IS-kvinnen og regjeringskrisen

Mandag 20. januar 2020 varslet Fremskrittspartiet (Frp) de trakk seg fra regjeringen. Retur av IS-kvinnen fikk begeret til å renne over for Frp.

Av Vilde Wetteland Stoa
Oppdater av Malini Breivega

Illustrasjon. Foto: zeevveez, Flick. CC BY 2.0

Flere tusen menn, kvinner og barn sitter i fangenskap i Syria og Irak etter IS-kalifatets kollaps. Samtidig som man arbeider for straffeforfølgelse, har debatten om man skal godta retur for fremmedkrigerne vært høyt på agendaen i mange land.

Internasjonal debatt

Flere land har uttrykt ønske om å frata IS-krigerne statsborgerskapet. Dette er problematisk da internasjonal lov fastslår at man ikke kan inndra en persons statsborgerskap hvis dette fører til at personen blir statsløs. Det er likevel mulig å inndra statsborgerskapet til personer med dobbelt statsborgerskap. Dette har blant annet Storbritannia benyttet seg av, og har fratatt statsborgerskapet til over 100 personer som har vært med på å støtte terror. Danmark har gjort det samme. I tillegg har danskene bestemt at barna til fremmedkrigerne ikke har rett på dansk statsborgerskap. Tyskland på sin side vil ikke frata noen av fremmedkrigerne statsborgerskapet.  Frankrike på sin side har aktivt hentet hjem barn til IS-krigere.

Den norske linjen

Den norske regjeringen har vært klare på at de ikke ønsker å bistå med retur for nordmenn som har reist for å slutte seg til terrororganisasjonen. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har pekt på faren ved å returnere fremmedkrigere og deres koner til Norge. Samtidig påpeker PST at faren for radikalisering øker dersom de blir værende i Syria og Irak.

PST anslår at mellom 100 og 120 nordmenn har dratt for å slutte seg til IS. Av disse skal rundt 30 ha kommet hjem og rundt 40 skal være drept. E-tjenesten antar at rundt 40 menn og ti kvinner fortsatt skal befinne seg i konfliktområdene. I tillegg finnes det rundt 40 barn av norske fremmedkrigere med rett på norsk statsborgerskap. Som eneste skandinaviske land har Norge kriminalisert det å tilslutte seg til terrororganisasjon etter Straffelovens § 145. Ti returnerte IS-krigere er allerede dømt i norske domstoler etter at loven trådte i kraft i 2016. Alle norske statsborgere har rett til å vende tilbake til Norge, men vil bli straffeforfulgt.

Frp: ønsket ingen retur av fremmedkrigere

Frp har hele veien sagt at de ønsker at fremmedkrigerne skal dømmes og straffes i Syria, og ikke returneres til Norge. Da det likevel ble kjent at regjeringen hadde bestemt å hente hjem en terrorsiktet, norsk kvinne og hennes to barn på fem og tre år, rant begeret over for Frp.

Retur av IS-kvinnen og hennes barn var den siste dråpen for FRP, Siv Jensen svarte med å trekke partiet ut av regjeringen. Foto: Magnus Fröderberg/norden.org, CC BY 2.5 DK

Allerede i oktober 2019 ble beslutningen om at regjeringen skulle arbeide for å få den syke femåringen, hans søster og mor trygt hjem til Norge tatt. Ifølge utenriksdepartementet ble avgjørelsen tatt etter at flere alternativer var vurdert. Eksempelvis ble det vurdert om barnet kunne få medisinsk hjelp et annet sted, eller hentes hjem uten mor. Helhetsvurderingen skal ha vært at det ikke var ønskelig å skille mor og barn, og at de måtte hentes hjem samlet. De ankom Norge fredag den 17. januar 2020, og kvinnen ble tiltalt for brudd på Straffelovens § 145 ved ankomst Gardermoen. Kvinnen erkjente ikke straffeskyld, men sa hun vil samarbeide med PST. Den terrorsiktede IS-kvinnen ble først sent sammen med barna sine på Ullevål universitetssykehus, men ble så overført til ordinært varetektsfengsel. UD opplyste om at kvinnen og barna ble eskortert hjem, men at de selv vil måtte dekke kostnadene knyttet til hjemhentingen.

To døgn etter at nyheten om retur kom ut i offentligheten, besluttet partileder Siv Jensen å trekke Frp ut av regjeringen.

Les mer om utfordringer knyttet til fremmedkrigerne her.

Publisert januar 2020
Oppdatert 15. september 2020

Print Friendly, PDF & Email