Ukraina, konflikten i (2014–)

Foto: wikimedia

De siste års hendelser (2015–2019): Krigen i Øst-Ukraina har utviklet seg til å bli en av de blodigste konfliktene i Europa siden krigene på Balkan. Over 10 000 mennesker har mistet livet og over 22 000 har blitt skadet.

Kamphandlinger mellom de ukrainske myndighetene i Kiev og russiskstøttede separatister førte de østlige regionene Donetsk og Luhansk (samlet kalt Donbass) inn i en væpnet konflikt våren 2014. Russland hevder at det ikke finnes regulære, russiske styrker i Øst-Ukraina, men det er forsvarlig dokumentert at separatistene har mottatt store mengder «frivillige» soldater, finansiering og militært utstyr, og er ledet og øvet av Russland.

Det kjempes stadig om landområder i gråsonen langs fronten av Donbass. Massive bombeangrep fører til store tap av liv på begge sider av frontlinjen, og voldsnivået er stadig økende. I juli 2017 kunngjorde separatistene i Donbass at de har dannet sin egen stat med navn Malorossija («Lille Russland»). I følge dem skal Malorossija på sikt utvides og erstatte dagens Ukraina, med Donetsk som ny hovedstad. Den ukrainske presidenten Petro Porosjenko nekter å ha direkte samtaler med opprørerne, ettersom dette vil kunne innebære en legitimering av opprørsrepublikkene.

Siden 2015 har Ukraina, Russland, Frankrike og Tyskland forsøkt å megle fram en stans i konflikten gjennom den såkalte Minsk-avtalen, som inkluderer en våpenhvile, tilbaketrekning av tunge våpensystemer, og full ukrainsk kontroll av konfliktområdene. Landene lyktes med å få på plass en skjør avtale tidlig i 2015, men volden har likevel fortsatt. Det er også blitt foreslått FN-styrker i Ukraina, men partene er uenige om hvilke opprørskontrollerte områder soldatene skal få tilgang til. Det ukrainske parlamentet skrev i oktober 2017 under en avtale som på sikt skal garantere en viss grad av selvstyre for de østlige regionene i landet, men den har hittil ikke blitt gjennomført. Ifølge ukrainske myndigheter er avtalen helt avhengig av at Russland oppfyller sin del av Minsk-avtalen, først og fremst at den militære støtten til de pro-russiske separatistene oppheves, både i form av personell og materiell. Avtalen holder allikevel liv i en skjør fredsprosess i Ukraina. I romjulen 2017 ble det gjennomført en større fangeutveksling, der totalt 380 krigsfanger fra begge sider i konflikten fikk vende hjem, etter opptil tre år i fangenskap. Likevel blusset kampene opp igjen i august 2018, før en ny fredsavtale kom på plass i desember.

Parter: Ukrainske regjeringsstyrker, russisk-støttede separatister

Tidslinje

2014: Opprør fører til at president Janukovytsj avsettes og flykter til Russland. På Krim-halvøya okkuperes bl.a. parlamentet og flyplassen av maskerte menn i slutten av februar. Internett og telekommunikasjon til resten av Ukraina blir avskåret. I mars tar umerkede russiske tropper – av mediene kalt «små grønne menn» – kontroll over halvøya. Russland hevder lenge at styrkene er lokale opprørere, men dette bestrides av en rekke kilder. Etter en svært omstridt folkeavstemning på Krim annekterer Russland halvøya. Ukrainske myndigheter og store deler av den vestlige verden anser annekteringen som illegitim, og som tilsvar innfører USA og EU økonomiske sanksjoner mot Russland. I mars avholder også separatister i regionene Donetsk og Luhansk folkeavstemninger og erklærer selvstendighet fra Ukraina. Den påfølgende måneden utfører Kiev sine første formelle militære angrep på de pro-russiske rebellene, som har tatt over offentlige bygninger i byer i øst-Ukraina. I mai blir Petro Porosjenko valgt som ny president i Ukraina, og den påfølgende måneden signerer han en handelsavtale med EU. I juli blir et Malaysian Airlines-rutefly skutt ned over ukrainsk luftrom. Rapporter slår fast at et russiskbygget missil står bak handlingen.

2013: Store protester i den ukrainske hovedstaden Kiev i november mot president Viktor Janukovytsjs avgjørelse om å avvise tettere økonomisk samarbeid med EU. I desember skriver presidenten under en avtale med Russland. Ukrainske sikkerhetsstyrker møter demonstrantene med vold, og mange mennesker mister livet.

Se borgerkrig; EU; hybrid krigføring; Krim-halvøya; NATO

Print Friendly, PDF & Email