Middelhavets frosne konflikt

På en øy i Middelhavet pågår en av FNs lengstvarende fredsoperasjoner. Siden sin selvstendighet i 1960 har Kypros vært offer for en konflikt mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter. I 1974 ble Kypros delt i to etter at Tyrkia invaderte den nordlige delen av øyen. Mer enn fire tiår senere er det ingen snarlig fred i sikte.

Av Hannah Raake

Kart over Kypros slik det er delt mellom Den tyrkiske republikken Nord-Kypros i nord, og den legitime selvstendige kypriotiske republikken i sør. Foto: Chaosdruid/Wikimedia Commons

Fra koloni til selvstendighet og borgerkrig

Opp gjennom historien har øyen Kypros, med sin sentrale beliggenhet i Middelhavet, vært kolonisert og kontrollert av flere ulike imperier. Den greske styreperioden satte særlig stort avtrykk – størstedelen av befolkningen har gresk som sitt morsmål og båndene til Hellas har forblitt sterke. I 1570 invaderte Det osmanske riket øyen, og Kypros ble innlemmet i riket. Den tyrkiske innvandring til Kypros økte i denne perioden. Tyrkerne bosatte seg hovedsakelig nord på øyen. Etter hvert ble det dermed to språklige og kulturelle folkegrupper som dominerte på Kypros – grekere og tyrkere.

På slutten av 1800-tallet overtok Storbritannia administrasjonen av Kypros, men øyen forble en del av Det osmanske riket som til gjengjeld skulle få beskyttelse av Storbritannia i tilfelle russisk angrep. Under første verdenskrig valgte Det osmanske riket å gå inn i krigen på Tysklands side mot de allierte, som inkluderte Storbritannia. Storbritannia valgte da å annektere Kypros, som ble en britisk koloni.  Motstanden mot kolonimakten var stor, og mange kyprioter jobbet for at Kypros heller skulle innlemmes i Hellas. Etter flere år med voldelige sammenstøt ga Storbritannia opp landet, og Kypros ble selvstendig i 1960.

Makten på Kypros ble fordelt mellom gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter, men det tiltrådde raskt samarbeidsproblemer mellom de to folkegruppene. Undergrunnsbevegelser på begge sider forberedte seg på voldelige aksjoner, og spenningene økte. Innen 1964 var det brutt ut borgerkrig på Kypros. På gresk-kypriotisk side opererte halvmilitære grupper som ønsket union med Hellas, mens den tyrkisk-kypriotiske minoriteten ønsket indre selvstyre. FN opprettet en fredsbevarende styrke, UNFICYP, som følge av urolighetene. Denne befinner seg i landet den dag i dag.

Da Tyrkia invaderte Nord-Kypros i 1974, flyktet innbyggerne fra bydelen Varosha i Famagusta. Siden har den vært okkupert av tyrkiske militære styrker og omtales som en spøkelsesby. Foto: Julian Nyča/Wikimedia Commons

Den delte middelhavsøyen

Mens presidenten på Kypros, Makarios, fortsatte å arbeide for et selvstendig og forent Kypros, vokste misnøyen mot presidenten gradvis og i 1974 ble det gjennomført et statskupp. Dette ble utført av den kypriotiske nasjonalgarden med støtte fra militærjuntaen i Hellas, og en ny president med støtte i Athen ble innsatt. I frykt for at Hellas ville innføre en union med Kypros, gikk tyrkiske styrker til invasjon av øyen for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske befolkningen. FN-styrken som allerede var tilstede i landet klarte ikke å stoppe Tyrkias framrykning. Områdene nord for det som siden har blitt kjent som Attila-linjen kom under tyrkisk okkupasjon.

Siden 1974 har dermed Kypros i praksis vært delt i to, både geografisk og etnisk ettersom omkring 180,000 gresk-kyprioter rømte fra nord til sør, og 45,000 tyrkisk-kyprioter rømte motsatt vei i forbindelse med delingen. Den greske delen dekker i dag omkring 70 prosent av landet, mens den tyrkiske delen er omkring 30 prosent. I 1983 erklærte den tyrkiske delen av øyen seg selvstendig under navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, men dette anerkjennes kun av Tyrkia. Området defineres av FN og alle andre land som en okkupert del av Kypros. Den greske delen av Kypros beholdt statusen som den legitime selvstendige kypriotiske republikken etter delingen, og er den som representerer Kypros i internasjonale organisasjoner som FN.

Attila-linjen, eller Den grønne linjen, er en demilitarisert buffersone som administreres av FN. Mellom 2014 og 2016 bidro Norge for første gang i fredsstyrken på Kypros da generalmajor Kristin Lund var sjef for UNFICYP, og i underkant av ti norske offiserer bidro til styrken.

Generalmajor Kristin Lund overtok i dag kommandoen for UNFICYP (United Nations Peacekeeping force in Cyprus) styrken på Kypros og ble dermed verdens første kvinnelige styrkesef i FN’s historie. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Forsøk på fred

I de mer en fire tiårene som har gått siden delingen, har det vært flere meklingsforsøk, men foreløpig ingen som har klart å finne en enighet om framtiden til øyen. Da Kypros søkte om medlemskap i EU på 1990-tallet fikk forhandlingene om å forene de to delene medfart, ettersom Tyrkia på det tidspunktet også aspirerte om EU-medlemskap. I 2002 la FNs generalsekretær Kofi Annan fram et fredsforslag, ofte referert til som Annan-planen. Selv om begge parter i utgangspunktet stilte seg positive, var det motstand særlig i det tyrkisk-kypriotiske nord, ettersom dette området ville reduseres som del av avtalen.

I 2004, i forbindelse med at Kypros skulle bli tatt opp som medlem av EU, fikk kyprioter stemme over Annan-planen, som innebar at landet ville bli en føderal forent republikk mellom to stater med en sentral regjering. Tyrkisk-kypriotene stemte ja til avtalen, i stor grad fordi det ville være deres eneste mulighet til å bli en del av EU. Gresk-kypriotene stemte derimot nei, noe som førte til at det var flertall for å forkaste avtalen. I 2004 gikk dermed kun den gresk-kypriotiske delen av Kypros inn som medlem av EU, ettersom Annan-planen ble forkastet.

Kypros-konflikten har hatt stor påvirkning på regionale organisasjoner. Siden 2004 har Tyrkias muligheter til å bli en del av EU kunnet blokkeres av Kypros, som har vetorett i forhandlinger om nye medlemmer av unionen. Samtidig blir Kypros blokkert fra både NATO medlemskap og deltakelse i NATOs Samarbeid for fred (PfP) ettersom Tyrkia ikke anerkjenner Kypros. Dette har i praksis gjort mye av det strategiske samarbeidet mellom EU og NATO umulig å gjennomføre. I tillegg har Kypros-konflikten vært en verkebyll internt i NATO ettersom to av alliansens medlemmer – Hellas og Tyrkia – står på hver sin side i en lettantennelig konflikt.

Fredsforhandlinger pågår fremdeles i regi av FN med rot i Annan-planen. Selv om det er generell enighet som at øyen skal gjenforenes, er det stor uenighet om hvordan dette skal gjennomføres. En av hovedutfordringene er å bli enige om hvor grensen skal gå mellom de to statene. Det hersker liten tvil om at den tyrkisk-kypriotiske delen vil måtte gi fra seg landområder ettersom tyrkisk-kypriotene utgjør en mindre del av befolkningen enn deres nåværende landområde tilsier, men nøyaktig hvor mye land de må gi fra seg er omstridt. Et annet viktig spørsmål er hva som skal skje med eiendommene til tyrkisk- og gresk-kyprioter som flyktet fra hjemmene sine i forbindelse med statskuppet og invasjonen i 1974, og ikke minst om de som mistet eiendom har rett på kompensasjon. Det er også knyttet usikkerhet til om tyrkere som har bosatt seg i Nord-Kypros etter 1974 skal få rett på kypriotisk statsborgerskap. Tilslutt må det også bli enighet om hvordan et nytt parlament skal settes sammen og hvordan det skal styres. Mellom 2014 og 2017 var det den norske politikeren Espen Barth Eide, tidligere forsvarsminister og utenriksminister, som ledet disse forhandlingene i rollen som FNs spesialutsending for Kypros. Han ledet de siste rundene med fredsforhandlinger som har funnet sted. Disse falt gjennom i 2017.

Det siste året har et gassfelt ved Kypros skapt splid mellom Tyrkia og Nord-Kypros på den ene siden og den internasjonalt anerkjente kypriotiske regjeringen, med støtte fra Hellas, på den andre siden. Tyrkia og Nord-Kypros mener at kypriotiske olje- og gassressurser må deles likt mellom både Nord- og Sør-Kypros, men et amerikansk selskap har alt satt i gang gassboring i samarbeid med den kypriotiske regjeringen. Dette har ikke blitt tatt godt imot av Tyrkia. I mai 2019 annonserte Tyrkias president Erdogan at landet vil begynne gassboring i havområder som Kypros regner som en del av sin økonomiske sone. For den gresk-kypriotisk regjeringen er dette dermed et svært provoserende utspill, som øker spenningene i området betraktelig. Både USA og EU har bedt Tyrkia om å utvise tilbakeholdenhet, og å respektere Kypros sin suverenitet. Den tyrkiske presidenten har på sin side uttalt at han forventer at NATO støtter Tyrkias rettigheter i Middelhavet. Denne konflikten føyer seg inn i en rekke uoverensstemmelser mellom de to allierte landene USA og Tyrkia de siste årene.

Hva som vil skje med Kypros framover er uvisst. I en rapport fra april uttrykte FNs Generalsekretær håp om en framtidig fredsavtale på Kypros, men vedkjente likevel at det er lite reell framgang eller mulighet for enighet om en fredsavtale slik situasjonen er nå. Med økte spenninger over gassfeltet er det lite som tyder på en snarlig løsning på konflikten. Publisert: 27.05.2019

Print Friendly, PDF & Email