Sikkerhetspolitisk Leksikon

Jeg vil gjerne ha tilsendt en trykket utgave av Sikkerhetspolitisk leksikon kostnadsfritt

Bestill nå
mafia fellesbetegnelse på organiserte forbrytersyndikater som oppsto på Sicilia på midten av 1800-tallet. Kampen mot disse, samt den enorme migrasjonen fra Italia til USA mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, førte til spredning av gruppenes virksomhet til USAs østkyst. Ordet har sin opprinnelse i det sicilianske adjektivet «mafiusu», som har sine røtter …

mafiaLes mer »

Maghreb betegnelse på regionen som ligger nord for Sahara og vest for Nilen. Statene som omfattes av betegnelsen er Algerie, Libya, Marokko, Tunisia og Vest-Sahara, og noen ganger Mauritania. Se appendiks XIX – Afrika
maktfordelingsprinsippet politisk-juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten deles i en lovgivende, en utøvende og en dømmende myndighet, som er innbyrdes uavhengige. Fremsatt av franskmannen Montesquieu i L’Esprit des Lois i 1748, som en reaksjon på korrupsjon hos konge og adel. I Norge har Stortinget den lovgivende, regjeringen den utøvende og domstolene den dømmende …

maktfordelingsprinsippetLes mer »

mandat å gi et oppdrag eller tillatelse til et slikt på vegne av oppdragsgiveren. Uttrykket brukes både i militær og folkerettslig terminologi. Se resolusjon
mandatområde område definert som en del av et mandat (eller oppdrag) som beskriver hva oppgavene omfatter. Eksempelvis området en fredsbevarende (eller opprettende) styrke opererer innenfor. Mandat til å opprette en fredsbevarende operasjon gis særlig av FNs Sikkerhetsråd og er folkerettslig basert på FN-charteret. Se FNs sikkerhetsråd
manifest (av lat.) offentlig erklæring, kunngjøring eller opprop.
marine (av lat.) et lands krigsflåte, sjøforsvar, også brukt om en handelsflåte. Se Sjøforsvaret
Marinejegerkommandoen Sjøforsvarets bidrag til Forsvarets spesialstyrker. Avdelingen skal kunne løse et bredt spekter av oppdrag. Marinejegerkommandoen har en meget høy operativ evne og strenge krav til tilgjengelighet. Det operative elementet består av befal som har gjennomgått alle deler av marinejegerutdanningen. For å tjenestegjøre som marinejeger stilles det høye krav til holdninger, fysikk og personlige egenskaper. …

MarinejegerkommandoenLes mer »

Marinen fram til den 1. august 2016 kjent som kysteskadren. Har ansvaret for styrkeproduksjonen av operative enheter i Sjøforsvaret, og skal sørge for at fartøyene og avdelingene er utstyrt med moderne utstyr og et trent personell. Sjefen for Marinen er ansvarlig for Sjøforsvarets bidrag til internasjonale operasjoner. Styrkeproduksjonen er nå organisert i seks våpen som …

MarinenLes mer »

Marinens jegervåpen består av Marinejegerkommandoen (MJK), Minedykkerkommandoen (MDK), Kystjegerkommandoen (KJK) og Taktisk båtskvadron (TBS). Opprettet den 1. januar 2006. Et utredningsarbeid for å vurdere ulike utviklingsmodeller for Marinens Jegervåpen ble iverksatt 2016.
Meny