Sør-Sudan, borgerkrigen i (2013–)

Foto: wikimedia

De siste års hendelser (2014–2019): Konflikten i Sør-Sudan utviklet seg raskt til å bli en blodig borgerkrig etter etniske skillelinjer. I løpet av 2014 var det fem forsøk på å få på plass en fredsavtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan, uten suksess.

Omfattende overgrep er begått mot sivilbefolkningen. Væpnede grupper har utført voldtektsraid, ødelagt eiendommer og plyndret landsbyer. Barnesoldater er rekruttert til militær virksomhet i gruppene. Det anslås at mellom 50 000 og 300 000 mennesker hittil har mistet livet i konflikten. Minst 1,8 millioner mennesker har flyktet fra landet, og 1,9 millioner er internt fordrevet. Volden har også forhindret bønder i å plante og høste avlinger, noe som har ført til matmangel over hele landet. Landet står nå overfor en sultkatastrofe, og FN frykter store dødstall som følge av konflikt, tørke og manglende nødhjelp. Økonomien er også svært anstrengt. Sør-Sudan er et oljerikt land, men det globale oljeprisfallet har drastisk redusert landets eksportinntekter og dermed muligheten til å bygge opp et fungerende statsapparat.

Flere fredsavtaler har blitt fremforhandlet de siste årene, men alle har kollapset grunnet stor skepsis mellom partene og stadige brudd på våpenhvile fra begge sider. I tillegg til den fredsbevarende FN-styrken UNMISS rykket FN inn med en regional beskyttelsesstyrke bestående av 4000 personell sommeren 2017. FN-operasjonen har som mandat å beskytte sivilbefolkningen, men møter store utfordringer i dette arbeidet.

Parter: Sudan People’s Liberation Army (SPLA), opposisjonsstyrkene SPLA in Opposition (SPLA-IO) og ulike undergrupper.

Tidslinje

2013: President Salva Kiir anklager i desember sin visepresident Riek Machar for forsøk på statskupp, noe Machar nekter for. Kiir velger å avsette Machar, og det oppstår sammenstøt innad i de militære styrkene. Soldater fra den etniske gruppen Dinka (landet største) velger å støtte presidenten og blir med dette Sudan People’s Liberation Army (SPLA), samtidig som soldater fra den etniske gruppen Nuer (landets nest største) beskytter visepresident Machar, og tar navnet Sudan People’s Liberation Army in Opposition (SPLA-IO). Volden eskalerer raskt til å bli en borgerkrig langs etniske linjer.

2011: Den 9. juli 2011 blir Sør-Sudan en selvstendig stat, etter at 98,8% av innbyggerne stemmer for løsrivelse. Sudan aksepterer avstemningen og godkjenner resultatet. Sør-Sudan får sin egen regjering og egen president, med hovedsete i byen Juba.

Se borgerkrig; etniske grupper; flyktning; internt fordreven; Sudan; appendiks XIX – Afrika

Print Friendly, PDF & Email