawatra-knyttede partiet Thai Raksa Chart kongens storesøster, prinsesse Ubolrata, som sin statsministerkandidat. Selv om kong Vajiralongkorn kort tid etter nektet sin søster å involvere seg i politisk arbeid, tok juntaen affære og forbød partiet og nektet det å drive politisk arbeid i ti år.

Skjortepolitikk?
Thailand har lenge vært splittet politisk, og konflikten mellom de to hovedblokkene har vært årsaken til flere av landets militærkupp. På den ene siden står den venstreorienterte elitekritiske blokken. Blokken består av bønder og arbeidere på landsbygden, men har etter hvert også fått tilhørere blant de yngre velgerne. De er kjent som «rødskjortene» og ble mobilisert av tidligere statsminister Thaksin Shinawatra. I tillegg til Thaksin, har også hans eksilsendte søster Yingluck vært statsminister, og Shinawatra-familien hadde frem til søndag 24. mars vunnet alle valg i landet siden 2001.

Den andre blokken oppsto som en motreaksjon, og kalles gjerne «gulskjortene». Blokken er konservativt høyreorientert, og tilhører den høyere middelklassen. Fargen gult symboliserer lojalitet og støtte til kongefamilien, og dens tilhengere bor for det meste i  og rundt hovedstaden.

Det foreløpige valgresultatet tyder på seier til de militærstøttede gulskjortene. Samtidig påpeker rødskjortene at de også vil kunne danne regjering, og at det endelige valgresultatet vil kunne vippe vekten i deres favør. Uansett utfall vil valgresultatet føre til at en av blokkene vinner frem, og samarbeid og koalisjon mellom de to virker for øyeblikket usannsynlig. Valget i slutten av mars ser dermed ikke ut til å virke samlende på det splittende landet. Tiden vil vise hvor Thailands demokratiske vei vil gå.

 

Publisert: 01.04.2019

 

Print Friendly, PDF & Email