ambassade
er et lands offisielle, permanente representasjon i et annet land. Ledet av en ambassadør, som er høyeste tittel innen diplomatiet og blir regnet som personlig representant for statsoverhodet i det land som har sendt henne/ham.
Lokalene ambassaden holder til i har visse privilegier. De er såkalte ekstraterritoriale områder. Det vil si at selv om de fortsatt er en del av vertslandets territorium, vil de som har sitt virke eller oppholder seg der bli behandlet som om de skulle være i ambassadens hjemland – og følgelig unntatt vertslandets lover. Det samme gjelder ambassadørboligen.
Dets fremste oppgave er å ivareta hjemlandets interesser overfor vertslandets regjering og å fremme forbindelsene mellom de to landene.
Selv om det gjennom historien har vært vanlig med sendemenn mellom ulike land eller fyrster, oppsto tradisjonen med permanent representasjon først mellom de norditalienske handelsbyene i det trettende århundre. Ikke før under Wienerkongressen i 1815 ble det forsøkt formalisert et regelverk for virksomheten. I dag styres dette av Wien-konvensjonen om diplomatiske forbindelser av 1961.