START I

(Strategic Arms Reduction Talks) avtale om strategisk nedrustning. Forhandlingene mellom USA og Sovjetunionen startet i 1982 og ble undertegnet den 31. juli 1991. I 1995 trådte avtalen i kraft. Partene er USA, Russland og Ukraina. Målsettingen var å erstatte tidligere mål om begrensninger til å omfatte reelle reduksjoner av strategiske våpensystemer. Avtalen omfatter reduksjoner av antall stridshoder og raketter, våpnenes ytelsesparametre (f.eks. bæreevne og totalvekt) og ulike telleregler for ulike våpenkategorier.

Avtalen reduserer partenes våpenbeholdninger til:

  • 1.600 strategiske våpenbærere som land- og ubåtbaserte raketter og langtrekkende bombefly.
  • 6.000 stridshoder, hvorav maks. 4.900 på ballistiske missiler.
  • 1.540 stridshoder på 154 tunge missiler (gjelder kun Russland/SS-18). Total bæreevne for ballistiske missiler får ikke overstige 3.600 tonn. Begrensninger på mobile missiler; maksimum 250 «non-deployed». Våpensystemene beregnes slik at tunge bombefly teller som ett stridshode uansett antall våpen det kan bære.

Bombefly med luftbårne kryssermissiler (rekkevidde over 600 km) skal telles slik:

  • USA: 10 stridshoder, men tillates å bære inntil 20.
  • Russland: 8 stridshoder, men tillates å bære inntil 16.
  • USA kan utplassere 150 bombefly med kryssermissiler, Russland 180. Verifikasjon eller kontroll skjer gjennom inspeksjoner på partenes territorium.

Avtalen var et klart produkt av Den kalde krigen: tilnærmingen var konservativ og tiltakene var forsiktige. Det positive var at avtalen initierte til en ny prosess. På grunn av kompliserte tallregler var de reelle reduksjonene av stridshoder bare 30 prosent selv om reduksjonen av våpenbærere var 50 prosent. Avtalen utløp den 5. desember 2009, og ble erstattet av START II.

Se New START; SORT; START II; START III

Print Friendly, PDF & Email