Krigen i Afghanistan

Krigen i Afghanistan er den dødligste konflikten i verden. Tross flere fredsforsøk, virker freden fortsatt å være et stykke unna.

Av Hannah Raake

Oppdatert av Hannah Rake og Vilde Stoa

Afghanistan sett fra et amerikansk transporthelikopter. Foto: Spc. Ken Scar/U.S. Army (CC BY 2.0).

Afghanistan har vært i krig i mer enn 40 år. Dagens situasjon kan likevel i hovedsak spores tilbake til den 7. oktober 2001. Da startet USA sin militære kampanje i Afghanistan med mål om å ramme al-Qaida og Taliban. Bakgrunnen for kampanjen var terrorangrepene mot USA den 11. september 2001, som ble utført av al-Qaida.

Bildet viser World Trade Towers i New York som var et av tre mål for terrorangrepet mot USA 11. September 2001. Foto: Robert J. Fisch/Flickr (CC BY-SA 2.0).

Terrorangrepet var det mest omfattende som noensinne hadde funnet sted på amerikansk jord, og tok livet av nesten 3000 mennesker. Taliban, en islamsk fundamentalistisk gruppering som på det tidspunktet kontrollerte det meste av Afghanistan, ble ansett som medansvarlig for terrorangrepet. Det var fordi de hadde latt al-Qaida ha sin operasjonsbase i Afghanistan siden 1996.

Med hjelp fra USA klarte lokale grupperinger å nedkjempe Talibans posisjoner. Taliban-regimet ble raskt fjernet fra makten. Både Talibans og al-Qaidas ledelse rakk imidlertid å flykte fra hovedstaden Kabul. Med støtte fra USA satte de nye styresmaktene i gang prosessen med å gjenoppbygge politiske og administrative strukturer. Samtidig startet Taliban et opprør mot styresmaktene og deres internasjonalt allierte.

Krig og internasjonal involvering

FNs Sikkerhetsråd vedtok i desember 2001 opprettelsen av ISAF, en NATO-ledet internasjonal militærstyrke. Denne skulle støtte den nye afghanske regjeringen med å skape sikkerhet i landet. Norge deltok i ISAF-styrken fra tidlig 2002 til operasjonen ble avsluttet ved utgangen av 2014. Det norske bidraget endret seg i takt med utviklingen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, oppbyggingen av styrken, og endringer i operasjonskonseptet og operasjonsområdet. Fra 2005 til 2013 hadde Norge et særlig ansvar for sikkerhetssituasjonen i den nordvestlige Faryab-provinsen.

Taliban gjennomførte i denne perioden en rekke angrep. Disse rammet både offentlige bygg, bilkonvoier, afghanske og internasjonale sikkerhetsstyrker, FN-kontorer og ambassader. Selvmordsangrep ble også brukt i økende grad. Over 3,000 utenlandske soldater ble drept i Afghanistan fra 2001-2014. Ti av disse var norske. I tillegg ble mer enn 26,000 sivile og 13,000 afghanske sikkerhetsstyrker drept i samme periode.

Krigen avsluttes, konflikten fortsetter

Norske spesialsoldater fungerer som mentorer for den afghanske sikkerhetsstyrken i Kabul, Afghanistan. Foto: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret.

I 2014 ble NATO og regjeringen i Kabul enige om at de fleste utenlandske styrker skulle trekkes ut av landet. Dette skjedde etter at sikkerhetsansvaret gradvis var blitt overført til afghanske styrker. I desember 2014 avsluttet NATO sine kampoperasjoner i Afghanistan, og med det var krigen formelt over. Likevel utspiller krigen i Afghanistan seg i høyeste grad den dag i dag.

De stridende partene er primært den vestlig-støttede afghanske regjeringen i Kabul på den ene siden, og opprørsgrupper med Taliban i spissen på den andre. Både Taliban og terrororganisasjonen IS har trappet opp angrepene mot både militære og sivile mål de siste par årene. 2018 var året der flest mistet livet i Afghanistan siden 2001. I løpet av de første seks månedene av 2018 ble 3,400 sivile skadet og nesten 1,700 mistet livet. I følge FN-operasjonen UNAMA – en midlertidig operasjon som skal bistå Afghanistan på sivile områder – går den væpnede konflikten særlig hardt utover den sivile befolkningen. Særlig bruken av selvmordsbomber fører til stor skade.

I forbindelse med valget til ny nasjonalforsamling i oktober 2018, økte volden i landet betraktelig. Taliban oppfordret til boikott av valget som hadde blitt utsatt i flere omganger siden 2015, og truet med angrep og stengte veier. På valgdagen ble det registrert nærmere 200 angrep mot valglokaler, og minst 38 mennesker mistet livet. Over 100 ble såret.

Da den NATO-ledede stabiliseringsoperasjonen ISAF ble avsluttet ved utgangen av 2014, ble det opprettet en ny og mindre NATO-operasjon kalt Resolute Support Mission. Denne operasjonen har i oppdrag å bistå afghanske myndigheter med rådgivning og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. Norge har bidratt i dette oppdraget siden starten i 2015, først og fremst med spesialsoldater som trener og gir råd til den afghanske spesialpolitistyrken. Norge har også bidratt med stabsoffiserer og et sanitetselement. I 2020 består det norske bidraget til Resolute Support Mission av omlag 75 personer.

Fredsavtale mellom USA og Taliban

Der er bred enighet om at fred i Afghanistan avhenger av forhandlinger med Taliban. Taliban har betydelig innflytelse i landet og leder opprøret mot myndighetene. Etter mer enn 19 år med krig, har det det siste året vært en positiv utvikling med flere fredssamtaler.

I løpet av høsten 2018 og januar 2019 møttes USA og Taliban til samtaler tre ganger. Først i Qatar og Kabul høsten 2018, så igjen i Qatar i slutten av januar 2019. I følge USAs spesialutsending til Afghanistan har man gjennom disse samtalene blitt enige om hovedelementene i en avtale. Her lover Taliban at internasjonale terroristgrupper ikke får etablere seg på afghansk territorium, og USA trekker sine styrker ut av landet.

Den 12. februar 2020 annonserte Afghanistans president Ashraf Ghani at det var fremgang i USAs fredssamtaler med Taliban. Kort tid senere annonserte USAs utenriksminister Mike Pompeo at USA hadde kommet frem til en avtale med Taliban som innebar en signifikant nedtrapping av volden i Afghanistan.

Ved midnatt lokal tid den 22. februar 2020 trådde avtalen mellom USA og Taliban i kraft. Denne innebar å redusere voldsbruken i Afghanistan i syv dager. Dersom avtalen ble opprettholdt av begge parter så skulle en ny avtale signeres i slutten av februar. Uken forløp uten store voldshendelser, og den 29. februar undertegnet USA og Taliban en avtale. Denne innebærer at USA og de øvrige NATO-landene skal trekke alle sine styrker ut av Afghanistan innen utgangen av april 2021.

Til gjengjeld skal Taliban stanse sine aksjoner og hindre at al-Qaida etablerer seg i Afghanistan igjen. Taliban skal også kutte all kontakt med andre terrornettverk. Partene skal også løslate til sammen 6000 fanger hvorav Taliban skal løslate 1000 fanger, mens USA og afghanske myndigheter skal løslate 5000. Både USA og Taliban mener denne avtalen vil kunne skape varig fred. Dette vil i så fall markere slutten på over 18 år med amerikansk krigføring i Afghanistan.

Stabil og varig fred?

Talibans flagg. Foto: ukjent/Wikimedia Commons (offentlig eie).

Avtalen mellom USA og Taliban har blir fulgt om med fredsforhandlinger mellom Taliban og afghanske myndigheter. Lørdag den 14. september møttes partene til forhandlingsbordet for første gang. Forhandlingene mellom Taliban og afghanske myndigheter er imidlertid forventet å kunne vare i opptil flere år. Samtidig er det et langt skritt mot fred.

Likevel er det flere utfordringer som melder seg. Forholdet mellom Taliban og de afghanske myndighetene er svært anstrengt. I tillegg hersker det også stor usikkerhet om hva Taliban vil gjøre når USA trekker seg ut. Vil gruppen utnytte en svekket regjering til å starte nye runder med kamper? Eller vil de nå endelig inngå en fredsavtale med myndighetene og få en slutt på den mer enn 18 år lange krigen?

Samtidig vurderer Den internasjonale straffedomstolen (ICC) å åpne en formell etterforskning av krigsforbrytelser begått i Afghanistan. Både de begått av Taliban, men også av afghanske sikkerhetsstyrker, det amerikanske militæret og CIA-agenter. ICC ble opprettet i 2002 og arbeider på premisset om at rettferdighet er en essensiell komponent av varig fred.

For Afghanistan vil domstolen kunne ha en positiv innvirkning på langvarig fred og stabilitet. Det er fordi den vil gjøre slutt på den utbredte straffefriheten i landet. Dette kan ha en avskrekkende effekt på voldsbruken i landet. Å straffeforfølge forbrytere kan også være med på å gjenoppbygge tillit mellom ulike grupper i samfunnet, og mellom befolkningen og myndighetene. Dette er viktig for å kunne etablere en varig fred. Kritikere mener likevel at ICC etterforskningen vil kunne sinke fredsprosessen, fordi Taliban vil nøle med å skrive under en fredsavtale dersom de står overfor muligheten til å bli rettsforfulgt av ICC.

Publisert: 27. februar 2019
Sist oppdatert: 29. september 2020
Print Friendly, PDF & Email