Sikkerhetspolitisk Leksikon

Jeg vil gjerne ha tilsendt en trykket utgave av Sikkerhetspolitisk leksikon kostnadsfritt

Bestill nå
Lebensraum (av tysk: livsrom eller leveområde) slagord i den nasjonalsosialistiske ideologien og propagandaen som preget Tyskland i mellomkrigstiden og under Den andre verdenskrig. Nazistene mente at den germanske (ariske) rase var overlegen i forhold til andre raser og at den derfor trengte «livsrom», altså plass til å leve og vokse. Dermed hevdet de rett til …

Lebensraum Les mer »

legitimitet (av latinsk legitimare, lovlighet, rettmessighet) bredt akseptert, enten fordi det er godkjent i lov eller fordi det av andre grunner anses rettmessig eller rettferdig. Begrepet er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre, og med en tilsvarende …

legitimitet Les mer »

Legitimitetsprinsippet Opprinnelig det monarkiske legitimitetsprinsipp, basert på at fyrsten/monarken har sin makt ‹av Guds nåde». Et brudd i arvefølgen ble dermed sett på som tilraning av makten. I nyere tid brukt om det demokratiske legitimitetsprinsippet, det at makten utgår fra folket. Se folkesuverenitetsprinsippet
leiesoldater soldater (ofte oppsatt i militæravdelinger) som mot betaling stiller seg til disposisjon for en stat, organisasjon eller annen krigende part. Soldatene er gjerne vervet for bestemte oppdrag eller en viss tid. I Norge er det forbudt å verve personer for fremmedkrigstjeneste.
leninisme betegnelse på den videreutvikling av marxismen som Vladimir Iljitsj Lenin sto for. Lenins analyse av imperialismen og hans partiteori er de to mest kjente bidrag. Sammen med marxismen var leninismen det ideologiske grunnlaget for Sovjetunionen. Se ideologi; kommunisme; marxisme