Sikkerhetspolitisk Leksikon

Jeg vil gjerne ha tilsendt en trykket utgave av Sikkerhetspolitisk leksikon kostnadsfritt

Bestill nå
lag militærinndeling som det nest laveste kommandoforholdet, gjerne ledet av en sersjant eller korporal, som består av alt mellom 5–12 personer. Laget kan ytterligere deles opp i patruljer med 4–10, eller makkerpar på 2 personer. Makkerpar er den minste enheten i forsvaret.
landminer eksplosiver som plasseres på eller under bakken og som utløses av en tredjepart, som et menneske eller et kjøretøy uten at den som har plassert minen må foreta seg noe. Som militært våpen benyttes landminer for å nekte fiendtlige styrker adgang til et område, og det kan være en effektiv måte å kanalisere fiendtlige …

landminerLes mer »

Landsrådet for Heimevernet etablert før selve Heimevernet i 1945, for å samle motstandsbevegelsen etter krigen og skape både lokal og nasjonal forankring. Oppnevnes av Forsvarsdepartementet på vegne av Regjeringen for fire år av gangen. Av de 24 representanter er 11 oppnevnt etter rådgivende valg av HV-personellet i hvert av HV-distriktene. De øvrige medlemmene representerer landsomfattende organisasjoner. …

Landsrådet for HeimevernetLes mer »

landterritorium fastland, så vel som øyer som tilhører en stat. Staten har her maktmonopol og lovgivningsmyndighet.
Lashkar-e-Taiba (fork. LeT, betydn. De godes hær eller de renes hær) islamistisk militant gruppe. Organisasjon: Ledes per 2017 av Hafiz Muhammad Saeed. Stiftet: 1986. Lokalisering: India, Pakistan, Afghanistan og Bangladesh. Politisk retning: Islamistisk ekstremisme. Tilknyttede aktører: al-Qaida, Saudi-Arabia og Taliban. Historie: Lashkar-e-Taiba ble startet i 1985, da en misjonsgruppe og en mujahedin-gruppe slo seg sammen. …

Lashkar-e-TaibaLes mer »

lavintensitetskrig konflikt der militære styrker brukes selektivt og i begrenset grad for å gjennomføre politiske organers målsettinger. Begrepet brukes om konflikter der minst en av sidene i en konflikt bruker en slik metode; den andre siden kan enten være en likeverdig motstander med en regulær militærstyrke, en geriljahær eller paramilitær gruppe, eller organisert sivilbefolkning som benytter sivil ulydighet eller andre virkemidler. …

lavintensitetskrigLes mer »

Lebensraum (av tysk: livsrom eller leveområde) slagord i den nasjonalsosialistiske ideologien og propagandaen som preget Tyskland i mellomkrigstiden og under Den andre verdenskrig. Nazistene mente at den germanske (ariske) rase var overlegen i forhold til andre raser og at den derfor trengte «livsrom», altså plass til å leve og vokse. Dermed hevdet de rett til …

LebensraumLes mer »

legitimitet (av latinsk legitimare, lovlighet, rettmessighet) bredt akseptert, enten fordi det er godkjent i lov eller fordi det av andre grunner anses rettmessig eller rettferdig. Begrepet er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre, og med en tilsvarende …

legitimitetLes mer »

Legitimitetsprinsippet Opprinnelig det monarkiske legitimitetsprinsipp, basert på at fyrsten/monarken har sin makt ‹av Guds nåde». Et brudd i arvefølgen ble dermed sett på som tilraning av makten. I nyere tid brukt om det demokratiske legitimitetsprinsippet, det at makten utgår fra folket. Se folkesuverenitetsprinsippet
leiesoldater soldater (ofte oppsatt i militæravdelinger) som mot betaling stiller seg til disposisjon for en stat, organisasjon eller annen krigende part. Soldatene er gjerne vervet for bestemte oppdrag eller en viss tid. I Norge er det forbudt å verve personer for fremmedkrigstjeneste.
Meny