Kan Joe Biden forene USA?

Presidentvalget i USA, som fant sted den 3. november, ble omsider avgjort etter en langtrukket og nervepirrende opptelling. USAs 46 president blir demokraten Joe Biden. Men hva kan vi forvente de neste fire årene?

Av Vilde Wetteland Stoa

Folkefest i Washington DC da det ble klart at Joe Biden blir USAs neste president. Foto: Ted Eytan (CC BY-SA 2.0).

Tirsdag den 3. november gikk det amerikanske folk til valgurnene. Det kompliserte amerikanske valgsystemet gjorde opptellingen av stemmene nervepirrende og dels forvirrende. Store deler av verden pustet imidlertid lettet ut den 7. november, da valgresultatet i USA omsider var klart.

I fire år har forretningsmannen og reality-stjernen Donald Trump vært verdens mektigste mann. Gjennomgående beskrives han som et internasjonalt uromoment. Trump sin utenrikspolitikk har skapt mye frustrasjon og ustabilitet globalt. Siden han kom til makten i 2017, har han gjennom slagordet «America first» blant annet meldt seg ut av internasjonale avtaler, skapt usikkerhet rundt NATO-paktens artikkel 5 og ført handelskrig mot Kina.

Påtroppende president, Joe Biden, vil få en stor oppgave med å reversere Trumps utenrikspolitikk. Den største oppgaven vil imidlertid være å forene et svært polarisert USA.

Et dypt splittet USA

Biden slo alle rekorder og er med sine 74 millioner stemmer den presidentkandidaten i amerikansk historie som har fått flest stemmer. Til tross for dette overtar han lederrollen i De forente stater i en tid hvor landet er alt annet en forent. I talen han holdt da seieren var klar, lovet Biden å samle amerikanerne og å være president for hele USA.

Joe Biden vil gjennomføre tiltak for å jevne ut sosiale forskjeller og bekjempe raseforskjeller i rettssystemet. Jobben med å samle USA er i midlertidig lettere sagt enn gjort. Valgresultatet viser at amerikanerne er mer eller mindre delt på midten. I underkant av halvparten av stemmeberettigete er skuffet over utfallet av valget i USA. Befolkningen er polarisert når det gjelder temaer som innvandring, politivold, våpenlover og helseforsikring – for ikke å snakke om hvordan den pågående pandemien skal håndteres.

Den politiske polariseringen i det amerikanske samfunnet har økt med Donald Trump som president. Gjennom blant annet twittermeldinger har han kommet med «alternative fakta», og skapt forvirring og uenigheter om hva som er sant og hva som er falske nyheter.

Trump sår tvil om valgresultatet

Den avtroppende presidenten, som lenge har sådd tvil om han frivillig vil gi fra seg makten, heler besin på bålet når han hevder resultatet er basert på valgjuks. Ifølge USAs valgkommisjon, som er et uavhengig og politisk nøytralt organ, foreligger det ingen bevis for valgjuks. Til tross for dette, har president Trump hverken godkjent valgresultatet eller anerkjent Biden som vinner. Trump har heller utropt seg selv som vinner, og hevdet at demokratene har stjålet stemmer.

Slike påstander er med på å undergrave demokratiet og innbyggernes tillit til de demokratiske institusjonene. Dette var blant annet tydelig i uttalelsen til lederen for USAs valgkommisjon, Ellen Weintraub, hvor hun regelrett ba president slutte å spre løgner og konspirasjonsteorier.

Trump- kampanjen har saksøkt flere delstater der de mener det har foregått valgjuks. Pennsylvania avviste søksmålet, og omtalte det som grunnløst og spekulativt. Tilsvarende har presidenten krev en tredje stemmetelling i delstaten Georgia, der valgresultatet var svært jevnt. Dette har blitt avvist fra føderalt hold.

Mot slutten av november fikk USAs påtroppende president Joe Biden fikk klarsignal fra det føderale organet General Services Administration (GSA) til å begynne den formelle overgangsperioden før maktovertakelsen 20. januar.

Donald Trump har dermed også gitt grønt lyst for at overgangsperioden kan starte, og mange mener dette er det nærmeste man kommer en aksept for valgnederlaget fra presidentens side. Han har likevel presisert at han skal fortsette å kjempe mot det han mener er et falsk resultat.

Koronapandemien

USA er nå inne i sin tredje bølge med korona-smitte. Med over 240 000 døde, har USA desidert flest koronarelaterte dødsfall i verden. Donald Trumps håndtering av pandemien har møtt sterk kritikk. Kritikken er særlig tuftet på Trumps manglene vilje til å støtte forskningen, underbyggelse av konspirasjoner og uttalelser basert på feilinformasjon. Presidenten mener også at USAs høye døds- og smittetall primært skyldes at mange amerikanere testes.

President Trump signerer finansieringsplan for koronatiltak den 6. mars 2020. Foto: Det hvite hus (offentlig eie).

Selv om Biden formelt ikke overtar som president før den 20. januar, er han allerede i gang med arbeidet for å håndtere korona-situasjonen i landet. Biden har lovet gratis koronatester til alle amerikanere, gratis vaksine når den kommer, styrking av test-sentere i alle delstater, innføring av påbud om munnbindbruk, samt å øke sosialstøtten for at bedrifter og innbyggere skal overleve pandemien.

Gjeninnta lederposisjonen globalt

Joe Biden har langt utenrikspolitisk erfaring, og det forventes at han vil føre en tradisjonell og mer disiplinert amerikansk utenrikspolitikk enn sin forgjenger. Bidens rådgivere har uttalt at en betydelig del av Demokratenes utenrikspolitikk vil være å rette opp det de mener er Trump-administrasjonens feilgrep.

Biden har uttalt at han vil at USA igjen tar en førende rolle i verden og at landet skal styrke og reparere forholdet til sine allierte. Det forventes at Biden vil normalisere allianseforholdene, og at USA igjen tar et aktivt lederskap i NATO.

Biden vil bygge opp igjen de internasjonale avtalene som president Trump har kritisert, forlatt eller truet med å ta USA ut av. Noe av det første demokratene skal gjøre er å gå inn i Paris-avtalen, som Trump meldte USA ut av i 2018. Han har også tatt til orde for å gjenopprette atom-avtalen og forholdet med Iran. Han ønsker å få partnerne til forhandlingsbordet igjen, og ønsker å redde avtalen , gitt at Iran oppfyller sine forpliktelser. 

Vil Biden få gjennomslag?

Utfordringene står i kø for Biden når han inntar presidentembete den 20. januar 2021. Foto: Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0).

På mange måter gikk Biden til valg på at han rett og slett er et alternativ til Trump. Ved å vinne valget har han allerede gjort mye for sine velgere. Likevel forventes det at han skal reversere mye av Trumps politikk og samle landet, noe som vil kreve mye.

Hvor mye handlingsrom Biden vil få som president avhenger av sammensetningen i Kongressen. I Representantenes hus har den kommende presidenten et demokratisk flertall bak seg, men i Senatet er situasjonen mer usikker. Republikanerne leder foreløpig, men det endelig resultatet vil være klart i januar 2021. Dersom republikanerne vinner Senatet, vil mye av Bidens politikk kunne bli stanset der. Men Biden kan også bruke såkalte presidentordrer for å få gjennomslag, slik både Obama og Trump benyttet seg av.

Biden har derimot tatt til orde for å skape et samarbeidsklima på tvers av partiene, med et ønske om å kunne inngå forhandlinger og kompromisser. Med en lang fartstid i den amerikanske politikken, både gjennom 36 år i Senatet og som Obamas visepresident fra 2009 til 2017, har han lang erfaring med samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Likevel er USA kommet i en situasjon der det er stor avstand mellom demokratene og republikanerne, der det har blitt tradisjon for at opposisjonspartiet setter kjepper i hjulene for det regjerende parti.

Det gjenstår å se om Biden kan klare å samle landet og å lege alle sår, eller om splittelsen i landet bare vil øke.

Publisert: 10. november 2020
Oppdatert: 30.november 2020

Print Friendly, PDF & Email