asylrett

hjemmel i folkeretten som gir en stat rett, men ingen plikt, til å gi borgere av en annen nasjonalitet fristed på grunn av politisk, religiøs eller rasemessig forfølgelse. Kan beskrives som den beskyttelse mot utlevering som en stat er berettiget til å gi andre staters befolkning, for en handling som er begått i hjemlandet. Asyl gis normalt ikke til dem som har begått forbrytelser rettet mot menneskeheten, krigsforbrytelser, forbrytelser som tar sikte på å forstyrre den internasjonale fred, og forbrytelser som øver brudd på FN-paktens mål og prinsipper. Ingen stat har plikt til å innvilge asyl og ingen asylant har krav på dette, men statene følger vanligvis menneskerettighetserklæringene, FNs og Høykommissærens (UNHCR) anbefalinger. Det viktigste element i asylrett er at den mottagende stat plikter å avstå fra å utlevere vedkommende til en stat der han/hun kan ventes å bli forfulgt. I praksis gis en person ved innvilgelse av asyl status som flyktning, i tillegg til å få oppholdstillatelse og etter søknad innvilges arbeidstillatelse. Asyl nyttes særlig i forbindelse med politiske flyktninger. Etter utlendingslov nr. 64 § 17 har flyktninger som oppholder seg i Norge, eller på norsk grense, etter søknad rett til asyl. Asylretten begrenses av en rekke unntak i samme paragraf.

Se asyl; FN; FNs flyktningkonvensjon; FNs høykommissær for flyktninger

Print Friendly, PDF & Email