Kontrastfylte Mexico

Mexico er en av verdens største økonomier, et kulturmekka og en ettertraktet feriedestinasjon. Samtidig preges landet av narkotikaproblematikk, skyhøye drapsrater og fattigdom. Kontrastene er store i Mexico.  

Av Malini Breivega

Las Palmitas project i Pachuca, Mexico. Foto: Flickr/Ted McGrath, CC BY-NC-SA 2.0

Det urgamle jordbrukslandet har menneskespor som går titusen år tilbake. I dag utgjør jordbruket bare en liten del (3,6 %) av bruttonasjonalprodukt (BNP), selv om landet fremdeles er en av verdens største mais- og grønnsaksprodusenter. Mexicansk mat er også blitt fast inventar i nordmenns start på helgen. Over 600 000 nordmenn spiser taco hver fredag og hele 80 % av nordmenn under 40 år spiser meksikansk mat en gang i måneden. Sammen med sitt varme klima og vakre natur har den rike kulturen gjort turisme til Mexicos nest største inntektskilde.

Det er imidlertid ikke bare Mexicos rike kulturhistorie og mattradisjoner som i dag er store eksportvarer. Narkotikakartellene har fått økt innflytelse i takt med nedgangen blant de colombianske motpartene, og om lag 90 % av kokainen som krysser grensen til USA kommer fra Mexico. Det antas at kartellene tjener i underkant av 50 milliarder dollar hvert år, og narkotikahandel spiller derfor en stor rolle i Mexicos omfattende illegale økonomi.

Til tross for dette har Mexico opplevd en stabil økonomisk vekst de siste tiårene. Den største inntektskilden kommer fra landets rike og mangfoldige naturressurser, og særlig fra olje- og gassindustrien. I tillegg er landet verdens største produsent av sølv og grafitt, og har store forekomster av en rekke andre mineraler som gull, uran og kobber. I mange år var Mexico helt bundet av oljeinntektene, og for å minske oljeavhengigheten har landet de siste årene satset stort på industriproduksjon, særlig bilindustri. I dag er Mexico et av de mest industrialiserte landene i Latin-Amerika og industrien utgjør ca. en tredjedel av landets BNP.

I tillegg har den økonomiske politikken vært preget av deregulering, privatisering og frihandel. Landet har flere frihandelsavtaler enn noe annet land, hvor de viktigste handelsavtalene er med USA og Canada. Den økonomiske veksten har siden 1960 vært stabil og i 2018 var Mexicos BNP på over 1,2 billioner dollar. Dermed er Mexico på 15. plass, like etter land som Spania og Australia. Til sammenligning var Mexicos BNP i 2018 over dobbelt så stort som Norges (ca. 434 milliarder dollar).

Fattigdom og vold

Det kan derfor virker overraskende at rundt halvparten av Mexicos befolkning regnes som fattige. En av årsakene til dette er at landets rikdom er svært ulikt fordelt. Det mexicanske samfunnet er nemlig preget av enorme klasseforskjeller. For å få bukt med fattigdommen har de siste årene vært preget av bred politisk enighet om strukturelle reformer. Poltikken har hatt fokus på å øke den økonomiske veksten, utjevne sosiale forskjeller og styrke rettsstaten. De store endringene har likevel uteblitt Korrupsjonen i landet er fremdeles høy, og svart arbeid er utbredt. Den illegale økonomien, og særlig narkotikahandel, står faktisk for mellom 33-50 % av all økonomisk aktivitet i Mexico. Dette gjør blant annet at skatteinntektene forblir lave, samtidig som landets omfattende narkotikavirksomhet har ført med seg enorme lidelser.

Mexico er gjenstand for et av verdens største markeder for salg og smugling av narkotika. Som følge av dette har narkotikakarteller fått en mektig posisjon i det mexicanske samfunnet. Med støttespillere i den politiske og økonomiske eliten er kartellene tungt bevæpnet og har kontroll over store landområder. Kartellene er kjent for sine ekstremt brutale metoder mot rivaliserende aktører, lokalsamfunn og myndigheter. Etter årevis med drap, forsvinninger og tortur fikk nasjonale myndigheter nok. I 2006 svarte de med å ta i bruk militærmakt mot narkotikakartellene, en situasjon som siden har blitt omtalt som Mexicos krig mot narkotika. Frem til nå har det i deler av landet pågått en væpnet konflikt mellom myndighetene og organiserte narkobander, som også består av tidligere soldater. I tillegg kjemper de ulike narkotikakartellene innbyrdes om både områder og markeder.

Om lag 200 000 mennesker har siden 2006 blitt drept eller forsvunnet som følge av krigen, og til tross for en offensiv holdning fra myndighetenes side har ikke de siste 13 årene med væpnet konflikt fjernet narkotikakartellenes innflytelse. I 2017 lå dødstallene på nærmere 80 mennesker hver dag, og 2018 var igjen et rekordår med 94 drap hver dag.

Foto: Flickr/iivangm, CC BY 2.0.

Stormakten i nord

Bare ved å se på verdenskartet blir Mexicos kontraster store. Med grense mot utviklingslandene Belize og Guatemala i sør har landet, med 129,2 millioner innbygger, den økonomiske stormakten USA som sin nordlige nabo. Forholdet til USA er en saga i seg selv, også når det kommer til Mexicos narkotikaproblem. De siste årene har Mexico nemlig etablert seg som USAs største leverandør av heroin og kokain. Den store amerikanske etterspørselen har ført til økte inntekter for narkotikakartellene, noe som igjen har gitt dem mulighet til å intensivere deres krig mot myndighetene i landet. Et stort antall av smuglerne kommer fra den fattigste delen av Mexicos befolkning og er villig til å utsette seg for stor risiko for å få gjennomført en handel.

For å få bukt med narkotikasalget til USA har flere forslag blitt lagt på bordet, hvor det mest kjente er president Donald Trumps berømte mur. I tillegg til å være et hinder på veien for narkotikasmuglerne, blir muren også sett på som et tiltak for å få bukt med ulovlig mexicansk innvandring. Mexico har derimot oppfordret USA til å «ta problemet ved roten». Mer konkret har Mexico over lang tid oppfordret USA til å arbeide for å redusere etterspørselen etter narkotika, som de siste årene har økt. Det fremtidige forholdet til USA vil være sentralt for Mexicos regionale posisjonering, men ikke minst vil dette kunne få store konsekvenser i arbeidet med å håndtere de mange og store narkotikakartellene.

Slutten på krigen mot narkotika

Men det er ikke bare USAs forebyggende arbeid som vil bidra til å dempe kartellenes posisjon i Mexico. Mye av kjernen til Mexicos problemer ligger i landets ujevne kapitalfordeling og store klasseforskjeller. Arbeidet med en strukturell reform er derfor viktig både med tanke på befolkningens generelle levestandard, men også for narkokartellenes innflytelse. I forlengelse av dette, og som følge av de økende drapsratene, har myndighetene valgt å sette mer fokus på den generelle befolkningens sikkerhet. I januar 2019 sa Mexicos president Andrés Manuel López Obrador at det ikke lenger er noen krig mot kartellene, og at myndighetene ønsker fred.

Det er offisielt ikke lenger en krig. Vi ønsker fred, og vi kommer til å oppnå fred.
– Mexicos president Obrador, 31. jan 2019

Obrador-regjeringen vil ikke lenger ha kartellene som sitt hovedfokus, og istedenfor å bruke militæret mot kartellene vil Obrador opprette en ny nasjonalgarde. Flere har berømt presidenten for å flytte fokuset vekk fra kartellene, og heller legge vekt på befolkningens ve og vel. Kritikerne har derimot vært skeptiske til opprettelsen av en nasjonalgarde da dette vil kunne føre til en varig militarisering. I lys av den siste tids hendelser ser Obradors kritikere ut til å få rett: De seks første månedene i 2019 ble flere mennesker enn noen gang blitt drept i Mexico. Tiden vil vise om slutten på krigen mot narkotika er begynnelsen på et mer rettferdig og voldsfritt Mexico. Frem til da forblir kontrastene store.

 

Publisert: 13.01.2020
Print Friendly, PDF & Email