De palestinske områder (Vestbredden og Gaza)
er et begrep for de omstridte områder underlagt Israel, som hovedsakelig er bebodd av palestinere. Enkelte anerkjenner også Palestina som en selvstendig stat.
Siden 2012 har Palestina vært «observatørstat uten medlemskap» i FN. Palestinerne ble fordrevet til de palestinske områdene etter seksdagerskrigen mellom Israel og de arabiske nabostatene i 1967. Palestinerne har gjort opprør mot den israelske staten to ganger etter dette, de såkalte intifadaene, i perioden 1987–1992 og 2000–2005. I tillegg gjennomfører PLO og tilknyttede grupper fortsatt i dag flere terrorangrep rettet mot Israel og dets støttespillere.
Oslo-avtalene i 1993 og 1995 mellom Israel og PLO skulle sikre både Israel og palestinerne gjensidig anerkjennelse. Palestinerne fikk begrenset selvstyrerett og en definering av palestinske områder. Områdene er delt mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene i henholdsvis A-, B- og C-områder. A-områdene (17,2 %) er det de palestinske selvstyremyndighetene som bestemmer over, bortsett fra sikkerhet, vannressurser og grenser. I B-områdene (23,8 %) har selvstyremyndighetene de samme unntakene som i A-områdene i tillegg til byggetillatelser. I C-områdene (59 %) er det Israel som har både sivilt og militært ansvar. Israel har blitt møtt med mye kritikk på grunn av de pågående israelske bosetningene på palestinske områder, som mange mener bryter Oslo-avtalen.