Krigen i Afghanistan

Krigen i Afghanistan er den dødeligste konflikten i verden. Nå trekker USA og NATO-styrkene seg ut av landet etter 20 år.

Av Hannah Raake
Oppdatert av Hannah Rake og Vilde Stoa

Afghanistan sett fra et amerikansk transporthelikopter. Foto: Spc. Ken Scar/U.S. Army (CC BY 2.0).

Afghanistan har vært i krig i mer enn 40 år. Dagens situasjon kan likevel i hovedsak spores tilbake til den 7. oktober 2001. Da startet USA sin militære kampanje i Afghanistan med mål om å ramme al-Qaida og Taliban. Bakgrunnen for kampanjen var terrorangrepene mot USA den 11. september 2001, som ble utført av al-Qaida.

Terrorangrepet var det mest omfattende som noensinne hadde funnet sted på amerikansk jord, og tok livet av nesten 3000 mennesker. Taliban, en islamsk fundamentalistisk gruppering som på det tidspunktet kontrollerte det meste av Afghanistan, ble ansett som medansvarlig for terrorangrepet. Det var fordi de hadde latt al-Qaida ha sin operasjonsbase i Afghanistan siden 1996.

Med hjelp fra USA klarte lokale grupperinger å nedkjempe Talibans posisjoner. Taliban-regimet ble raskt fjernet fra makten. Både Talibans og al-Qaidas ledelse rakk imidlertid å flykte fra hovedstaden Kabul. Med støtte fra USA satte de nye styresmaktene i gang prosessen med å gjenoppbygge politiske og administrative strukturer. Samtidig startet Taliban et opprør mot styresmaktene og deres internasjonalt allierte.

Tjue år senere har de vestlige styrkene i landet, inkludert norske, bestemt seg for at det er på tide å trekke seg ut. Det pågår fredssamtaler med Taliban som man håper vil gi en langsiktig og fredelig løsning for landet, men fremtiden for Afghanistan er uviss.

Krig og internasjonal involvering

Bildet viser World Trade Towers i New York som var et av tre mål for terrorangrepet mot USA 11. September 2001. Foto: Robert J. Fisch/Flickr (CC BY-SA 2.0).

FNs Sikkerhetsråd vedtok i desember 2001 opprettelsen av ISAF, en NATO-ledet internasjonal militærstyrke. Denne skulle støtte den nye afghanske regjeringen med å skape sikkerhet i landet. Norge deltok i ISAF-styrken fra tidlig 2002 til operasjonen ble avsluttet ved utgangen av 2014.

Det norske bidraget endret seg i takt med utviklingen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, oppbyggingen av styrken, og endringer i operasjonskonseptet og operasjonsområdet. Fra 2005 til 2013 hadde Norge et særlig ansvar for sikkerhetssituasjonen i den nordvestlige Faryab-provinsen.

Taliban gjennomførte i denne perioden en rekke angrep. Disse rammet både offentlige bygg, bilkonvoier, afghanske og internasjonale sikkerhetsstyrker, FN-kontorer og ambassader. Selvmordsangrep ble også brukt i økende grad. Over 3,000 utenlandske soldater ble drept i Afghanistan fra 2001-2014. Ti av disse var norske. I tillegg ble mer enn 26,000 sivile og 13,000 afghanske sikkerhetsstyrker drept i samme periode.

Krigen avsluttes, konflikten fortsetter

Norske spesialsoldater fungerer som mentorer for den afghanske sikkerhetsstyrken i Kabul, Afghanistan. Foto: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret.

I 2014 ble NATO og regjeringen i Kabul enige om at de fleste utenlandske styrker skulle trekkes ut av landet. Dette skjedde etter at sikkerhetsansvaret gradvis var blitt overført til afghanske styrker. I desember 2014 avsluttet NATO sine kampoperasjoner i Afghanistan, og med det var krigen formelt over. Likevel utspiller krigen i Afghanistan seg i høyeste grad den dag i dag.

De stridende partene er primært den vestlig-støttede afghanske regjeringen i Kabul på den ene siden, og opprørsgrupper med Taliban i spissen på den andre. Både Taliban og terrororganisasjonen IS har trappet opp angrepene mot både militære og sivile mål de siste par årene. 2018 var året der flest mistet livet i Afghanistan siden 2001.

I løpet av de første seks månedene av 2018 ble 3,400 sivile skadet og nesten 1,700 mistet livet. I følge FN-operasjonen UNAMA – en midlertidig operasjon som skal bistå Afghanistan på sivile områder – går den væpnede konflikten særlig hardt utover den sivile befolkningen, og bruken av selvmordsbomber har forårsaket stor skade.

I forbindelse med valget til ny nasjonalforsamling i oktober 2018, økte volden i landet betraktelig. Taliban oppfordret til boikott av valget som hadde blitt utsatt i flere omganger siden 2015, og truet med angrep og stengte veier. På valgdagen ble det registrert nærmere 200 angrep mot valglokaler, og minst 38 mennesker mistet livet. Over 100 ble såret.

Da den NATO-ledede stabiliseringsoperasjonen ISAF ble avsluttet ved utgangen av 2014, ble det opprettet en ny og mindre NATO-operasjon kalt Resolute Support Mission. Denne operasjonen har i oppdrag å bistå afghanske myndigheter med rådgivning og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. Norge har bidratt i dette oppdraget siden starten i 2015, først og fremst med spesialsoldater som trener og gir råd til den afghanske spesialpolitistyrken. Norge har også bidratt med stabsoffiserer og et sanitetselement. I 2021 består det norske bidraget til Resolute Support Mission av om lag 95 personer.

Fredssamtaler og uttrekning

Der er bred enighet om at fred i Afghanistan avhenger av forhandlinger med Taliban. Taliban har betydelig innflytelse i landet og leder opprøret mot myndighetene. Etter snart 20 år med krig, har det funnet sted en positiv utvikling med flere fredssamtaler.

President Joe Biden. Foto: The White House (offentlig eie).

I løpet av høsten 2018 og januar 2019 møttes USA og Taliban til samtaler tre ganger. Her ble man enige om hovedelementene i en avtale. Taliban lovet at internasjonale terroristgrupper ikke skulle få etablere seg på afghansk territorium, mens USA lovet å trekke sine styrker ut av landet.

I september 2020 startet fredssamtalene mellom den afghanske regjeringen og Taliban. Daværende president Donald Trump annonserte håpefullt at USA skulle trekke alle amerikanske styrker ut av landet innen mai 2021. Fredsforhandlingene har imidlertid gått sakte, og volden i deler av Afghanistan har eskalert.

Siden den gang har USA fått ny president. Joe Biden delte Trumps ønske om å trekke USA ut av Afghanistan – ofte referert til som «evighetskrigen» – men skjønte fort at mai var for tidlig. Den 14. april 2021 annonserte Biden i stedet at USA vil trekke ut alle gjenværende styrker fra Afghanistan innen 11. september samme året, på dagen 20 år etter terrorangrepet mot USA. De andre NATO-landene med styrker i landet har også annonserte at de skal trekke seg ut, inkludert Norge.

Stabil og varig fred?

Straffemetodene under Taliban-regimet inkluderte blant annen pisking. Foto: Rawa/Wikimedia Commons (CC BY 3.0).

At de vestlige styrkene trekker seg ut av landet, betyr ikke at konflikten er over. NATO gikk inn i Afghanistan for å forhindre at landet fortsatte å være en trygg havn for terrorister. Dette mener de nå å ha oppnådd. Men Afghanistan er fortsatt verdens dødeligste konflikt, og en fredsavtale mellom afghanske myndigheter og Taliban har enda ikke kommet på plass.

USA håper at ved å utsette uttrekningen til september, kan man få på plass en fredsavtale i tide. Taliban har imidlertid vært tydelige på at de ikke inngår noen fredsavtale før alle utenlandske styrker er ute av landet. Det er knyttet stor usikkerhet til hva Taliban vil gjøre når NATO-styrkene trekker seg ut.

Vil Taliban utnytte en svekket regjering til å starte nye runder med kamper? Eller vil de nå endelig inngå en fredsavtale med myndighetene og få en slutt på den lange krigen? Mange frykter konsekvensene dersom Taliban igjen kommer til makten i Afghanistan.

Publisert: 27. februar 2019
Sist oppdatert: 15. april 2021
Print Friendly, PDF & Email