Sikkerhetspolitisk Leksikon

Jeg vil gjerne ha tilsendt en trykket utgave av Sikkerhetspolitisk leksikon kostnadsfritt

Bestill nå
konflikt (fra latin conflictio) sammenstøt. En situasjon som oppstår mellom to eller flere parter, som har ulike forestillinger om mål eller ønsket resultat i en situasjon, basert på interesser, verdier, handlinger eller retninger. Følges gjerne av følelser av frustrasjon, irritasjon, aggresjon eller maktesløshet. Kan medføre stridigheter og kamphandlinger.
konfliktforebyggende operasjoner (eng. Conflict Prevention) forskjellige militære og sivile aktiviteter, spesielt omtalt under kapittel IV i FN-pakten. Spenner fra diplomatiske tiltak til preventiv utplassering av militære enheter, observatører og inspektører i den hensikt å forhindre at uoverensstemmelser utvikler seg internt til en væpnet konflikt, eller at en konflikt sprer seg fra en stat til en …

konfliktforebyggende operasjoner Les mer »

konføderasjon sammenslutning av selvstendige stater i et felles forbund, som regel ved en traktat eller ved at statene antar samme konstitusjon. Konføderasjoner skapes gjerne ved at statene har et felles kritisk problem som skal løses, ofte en militær trussel. USA var opprinnelig en konføderasjon, men ble en føderasjon ved ratifikasjonen av den amerikanske grunnloven. Konføderasjoner brukes gjerne også …

konføderasjon Les mer »

Kongsberg Gruppen et norsk, statseid allmennaksjeselskap som leverer høyteknologiske systemer og løsninger innen offshore, olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar, romfart og fornybare industrier. Kongsberg Gruppen er en videreføring av Kongsberg Våpenfabrikk (1814–1987) og består i dag av fire forretningsområder: Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence Systems, Kongsberg Protech Systems og Kongsberg Digital.
konsensus generell enighet blant medlemmer av en gruppe. Se absolutt flertall; alminnelig flertall; kvalifisert flertall
konservativisme politisk ideologi som tar utgangspunkt i å bevare, med stor respekt for tradisjon. Ideologien ser på klasseskiller og økonomisk ulikhet som en nødvendighet i samfunnet. Samfunnet skal bygges videre på nedarvede verdier. Reformer skal innføres gradvis, slik at man ikke mister nedarvet visdom og tradisjon. Konservativismen kan spores tilbake til opplysningstiden på 1700-tallet og …

konservativisme Les mer »

konstitusjonalisme form for statsstyre som har en grunnlov (konstitusjon, forfatning) som basis. Fremmer ofte prinsipper om maktdeling (lovgivende, utøvende og dømmende) og etablering av politiske institusjoner. Se forfatning; grunnlov
kontinentalsokkel grunne havområder utenfor kyststatene hvor havbunnen er undergitt kyststatens jurisdiksjon. Kyststaten har suverene rettigheter til utforskning og utnyttelse av naturlige rikdommer ifølge havrettskonvensjonen. Se FNs havrettskonvensjon; havrett; internasjonale havrettsdomstolen, Den; kontinentalsokkelkommisjonen
Kontinentalsokkelkommisjonen eller Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser, ble nedsatt av FN for å legge til rette for Havrettstraktatens iverksetting når det gjelder etablering av kontinentalsokkelens yttergrenser utover 200 nautiske mil fra grunnlinjen. I følge Havrettstraktaten skal kyststatene etablere yttergrensene etter kommisjonens anbefalinger. Kommisjonen skal imidlertid ikke legge føringer for grensedragninger mellom nabostater. Norges kontinentalsokkel strekker seg …

Kontinentalsokkelkommisjonen Les mer »

kontrasignatur medsignatur på et dokument som allerede er signert av en overordnet. Gjelder for eksempel ministerens underskrift på et dokument (lover, utnevnelser etc.) allerede signert av statsoverhodet, jfr. Grunnlovens §31. Historisk har dette vært en kontrollfunksjon for regjeringen overfor kongemakten. Se grunnloven