Koronakonspirasjoner

Når verden endrer seg drastisk, har de fleste mennesker behov for å forstå hva som skjer. I søken etter å forstå koronapandemien har en rekke konspirasjoner oppstått.

En person sitter på en lab
Foto: Luchschen/U.S. Army Europe. Public Domain

Mens konspirasjonsteorier er overrepresentert i de fleste marginaliserte politiske bevegelser, har internett skutt fart på nedslagsfeltet til disse «teoriene». Enkelt forklart er konspirasjonsteorier feilinformasjon, og kan dermed sees i sammenheng med falske nyheter, propaganda og informasjonskrig.

Hva er egentlig konspirasjonsteorier?

Som statsviter og nestleder ved Senter for ekstremismeforskning Anders Jupskås skriver, kan det å utvikle konspirasjonsteorier sammenlignes med et barn som legger puslespill for første gang: man tvinger brikkene på plass selv om de åpenbart ikke passer. Mer spesifikt kan konspirasjonsteorier sees på som forklaringsmodeller hvor historiske hendelser eller utviklingstrekk forklares i lys av handlingene til en mektig elite.

Ifølge konspirasjonsteoretikere har denne eliten gjerne onde hensikter, men viktigst av alt er at de gjør alt for å skjule den virkelige sannheten. Det gjør at den offisielle forklaringen alltid bestrides, ettersom eliten antas å ha såkalt «sannhetsmonopol». Konspirasjonsteoretikerne fremstiller seg selv som oppdagere av den ekte sannheten, samtidig som de har et noe spesielt forhold til fakta. Mens en forskningsbasert teori støttes av fakta som underbygger teoriens hypoteser, så underbygges en konspirasjonsteori av bevis mot konspirasjonen.

Dette kan umiddelbart høres litt merkelig ut, for man skulle kanskje tro at en konspirasjonsteori også ville gagnes av å ha fakta til fordel for teorien? Årsaken til dette er konspirasjonsteoretikernes idé om at offentlige forklaringer utgår fra den mektige eliten. Dermed blir også redelige fakta en del av elitens mål om å skjule sannheten, og jo mer fakta som kommer imot konspirasjonsteoretikerne, jo mer virker det som de har fått teften på den egentlige sannheten.

Konspirasjon om et menneskeskapt virus

Med tanke på at dagens situasjon fremdeles er usikker og uoversiktlig, er det ikke overraskende at mennesker prøver å fremskaffe mer kunnskap. Vi har derfor sett flere eksempler på konspirasjoner som søker å forklare opphavet eller spredningen av covid-19. En rekke norske og utenlandske faktasjekkere har siden mars 2020 fulgt disse konspirasjonene og avkreftet argumentene deres. Et særlig gjentagende aspekt ved konspirasjonene er fornektelse av den informasjonen WHO og andre nasjonale helsemyndigheter har fremlagt.

I flere land har en rekke konspirasjonsteorier fokusert på at covid-19 er menneskeskapt, og at det er en mektig, ondsinnet elite som står bak. Disse teoriene blir godt illustrert hos den republikanske kandidaten til den amerikanske kongressen, Joanna Wright. I starten av pandemiens utbrudd hevdet Wright at covid-19 er menneskeskapt, og at forretningsmannen Bill Gates skal ha finansiert laboratoriet i Wuhan (Kina) hvor viruset ble skapt.

Twittermeldng fra den republikanske kandidaten til den amerikanske kongressen, Joanna Wright. Meldingen er i ettertid blitt slettet. Foto: skjermdump Twitter.

Videre koblet Wright andre mektige personer inn i konspirasjonen, som for eksempel Hillary Clinton og pave Frans. Til tross for at forskningen tyder på at viruset har spredd seg til mennesker via dyr, har denne konspirasjonen fremdeles et stort nedslagsfelt. Senest i slutten av april 2021 ble det hevdet at en japansk forsker og nobelprisvinner mente at covid-19 ble skapt i et kinesisk laboratorium. Dr. Tasuku Hanjo har imidlertid aldri sagt dette, og hans navn og bilde er blitt misbrukt i utallige innlegg på Facebook.

Konspirasjon om korona som et biologisk våpen

En annen utbredt konspirasjonsteori, som man også har eksempler på her i Norge, er at viruset er et menneskeskapt biologisk våpen. Denne konspirasjonen hevder at viruset er skapt i enten USA, Russland, Kina, Iran eller Midtøsten. Ideen er også en del av en større konspirasjon, en såkalt superkonspirasjon, knyttet til FNs Agenda 21.

Ifølge konspirasjonsteorien er FNs Agenda 21 en koordinert overtagelse av verden. Covid-19 er en del av denne koordinerte planen, men det er uklart hvilken rolle viruset egentlig har. I virkeligheten er derimot Agenda 21 en snart 28 år gammel handlingsplan i FN om global bærekraft og utvikling.

Konspirasjonen går i så måte inn under en større konspirasjon mot internasjonale organisasjoner, og især FN. I disse konspirasjonene er skepsis mot FNs globale maktposisjon bærebjelken i det politiske budskapet som fremmes. Kritikk mot FN-organisasjonen WHO har derfor vært en gjenganger, og det har blant annet på norske nettsider blitt hevdet at WHO mener at PCR-testen (den «vanlige» koronatesten) gir så mange falske positive prøvesvar, at den ikke kan brukes til å teste om en person er smittet med covid-19. Dette er beviselig feil.

Konspirasjoner om vaksineselskaper og Gates-stiftelsen

En koronakonspirasjonsteori som florerer er knyttet til ulike miljøer for vaksinemotstandere. De hevder at viruset bare blir sterkere av medisiner og vaksiner, og at det derfor ikke nytter å vente på en vaksine. Dette er stikk i strid med anbefalinger fra WHO og nasjonale helsemyndigheter. Noen hevder også at spredningen av covid-19 er et taktisk spill av store legemiddel- og vaksineselskap som ønsker å tjene mer penger ved å lage og selge vaksiner.

Flere av disse konspirasjonene har gått særlig hardt utover Bill Gates, som er blitt anklaget av konspiratorene for å ha patent på covid-19. De spekulerer også rundt donasjonene fra stiftelsen til Gates og hans kone Melinda Gates. Konspiratorene mener at det som ekteparet Gates fremstiller som veldedige donasjoner i kampen mot viruset i virkeligheten er investeringer for å tjene penger på viruset. Som belegg mener de at Gates-stiftelsen simulerte hele pandemien flere måneder før utbruddet.

Konspirasjoner om Norges smittevernsstrategi

Desinformasjon på Facecook under koronapandemien. Foto: Skjermdump fra Faktisk.no Kilde: Faktisk.no

Mens mange av de ovennevnte koronakonspirasjonene har globalt nedslagsfelt, har man også sett konspirasjoner som går direkte på Norges håndtering av pandemien.

I Norge opplever man nå økende deling av konspirasjonsteorier fra ekstreme grupperinger, men også av enkeltpersoner. For sistnevnte ser man også en økning i deling av desinformasjon. Eksempelvis at 147 nordmenn har dødd som følge av koronavaksine, mens det faktisk er fire dødsfall som antas ha direkte sammenheng med vaksinering. Det finnes utallige eksempler på lignende desinformasjon delt av norske borgere.

Mer bekymringsfullt er konspirasjonsteorier som hevder at Stortinget og Regjeringen ønsker å skade den norske befolkningen. Det har blant annet blitt hevdet at Erna Solbergs regjering ønsker å sette inn Hæren mot egen befolkning, og at den norske regjeringen er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten. Sistnevnte innebærer mord, utryddelse, deportasjon eller andre umenneskelige handlinger mot egen befolkning. Den norske regjeringen skal ha begått forbrytelsene ved å planlegge en falsk pandemi, samt ved iverksettelsen av nasjonale nedstengninger og innføring av vaksinepass. Om du skulle lure, så stemmer dette ikke – Norge er på ingen måte tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten.

Økende nedslagsfelt

Mens slike konspirasjoner tidligere har figurert i ekstreme forum, hvor kun spesielt interesserte har deltatt, ser man nå at befolkningens økende bruk av internett har gjort oss mer tilbøyelige til å oppsøke slike nettfora. I tillegg har koronapandemien forårsaket utbredt frustrasjon og en mengde spørsmål. Da er det fristende å oppsøke konspirasjonsteorienes enkle forklaringer på komplekse spørsmål. Under en demonstrasjon mot smitteverntiltakene 20. mars 2021, besto demonstrantene av både demonstranter og personer med tilknytning til høyreekstreme grupperinger.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) påpeker også at koronapandemien har gjort oss enda mer sårbare for falske nyheter. Dette skyldes blant annet vi bruker mer tid på digitale flater – enten via jobb, studier eller gjennom kontakt med venner og kjente. I tillegg har de fleste av oss svakere brannmurer og sikkerhetsrutiner på hjemmekontor, enn på arbeidsplassen. 

Politisk forankring

Felles for de nevnte konspirasjonene er en løssluppen holdning til fakta. Videre er konspirasjonene farget av en politisk forankring. I eksemplene der Covid-19 sies å være menneskeskapt, er det påfallende at den anklagende parten er avsenders politiske motstandere.

Dette er for eksempel tydelig i den republikanske kandidaten til den amerikanske kongressen, Joanna Wright, sine anklager mot demokrater. Konspirasjonsteoriene om koronaviruset er i så måte et bidrag i politisk kommunikasjon for å bevise at sin politiske posisjon er den overlegne. Koronapandemien blir dermed brukt for å slå politisk mynt.

Å bruke aktuelle samfunnsutviklinger for å argumentere for sitt politiske ståsted er derimot ikke noe nytt, og er en strategi som alle politiske bevegelser kan ta i bruk. Forskjellen her er at den politiske argumentasjonen ikke er tuftet på sannhet.

Hvorfor er konspirasjonsteorier farlige?

Konspirasjonsteorier er farlige fordi de sprer feilinformasjon om nasjonale myndighetspersoner, andre stater og generelle samfunnsstrukturer. Dette kan utfordre tilliten i vestlige demokratier, noe som på sikt kan svekke troverdigheten til våre nasjonale- og internasjonale institusjoner. Svekket tillit kan også sette kjepper i hjulene for samarbeid.

I lys av koronapandemien er støtte til internasjonale organisasjoner og en felles global respons avgjørende for å kunne få bukt med både smittefaren og viruset. FN, WHO og nasjonale myndigheter har et særlig ansvar her, men er avhengig av støtte og tillit for at arbeidet deres skal få resultater. Det samme kan sies om nasjonale helsemyndigheter.

Konspirasjoner kan i så måte forvrenge menneskers forståelse av institusjoner som har en nøkkelrolle i dagens krise. I verste fall kan dette føre til at mennesker ikke følger de globale og nasjonale smittevernrådene. Dette ser man ser allerede eksempler på i blant annet i USA og India. Dette kan sette personer i risikogruppen i fare, og føre til at stater må opprettholde de strenge smittevernstiltakene lengre enn nødvendig.

Hver og en av oss har dermed et ansvar for å bidra til en kunnskapsbasert tilnærming til informasjon om covid-19. Å være klar over hvilke konspirasjoner og usannheter som florerer er en start. Da kan du møte denne informasjonen med viten om at det heller er snakk om fjollete eller ondsinnet feilinformasjon. Det er kun med forskningsbasert kunnskap at denne krisen vil løses, selv om det hadde vært strålende om det å drikke antibac gjorde oss immune. Virker det for godt til å være sant – så er det nok det.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.