Irak, konfliktene i (2003–)

De siste års hendelser

Kart over Irak. Foto: wikimedia

(2014–2019): I 2014 eskalerer urolighetene i Irak igjen til en borgerkrig når ekstremistgruppa Den islamske staten (IS) erobrer Fallujah, Mosul, Tikrit og flere områder nord i Irak. Den irakiske regjeringen etterspør internasjonal bistand i kampen mot IS, og i august begynner USA å bombe IS-mål i området. Den USA-ledede koalisjonen mot IS samarbeider med irakisk-kurdiske styrker og irakiske regjeringsstyrker. Norge deltar i den internasjonale koalisjonen, og norske styrker bidrar med opplæring og trening av den irakiske hæren og kurdiske soldater. I perioden øker USA gradvis deltakelsen av egne bakkestyrker i kampen mot IS. Etter at Donald Trump overtar presidentembetet i USA opptrappes bombeangrepene. Sommeren 2017 tar irakiske styrker kontroll over Mosul, som er hovedsetet til IS i Irak. Mot slutten av 2017 tar regjeringsstyrkene også kontroll over Rawa, som er den siste byen som IS fortsatt holdt. Iraks statsminister Haider al-Abadi erklærer i desember at krigen mot IS er over.

Parter: Ekstremistgruppen IS og opprørsgrupper mot irakiske myndigheter, USA, allierte og kurdiske styrker

Tidslinje:

2011–2013: USA trekker ut de fleste av styrkene sine i 2011, og det oppstår et maktvakuum. I perioden som følger eskalerer volden i landet på ny, blant annet som følge av ringvirkninger fra borgerkrigen i Syria. Økende konfliktnivå mellom ulike religiøse og etniske grupper.

2008: Irakiske myndigheter inngår høsten 2008 en avtale med USA om gradvis tilbaketrekning fra Irak

2005–2006: En irakisk overgangsregjering blir valgt i januar 2005, med overvekt av kurdere og sjiamuslimer. Mange sunnimuslimer boikotter valget. Borgerkrigslignende tilstander. Rettsaken mot Saddam Hussain starter oktober 2005, og tiltalen er forbrytelser mot menneskeheten. Han blir dømt året etter og henrettet den 30. desember 2006.

2004: Motstanden mot amerikansk tilstedeværelse øker etter at det kommer rapporter om mishandling av irakiske fanger, blant annet i Abu Ghraib-fengelet utenfor Bagdad. Ulike motstandsgrupper organiserer seg i kampen mot den amerikanske okkupasjonen. Sunnimuslimske grupperinger gjør også motstand mot de nye irakiske myndighetene, som de beskylder for diskriminering. Under Saddam Hussein var sunnimuslimer en privilegert gruppe, men med sine 20 % av befolkningen er de nå en minoritet.

2003: Irak utviser FNs våpeninspektører. USA argumenterer i FN for at de frykter at Irak utvikler masseødeleggelsesvåpen og at de ønsker en militær intervensjon for å avsette Saddam Hussain. De oppnår ikke et mandat fra FNs sikkerhetsråd, men velger allikevel å invadere landet den 20. mars, i samarbeid med Storbritannia og en koalisjon av andre allierte. Saddam Hussains styrker blir raskt overvunnet, og den 1. mai erklærer USA krigen for vunnet. En stabiliseringsfase blir iverksatt, og i desember blir Saddam Hussain fengslet.

2002: USAs myndigheter omtaler Irak som en del av «ondskapens akse» og beskylder landet for å samarbeide med al-Qaida og Osama bin Laden.

2001: Det internasjonale presset på Saddam Hussains regime blir stadig sterkere etter al-Qaidas terrorangrep den 11. september 2001. Forholdet mellom FNs våpeninspektører og Saddam Hussains regime blir stadig mer anstrengt, og våpeninspektørene rapporterer at de blir motarbeidet av regimet.

1992: Irak underskriver en våpenhvileavtale etter Den andre gulfkrigen, der de aksepterer å ødelegge sine biologiske og kjemiske våpen, under overvåking av FNs våpeninspektører, mot at de økonomiske sanksjonene mot Irak gradvis skal oppheves.

Se IS; Syria, borgerkrigen i (2011)

Print Friendly, PDF & Email