Kan Joe Biden forene USA?

Presidentvalget i USA i november ble omsider avgjort etter en langtrukken opptelling. Etter nok et nervepirrende valg i Georgia får demokratene også flertall i Kongressen. Men hva kan vi egentlig forvente av demokratene med Joe Biden i spissen de neste fire årene?

Av Vilde Wetteland Stoa

Oppdatert av Narve Nilssen

Folkefest i Washington DC da det ble klart at Joe Biden blir USAs neste president. Foto: Ted Eytan (CC BY-SA 2.0).

Tirsdag den 3. november gikk det amerikanske folk til valgurnene. Det kompliserte amerikanske valgsystemet gjorde opptellingen av stemmene nervepirrende og dels forvirrende. Store deler av verden pustet imidlertid lettet ut den 7. november, da valgresultatet i USA omsider var klart.

I fire år har forretningsmannen og reality-stjernen Donald Trump vært verdens mektigste mann. Gjennomgående beskrives han som et internasjonalt uromoment. Trump sin utenrikspolitikk har skapt mye frustrasjon og ustabilitet globalt. Siden han kom til makten i 2017, har han gjennom slagordet «America first» blant annet meldt seg ut av internasjonale avtaler, skapt usikkerhet rundt NATO-paktens artikkel 5 og ført handelskrig mot Kina.

Påtroppende president, Joe Biden, vil få en stor oppgave med å reversere Trumps utenrikspolitikk. Den største oppgaven vil imidlertid være å forene et svært polarisert USA.

Et dypt splittet USA

Biden slo alle rekorder og er med sine over 81 millioner stemmer den presidentkandidaten i amerikansk historie som har fått flest stemmer. Til tross for dette overtar han lederrollen i De forente stater i en tid hvor landet er alt annet en forent. I talen han holdt da seieren var klar, lovet Biden å samle amerikanerne og å være president for hele USA.

Joe Biden vil gjennomføre tiltak for å jevne ut sosiale forskjeller og bekjempe raseforskjeller i rettssystemet. Jobben med å samle USA er i midlertidig lettere sagt enn gjort. Valgresultatet viser at amerikanerne er mer eller mindre delt på midten. I underkant av halvparten av stemmeberettigete er skuffet over utfallet av valget i USA.Befolkningen er polarisert når det gjelder temaer som innvandring, politivold, våpenlover og helseforsikring – for ikke å snakke om hvordan den pågående pandemien skal håndteres.

Den politiske polariseringen i det amerikanske samfunnet har økt med Donald Trump som president. Gjennom blant annet Twitter-meldinger har han kommet med «alternative fakta», og skapt forvirring og uenigheter om hva som er sant og hva som er falske nyheter.

Trump sår tvil om valgresultatet

Den avtroppende presidenten, som lenge har sådd tvil om han frivillig vil gi fra seg makten, heller bensin på bålet når han hevder resultatet er basert på valgjuks. Ifølge USAs valgkommisjon, som er et uavhengig og politisk nøytralt organ, foreligger det ingen bevis for valgjuks. Til tross for dette, har president Trump hverken godkjent valgresultatet eller anerkjent Biden som vinner. Trump har heller utropt seg selv som vinner, og hevdet at demokratene har stjålet stemmer.

Både republikanere og demokrater har vært ute og sagt at slike påstander er med på å undergrave demokratiet og innbyggernes tillit til de demokratiske institusjonene. Dette var blant annet tydelig i uttalelsen til lederen for USAs valgkommisjon, Ellen Weintraub, hvor hun regelrett ba president slutte å spre løgner og konspirasjonsteorier.

Trump-kampanjen har saksøkt flere delstater der de mener det har foregått valgjuks. Pennsylvania avviste søksmålet, og omtalte det som grunnløst og spekulativt. Tilsvarende krevde presidenten en tredje stemmetelling i delstaten Georgia, der valgresultatet var svært jevnt. Dette ble også avvist fra føderalt hold.

Angrepet på Capitol

Mot slutten av november fikk USAs påtroppende president Joe Biden klarsignal fra det føderale organet General Services Administration (GSA) til å begynne den formelle overgangsperioden før maktovertakelsen 20. januar.

Donald Trump ga dermed grønt lyst for at overgangsperioden kunne starte. Mange mente dette er det nærmeste man kommer en aksept for valgnederlaget fra presidentens side. Trump fortsatte å tale til sine tilhengere om at demokratene hadde stjålet valget.

Under en tale for sine støttespillere 6. januar sådde han tvil om valget ville bli godkjent av Kongressen samme kveld. Trump mente at hans visepresident, Michael Pence, kunne avslå valget om han ville, noe sistnevnte avkreftet. Flere tusen Trump-tilhengere fortsatte deretter mot Capitol Hill der Kongressen satt samlet. Hendelsene som fulgte sjokkerte hele verden.

Demonstrantene tvang seg igjennom sperringene rundt kongressbygningene ble og noen av tok seg også inn i selve bygningene der lovgiverne satt samlet. Medlemmene av Kongressen ble evakuert, og det tok flere timer før situasjonen kom under kontroll, noe som først skjedde etter at nasjonalgarden ble satt inn. Fire personer mistet livet, inkludert en kvinne som ble skutt av politiet.

Koronapandemien

Donald Trumps håndtering av pandemien har møtt sterk kritikk, spesielt blant hans politiske motstandere. Med nærmere 260 000 døde, har USA desidert flest koronarelaterte dødsfall i verden og ligger også høyt oppe på listen over land per innbygger. Kritikerne peker på det de mener er Trumps manglende vilje til å støtte forskningen, hans støtte til konspirasjonsteorier, og uttalelser basert på feilinformasjon. Presidenten mener også at USAs høye døds- og smittetall primært skyldes at mange amerikanere testes.

President Trump signerer finansieringsplan for koronatiltak den 6. mars 2020. Foto: Det hvite hus (offentlig eie).

Selv om Biden formelt ikke overtar som president før den 20. januar, er han allerede i gang med arbeidet for å håndtere korona-situasjonen i landet. Biden har lovet gratis koronatester til alle amerikanere, gratis vaksine når den kommer, styrking av test-sentre i alle delstater, innføring av påbud om bruk av munnbind. I tillegg har han lovet å øke sosialstøtten for at bedrifter og innbyggere skal overleve pandemien.

Gjeninnta lederposisjonen globalt

Joe Biden har lang utenrikspolitisk erfaring, og det forventes at han vil føre en tradisjonell og mer disiplinert amerikansk utenrikspolitikk enn sin forgjenger. Bidens rådgivere har uttalt at en betydelig del av demokratenes utenrikspolitikk vil være å rette opp det de mener er Trump-administrasjonens feilgrep.

Biden har uttalt at han vil at USA igjen tar en lendende rolle i verden og at landet skal styrke og reparere forholdet til sine allierte. Det forventes at Biden vil normalisere allianseforholdene, og at USA igjen tar et aktivt lederskap i NATO.

Biden vil bygge opp igjen de internasjonale avtalene som president Trump har kritisert, forlatt eller truet med å ta USA ut av. Noe av det første demokratene skal gjøre er å gå inn i Paris-avtalen, som Trump meldte USA ut av i 2018. Han har også tatt til orde for å gjenopprette atomavtalen og forholdet med Iran. Han ønsker å få partnerne til forhandlingsbordet igjen, og ønsker å redde avtalen, gitt at Iran oppfyller sine forpliktelser. 

Demokratisk flertall

Utfordringene står i kø for Biden når han inntar presidentembete den 20. januar 2021. Foto: Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0).

På mange måter gikk Biden til valg på at han rett og slett er et alternativ til Trump. Ved å vinne valget har han allerede gjort mye for sine velgere. Det forventes likevel at han skal reversere mye av Trumps politikk og samle landet, noe som vil bli krevende.

Hvor mye handlingsrom Biden vil få som president avhenger av sammensetningen i Kongressen. I Representantenes hus har det vært demokratisk flertall siden 2018, men i Senatet har situasjonen vært mer usikker. Etter mellomvalget, som ble avholdt samtidig med presidentvalget i november, beholdt republikanerne et flertall på to.

Delstaten Georgia måtte derimot avholde nyvalg ettersom ingen fikk det nødvendige flertallet. Dersom begge de demokratiske kandidatene ble valgt ville det bety demokratisk flertall i hele Kongressen, ettersom påtroppende visepresident Kamala Harris vil ha dobbeltstemme i tilfelle stemmelikhet.

Valgkampen i forkant av valget i Georgia den 5. januar har vært preget av etterspillet etter presidentvalget, og begge sider har lagt enorme ressurser som innsats. Over en halv milliard er blitt brukt på å mobilisere velgerne. Ettersom maktbalansen i Kongressen har vært avhengig av resultatet fikk valget stor oppmerksom både nasjonalt og internasjonalt. Sent 6. januar norsk tid, ble det kjent at begge de demokratiske kandidatene ble valgt.

Valgresultatet i Georgia ble, som i presidentvalget, svært tett. Både de republikanske og demokratiske kandidatene har lagt mye vekt på valgets betydning for USAs fremtid, og resultat er enda et eksempel på hvor splittet landet er. De republikanske kandidatene har spilt på følelsen av å bli etterlatt av en maktelite som ikke bryr seg, og har støttet Trump i påstandene om at demokratene er for radikale sin politikk. Flere mener imidlertid at den sittende presidenten satt dem i en knipe ved hans kontroversielle påstander om valgfusk og at Trumps støtte gjorde mer skade enn nytte.

Å samle et splittet land

Uavhengig av resultatet i Georgia har Biden tatt til orde for å skape et bedre samarbeidsklima på tvers av de to partiene. Med en lang fartstid i den amerikanske politikken, både gjennom 36 år i Senatet og som Obamas visepresident fra 2009 til 2017, har han mye erfaring med samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Likevel er USA kommet i en situasjon der det er stor avstand mellom demokratene og republikanerne. Det har blitt tradisjon for at opposisjonspartiet setter kjepper i hjulene for det regjerende parti.

Med en demokratisk president og et demokratisk flertall i Kongressen vil handlingsrommet være betydelig større, men mye vil bero på hvordan dette handlingsrommet brukes. Hendelsene på Capitol Hill 6. januar kommer til å sette dype spor i det amerikanske demokratiet. Det gjenstår å se om Biden kan klare å samle landet og å lege sårene, eller om splittelsen i landet bare vil øke.

Publisert: 10. november 2020
Oppdatert: 30.november 2020,7.januar 2021

Print Friendly, PDF & Email