IS-kvinnen og regjeringskrisen

Den siste tiden har vært preget av regjeringskrise. Mandag den 20. januar varslet Frp at de går ut av regjeringen, etter seks og et halvt år i Solberg-regjeringen. Retur av IS-kvinnen fikk begeret til å renne over for Frp.

Av Vilde Wetteland Stoa

Illustrasjon. Foto: zeevveez

Flere tusen menn, kvinner og barn sitter i fangenskap i Syria og Irak etter IS-kalifatets kollaps. Samtidig som man arbeider for straffeforfølgelse, har debatten om man skal gå inn for retur vært høyt på agendaen i mange land. Flere land har uttrykt ønske om å frata IS-krigerne statsborgerskapet. Dette er problematisk da internasjonal lov fastslår at man ikke kan inndra en persons statsborgerskap hvis dette fører til at personen blir statsløs. Det er likevel mulig å inndra statsborgerskapet til personer med dobbelt statsborgerskap. Dette har blant annet Storbritannia benyttet seg av, og har fratatt statsborgerskapet til over 100 personer som har vært med på å støtte terror. Danmark har gjort det samme, i tillegg til at det er bestemt at barna til fremmedkrigerne ikke har rett på dansk statsborgerskap. Tyskland på sin side vil ikke frata noen av fremmedkrigerne statsborgerskapet.  Frankrike på sin side har aktivt hentet hjem barn til IS-krigere.

Den norske regjeringen har vært klare på at de ikke ønsker å bistå med retur for nordmenn som har reist for å slutte seg til terrororganisasjonen. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har pekt på faren ved å returnere fremmedkrigere og deres koner til Norge, men påpeker samtidig faren for økt radikalisering dersom de blir værende i Syria og Irak. PST anslår at rundt 100 nordmenn har dratt for å slutte seg til IS. Av disse skal rundt 40 ha kommet hjem, rundt 30 skal være drept, mens rundt 20 menn og ti kvinner fortsatt skal befinne seg i konfliktområdene. I tillegg finnes det rundt 40 barn av norske fremmedkrigere med rett på norsk statsborgerskap. Som eneste skandinaviske land har Norge kriminalisert det å tilslutte seg til terrororganisasjon etter Straffelovens § 145. Ti returnerte IS-krigere er allerede dømt i norske domstoler etter at loven trådte i kraft i 2016. Alle norske statsborgere har rett til å vende tilbake til Norge, men vil bli straffeforfulgt. Frp har hele veien sagt at de ønsker at fremmedkrigerne skal dømmes og straffes i Syria, og ikke returneres til Norge. Da det likevel ble kjent at regjeringen hadde bestemt å hente hjem en terrorsiktet, norsk IS-kvinne og hennes to barn på fem og tre år rant begeret over for Frp.

Retur av IS-kvinnen og hennes barn var den siste dråpen for FRP, Siv Jensen svarte med å trekke partiet ut av regjeringen. Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Allerede i oktober i fjor ble beslutningen om at regjeringen skulle arbeide for å få den syke femåringen, hans søster og mor trygt hjem til Norge tatt. Ifølge utenriksdepartementet ble avgjørelsen tatt etter at flere alternativer var vurdert, der barnet enten kunne få medisinsk hjelp et annet sted, eller hentes hjem uten mor. Helhetsvurderingen skal ha vært at det ikke var ønskelig å skille barna fra moren, og at de måtte hentes hjem samlet. De ankom Norge fredag den 17. januar, og kvinnen ble tiltalt for brudd på Straffelovens § 145 ved ankomst Gardermoen. Kvinnen erkjenner ikke straffeskyld, men sier hun vil samarbeide med PST. Den terrorsiktede IS-kvinnen er sammen med barna sine på Ullevål universitetssykehus, men vil etter hvert bli overført til ordinært varetektsfengsel. UD opplyser om at kvinnen og barna ble eskortert hjem, men at de selv vil måtte dekke kostnadene knyttet til hjemhentingen. To døgn etter at nyheten om retur kom ut i offentligheten, besluttet partileder Siv Jensen å trekke partiet ut av regjeringen.

Les mer om utfordringer knyttet til fremmedkrigerne her.

Print Friendly, PDF & Email