Kurdisk-Tyrkisk krig (2015–)

De siste års hendelser (2014–2019):

Våpenhvilen og forhandlingene mellom Kurdistans arbeiderparti (PKK) og tyrkiske myndigheter brøt sammen den 25. juli 2015, som følge av den økende spenningen på grensen til Syria. Siden har det vært harde kamper mellom kurdere og tyrkiske myndigheter sørøst i Tyrkia, hvor omlag 2500 mennesker er drept. Tyrkia ønsker ikke å avgi land til noe selvstendig Kurdistan, og frykter også kurdiske frigjøringsgrupper andre steder i nærområdet. Parallelt med å være en del av den USA-ledede koalisjonen i kampen mot IS i Syria, har Tyrkia også angrepet kurdiske mål. Kurderne kontrollerer mindre områder nord i både Syria og i Irak, og har kjempet i frontlinjene mot IS. I 2015 anklaget kurderne Tyrkia for å hindre dem i å sende støtte til sine militser som kjemper mot IS, noe som førte til store opptøyer i tyrkiske grensebyer. I mai 2016 opphevet tyrkiske myndigheter den parlamentariske immuniteten og flere medlemmer av det moderate pro-kurdiske partiet Halkların Demokratik Partisi (HDP) ble arrestert.

Kurdiske områder. Foto: wikimedia

Parter:
Tyrkiske myndigheter på den ene siden, og PKK og andre kurdiske bevegelser i Tyrkia, Irak og Syria på den andre.

Tidslinje:

2013: Tyrkiske myndigheter og den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan innleder våpenhvileforhandlinger. Den 21. mars erklærer Öcalan at den væpnede konflikten er over og at våpenhvile og fredsforhandlinger skal iverksettes.

2004–2011: Konflikten trappes opp igjen den 1. juni, da PKK bryter den selvpålagte våpenhvilen. Det er jevnlige sammenstøt mellom kurdisk milits og tyrkiske regjeringsstyrker. Konflikten går i bølger, men sommeren 2011 intensiveres den.

1984–2002: Den 15. august 1984 erklærer PKK det første væpnede opprøret mot den tyrkiske staten. Over 40 000 mennesker blir drept i perioden, de fleste av disse sivile kurdere. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avgir dommer mot Tyrkia for over 1 000 menneskerettighetsbrudd mot den kurdiske befolkningen. I 1991 erklærer PKK en ensidig våpenhvile, etter fengslingen av PKK-leder Abdullah Öcalan. I 1999 blir Öcalan dømt til døden for høyforræderi, men dødsdommen blir anket, og i 2002 omgjort til livsvarig fengsel. Unntakstilstanden blir opphevet i 2002, fordi våpenhvilen dramatisk forbedrer sikkerhetssituasjonen i Sørøst-Tyrkia.

1980: Etter militærkuppet i 1980 blir kurdisk språk offisielt forbudt både offentlig og privat.

1978: Det kurdiske arbeiderpartiet PKK blir opprettet, for å kjempe for kurdernes frigjøring og mot tyrkisk undertrykkelse. PKK erklærer seg villige til å bruke vold for å oppnå dette, og tyrkiske myndigheter definerer de som en terrororganisasjon. I et forsøk på å benekte eksistensen av kurdere som et folk, kaller tyrkiske myndigheter kurdere for «mountain-turks» frem til 1991.

1923: Republikken Tyrkia blir opprettet i 1923. Kurderne øst i landet gjør opprør, da de ønsker en egen stat og større rettigheter i det nasjonalistiske Tyrkia. Kurderne proklamerer i 1927 en uavhengig stat øst i landet, kalt Den kurdiske republikken Ararat. Denne blir overvunnet av den tyrkiske hæren knappe tre år senere. På slutten av 20-tallet og begynnelsen av 30-tallet iverksetter tyrkiske myndigheter en såkalt tyrkifiseringspolitikk. Folkegrupper med et annet språk og kultur, som kurderne, skal assimileres og avskrive seg sin identitet til fordel for den tyrkiske. I årene som følger blir kurdernes kamp for et selvstendig Kurdistan møtt med hard undertrykkelse i Tyrkia. Kurdisk språk og kultur blir i perioder totalt forbudt.

Se Syria, borgerkrigen i

Print Friendly, PDF & Email