FFI feirer 75 år

I 75 år har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) bidratt til at det norske forsvaret er både effektivt og moderne. Instituttet spiller også en viktig rolle for samfunnssikkerheten.  

Av Vilde Wetteland Stoa

Mange er kjent med at FFI lagde georadaren Rimfax, som ble levert til NASA og montert på deres romfartøy Perseverance-rover. Denne landet på Mars den 18. februar i år, og skal undersøke hva som skjuler seg under overflaten på planeten, mer spesifikt om det har vært vann på planeten.

Men dette er ikke første gang forskningsinstituttet har et internasjonalt fotavtrykk. Visste du for eksempel at den første e-posten som ble sendt utenfor USA ble sendt til FFI fordi forskerne der var med å utvikle forløperen til internettet? Eller at FFI bidrar med langt mer en militærtekniske kapasiteter, og også har et viktig oppdrag når det gjelder samfunnssikkerheten? FFI har blant annet terrorforskning i verdensklasse og beredskapslaboratorium for CBRNE. I tillegg har instituttet vært en viktig bidragsyter når det gjelder testing av munnbind under den pågående koronapandemien.

Historisk bakgrunn

Under Den andre verdenskrig foreslo Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU) i London at det burde etableres et eget militært forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdepartementet (FD). Den 11. april 1946 så FFI dagens lys. Før dette hadde det ikke vært noen form for organisert forskning på militærteknologi i Det norske forsvaret.

Bruken av militærteknologi under krigen, og ikke minst med utviklingen og bruken av atomvåpen, illustrerte hvor viktig teknologi hadde vært for å vinne krigen. Norge måtte også være med på den teknologiske forsvarsutviklingen. Samtidig måtte hele Det norske forsvaret bygges opp på nytt med moderne våpen. Dette arbeidet startet så å si på bar bakke ved frigjøringen.

For å svare på dette behovet ble FFI opprettet med formål om å drive forskning og materiellutvikling for Forsvaret. Det nye forskningsinstituttets oppgave var å bidra med både moderniseringen av Forsvaret, industrien og det vitenskapelige miljøet i Norge. Dette var høye ambisjoner, og instituttet fikk derfor tilsvarende bevilgninger.

I starten forsket instituttet på teknologier som sonar, radar, telekommunikasjon og missiler. Selv om nytteverdien for Forsvaret var i fokus, har resultatene av forskningen også har hatt stor betydning for sivil sektor. I starten hadde FFI også et eget atomprosjekt, som senere ble overført til Institutt for atomenergi (i dag Institutt for energiteknikk).

Utover Den kalde krigen samarbeidet forskningsinstituttet tett med NATO-allierte. I samarbeid med USA utviklet FFI overvåkningsteknologier som dro nytte av Norges strategiske beliggenhet, med Sovjetunionen som nabo. Å kunne bekjempe undervannsbåter ble ansett som en svært viktig oppgave for Marinen, og FFI sitt store prosjekt ble derfor det rakettbaserte antiundervannsbåtvåpenent Terne. Prosjektet løp over 15 år, og ble etter hvert støttet av USA, som også bestilte fire sett av det norske våpensystemet. startet allerede i 1947.

På bakgrunn av de gode erfaringene med Terne, startet FFI et missilprogram, og utviklet i samarbeid med Kongsberg våpenfabrikk (i dag Kongsberg-gruppen) et autonomt rakettvåpensystem, Penguin. Prosjektet står igjen som det største forskningsprosjektet FFI har gjennomført.

Samarbeid med Forsvaret og industrien

FFI driver i dag anvendt forskning og utvikling (FoU) som bidrar til å gi Norge et effektivt forsvar, et sikkert samfunn og en konkurransedyktig forsvarsindustri. Instituttet er ikke bare med på å styrke Det norske forsvarets operative evne, men også NATOs evne til kollektivt forsvar. I tillegg opptrer FFI som en rådgiver for både Forsvaret og FD, samt private aktører.

For å utvikle løsninger for forsvarssektoren, samarbeider FFI tett med Forsvaret og forsvarsindustrien, i et såkalt trekantsamarbeid. Forsvaret melder sine behov, FFI forsker på løsninger for å dekke behovet og forsvarsindustrien produserer løsningene. Denne samarbeidsmodellen har bidratt til en felles tilnærming til hvordan et udekket operativt behov kan løses.

Testing av Rimfax (boksen i gull) i laboratorium. Foto: FFI (begrenset gjenbruk).

Mange innovative løsninger som styrker forsvarsevnen har kommet i stand gjennom dette trekantsamarbeidet. Luftvern, missiler, kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystemer, rakettmotorer, ammunisjon, våpenstasjoner og undervannssystemer har nettopp blitt til gjennom samarbeidet mellom brukermiljøene i Forsvaret, FFI og norsk forsvarsindustri.

Trekantsamarbeidet har gjort at Norge har en rekke høyteknologiske produkter som er internasjonalt konkurransedyktige. Luftvernsystemet NASAMS, som forventes å være operativt frem til 2050, er et godt eksempel på dette. Systemet er anskaffet av 13 land, og har gitt nærmere 25 milliarder kroner i inntekter. Et annet eksempel er sjømålsmissilene Naval Strike Missile (NSM), som er integrert på norske fregatter og korvetter. USA, Tyskland, Polen og Malaysia har alle anskaffet missilene, og flere andre land er i ferd med å gjennomføre kjøp. 

Mye av teknologien har blitt anvendt også til formål i sivil sektor, blant annet innenfor sivil luftfart og satellitt-tjenester. For eksempel var teknologien bak georadaren Rimfax basert på militære formål, men FFI videreutviklet denne for sivile formål.

Et bredt samfunnsoppdrag

FFI forsker på et spekter av temaer, fordelt på følgende fem avdelinger: Forsvarssystemer, Innovasjon og industriutvikling, Sensor- og overvåkingssystemer, Strategiske analyser og fellessystemer og Totalforsvar.

Avdeling Forsvarssystemer arbeider blant annet med prosjekter for antiubåtkrigføring og minerydding. Avdelingen har vært med å utvikle kapasiteten Hugin, som er verdens mest dyptgående undervannsfarkost (AUV) for kartleggingsformål. Norsk AUV-teknologi er i dag verdensledende. Farkosten ble først utviklet for offshore-industrien, men senere ble teknologien videreutviklet også for militære formål, som minedeteksjon og minerydding. Denne teknologien spiller en viktig rolle for autonome mineryddingsoperasjoner.

Avdeling Innovasjon og industriutvikling skal styrke evnen til å nyttiggjøre kommersiell teknologi for raskere å utvikle løsninger som svarer på operative behov i Forsvaret. Avdelingen skal også videreutvikle det tette samarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien.

Sensor- og overvåkningssystemer er en avdeling som arbeider med sensorer, plattformer og overvåkingssystemer. Arbeidet spenner fra havets bunn til verdensrommet. Blant annet har avdelingen ansvar for Rimfax-radaren på Mars og FFIs forskningsfartøy, Sverdrup. Sistnevnte er et flytende laboratorium med varierte oppgaver, blant annet å undersøke havmiljøet, sjøbunnen og havstrømninger. Det brukes til å studere alt fra gamle skipsvrak og dumpet sennepsgass fra Den andre verdenskrig til hvordan hvaler reagerer på militære sonarer

Strategiske analyser og fellessystemer forsker på cybersikkerhet- og operasjoner, elektromagnetiske operasjoner, forsvarsmodellering, forsvarsøkonomi og IKT-løsninger for Forsvaret. Blant annet støtter de Forsvarsdepartementets langtidsplanlegging.

Avdelingen Totalforsvar forsker på det sammensatte trusselbildet vi står overfor i dag, og hvordan totalforsvaret kan videreutvikles for å møte truslene.

FFIs forskningsskip HU Sverdrup II sammen med den autonome undervannsfarkosten HUGIN. Foto: FFI (begrenset gjenbruk).

En høyst aktuell 75-åring

I 75 år har altså FFI bidratt til å gjøre Det norske forsvaret både troverdig, moderne og effektivt. Denne oppgaven er vel så viktig nå, som for 75 år siden. I en verden der skillet mellom fred, krise og krig glir stadig mer inn i hverandre, og den teknologiske utviklingen skjer i rekordfart, trenger Forsvaret forskning og utvikling av kapasiteter som gjør dem bedre rustet til å møte utfordringene. Her er FFI Forsvarets sterkeste støttespiller.

Det er også et faktum at skillet mellom sivile og militære ansvarsområder viskes ut, og mange tradisjonelt sivile utfordringer kan også få betydning for statssikkerhet og forsvaret av landet. På samme måte som Forsvarets oppgave med å bistå det sivile samfunnet blir stadig viktigere, har også FFI et viktig samfunnsoppdrag når det gjelder forskning som skal styrke samfunnssikkerhet.

Dette har blitt svært tydelig gjennom koronapandemien. FFIs laboratorier og testutstyr har blant annet utført nødvendig kvalitetskontroll av smittevernutstyr for norske helsemyndigheter, slik som åndedrettsvern og kirurgiske munnbind. Dette viser at instituttet er en viktig støttespiller når samfunnet har behov for bistand.

Fakta om FFI:

  • FFI er Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon
  • Hovedtyngden av instituttet ligger på Kjeller utenfor Lillestrøm, men det er også en avdeling i Horten med fokus på den maritime forskningen
  • Formål å drive anvendt forskning og utvikling for forsvarssektorens behov
  • Underlagt Forsvarsdepartementet
  • En av Norges største forskningsinstitusjoner, med driftsinntekter på over 1 milliard kroner (2020) og nesten 800 ansatte
Publisert 27. april 2021
Print Friendly, PDF & Email