Mer trøbbel for Brexit?

Det er over åtte måneder siden Storbritannia forlot EU, men forhandlingene mellom de to partene foregår fremdeles. Statsminister Boris Johnsons siste utspill skaper nye utfordringer for Brexit.

Av Hannah Raake

Demonstrasjoner mot Brexit foran parlamentet i desember 2018. Foto: ChiralJon/Flickr (CC BY 2.0).

Den 8. september 2020 startet den åttende runden med forhandlinger om hvordan forholdet mellom EU og Storbritannia skal være etter Brexit. Storbritannia trådte offisielt ut av unionen den 31. januar 2020, tre og et halvt år etter at britene stemte for å forlate EU. Skilsmisseforhandlingene tok nemlig lang tid. Tidligere statsminister Therese May fikk sine avtaleforslag nedstemt i det britiske parlamentet, og hun valgte til slutt å gå av etter flere mistillitsforslag. Boris Johnson tok over som statsminister i juli 2019.

Etter å ha fått sin avtale nedstemt i parlamentet i oktober 2019, annonserte Johnson at det ville bli gjennomført et nyvalg i desember samme år. Dette ble et brakvalg for hans parti, Det konservative parti, og i januar 2020 ble endelig en utmeldingsavtale godkjent i parlamentet. Britene kunne dermed forlate EU etter 47 år som medlem.

Brexit-sagaen var likevel ikke over med det. Forhandlingene som pågikk i over tre år handlet nemlig kun om vilkårene for Storbritannias utmelding. Etter at utmeldelsen var et faktum har det pågått forhandlinger om hvordan forholdet mellom EU og Storbritannia vil se ut etter at den elleve måneder lange overgangsfasen avsluttes den 31. desember 2020.

Forhandlingene

Siden forhandlingene startet i mars, har partene knapt vært mulige å rikke. Det finnes lite kompromissvilje hos verken EU eller Storbritannia, som allerede har utviklet et anstrengt forhold gjennom årene med skilsmisseforhandlinger.

Det er flere områder som utpeker seg som særlig vanskelig å bli enige om. Et av de er EUs krav om at britene må underrette seg EUs standarder og regler dersom de skal få tilgang til det indre markedet uten toll og kvoter. Britene mener på sin side at hele poenget med Brexit var å slippe å følge EUs felles regler og krav.

Fiske har også blitt et vanskelig tema. Britene ønsker å begrense muligheten for at EU-land skal kunne fiske i britisk farvann. Som EU-medlem har britiske fiskere hatt 25 % av fiskekvotene i britiske farvann – nå ønsker de 50%. EU ønsker på sin side å beholde sine omfattende fiskerettigheter. Selv om fiske kun utgjør en liten del av britisk økonomi, var det en viktig kampsak for Brexit-forkjemperne i 2016. Det har gjort temaet symbolsk viktig i forhandlingene.

Nye humper i veien

Statsminister Boris Johnson. Foto: EU2017EE Estonian Presidency/Flickr (CC BY 2.0).

Forrige uke, samtidig som den åttende runden med forhandlinger skulle starte, uttalte Johnson at partene bør bli enige om en avtale innen den 15. oktober – altså om en drøy måned. Om en avtale ikke er på plass innen da, sier Johnson at han vil forlate forhandlingsbordet. Denne datoen har lenge blitt ansett som en «make it or break it» dato. Dersom alle EUs 27 medlemsland, det britiske parlamentet og EU-parlamentet skal ha tid til å godkjenne en avtale, så er 15. oktober i realiteten siste frist for å komme til enighet.

At Boris Johnson har forpliktet seg offentlig til en sluttdato for forhandlingene viser likevel at britene spiller et høyt spill. Det gir også de pågående forhandlingene en ny følelse av hastverk. Selv om statsminister Johnson mener det vil være mulig å inngå en avtale innen da, har han også understreket at enhver avtale som rokker ved landets suverenitet vil bli avslått. Han har også gjentatte ganger påpekt at britene ikke vil gi slipp på sine krav.

Samtidig har Johnson argumentert for at den juridiske bindende utmeldingsavtalen med EU er «selvmotsigende». I tillegg mener han den må skrives om når det kommer til protokollen om Nord-Irland. Denne sikrer en åpen grense mellom Nord-Irland, som er en del av Storbritannia, og Irland, som er en del av EU. Protokollen har blitt ansett som avgjørende for å sikre freden i Nord-Irland. Dette var et av de vanskeligste temaene under skilsmisseforhandlingene. Alvoret ble understreket ved at regjeringen la fram et lovforslag som vil tilsidesette deler av utmeldingsavtalen som omhandler nettopp dette.

Hva nå?

EU har truet Storbritannia med å gå til rettslige skritt dersom ikke de delene av lovforslaget som bryter med skilsmisseavtalen skrotes. Europaparlamentet har videre truet med å avbryte handelsforhandlingene dersom lovforslaget gjennomføres. Enn så lenge fortsetter imidlertid forhandlingene.

Boris Johnson hevder at en avtale med EU er innen rekkevidde. Han mener for eksempel det bør gå an å fremforhandle en lignende avtale som den Canada har med EU. Dette er en frihandelsavtale som har fjernet nær sagt alle toll og avgifter. EU mener på sin side at en tilsvarende avtale vil være vanskelig. Det er fordi Storbritannia er nærmere EU, både geografisk og økonomisk. I tillegg tok det syv år å fremforhandle avtalen mellom Canada og EU – Johnson hadde kun elleve måneder til rådighet. Nå er det kun tre igjen. For britisk næringsliv er frykten at Storbritannia ender opp uten en handelsavtale med EU når overgangsperioden er over. De økonomiske konsekvensene av dette kan bli katastrofale.

Partene har kun fire uker på seg til å bli enige om en avtale dersom Johnson står ved sin tidsfrist. Mye skal avgjøres før dette, og den niende forhandlingsrunden skal begynne den 28. september. Siste ord er dermed ikke sagt i Brexit-sagaen.

Publisert: 15. september 2020
Print Friendly, PDF & Email