Iran-USA: Tilbake til kald krig?

Den 8. mai i fjor trakk USAs President, Donald Trump, seg ut av atomavtalen med Iran som ble fremforhandlet under hans forgjenger. Siden har spenningsnivået økt. Hvorfor er forholdet mellom Iran og USA blitt så dårlig? Og er det fare for krig mellom disse to stormaktene?

Av Hannah Raake

Amerikanske flagg brennes i Teheran etter at Trump kunngjorde at USA skulle trekke seg fra atomavtalen. Foto: Hossein Mersadi.
Amerikanske flagg brennes i Teheran etter at Trump kunngjorde at USA skulle trekke seg fra atomavtalen. Foto: Hossein Mersadi.

Atomavtalen med Iran  var et kompromiss fremforhandlet av Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia Frankrike, Tyskland og EU i 2015. I bytte mot strenge begrensninger på landets atomprogram fikk Iran opphevet de økonomiske sanksjonene mot landet og dets oljenæring. Avtalen har vært svært gunstig for Iran, både økonomisk og politisk. Reaksjonene lot derfor ikke vente på seg da Trump trakk USA ut av avtalen. I nasjonalforsamlingen ble det amerikanske flagget brent og Irans øverste leder, Ayatollah Khomeini, svertet USAs troverdighet under en TV-tale. Det hele toppet seg i sommer da Irans president Hassan Rouhani truet USA med oljeblokade og "alle krigers mor" på Twitter, og Trump gjengjeldte med å true med apokalyptiske konsekvenser. Til tross for at forholdet mellom USA og Iran så en bedring etter at atomavtalen ble underskrevet, er den siste tidens nedkjøling av forholdet ikke noe nytt.

Iran-USA: En historie om olje og selvstyre

På starten av 1900-tallet knyttet Iran et tettere forhold til USA som en motvekt til Storbritannias og Russlands kamp om makt og innflytelse i Sentral-Asia under kolonitiden. Forholdet begynte å surne da Mohammed Mossadegh ble valgt til statsminister i 1951 på en svært nasjonalistisk plattform, og samme året valgte å nasjonalisere Irans oljeforekomster. USA, i samarbeid med Storbritannia, organiserte et kupp for å erstatte Mossadegh i 1953. Dette kuppet førte til fallet av Mossadegh, og styrket sjahen av Iran, sjah Muhammad Reza Pahlavi, som ble en nær alliert av USA fram til 1970-tallet.

I 1979 var det stadig større landsomfattende protester mot sjahen, som tilslutt ble tvunget til å forlate landet. Den forviste religiøse og politiske lederen ayatollah Khomeini, som hadde vist sterk opposisjon til sjahen på 1960-tallet, returnerte til Iran samme år der han ble hyllet som leder for revolusjonen. Forholdet til USA ble umiddelbart dårligere. Den 4. november samme året okkuperte en gruppe iranske studenter Den amerikanske ambassaden i Teheran, og tok mer enn 50 amerikanske diplomater til fange. Diplomatene ble holdt som gissel i 444 dager.

Fra 1980-tallet og fram til 2016 var det ingen diplomatiske forbindelser mellom Iran og USA. En rekke nye spenningshøyder og konfrontasjoner nås gjennom perioden, blant annet Iran-Irak krigen på 1980-tallet, der USA støttet Iraks president, Saddam Hussein. De siste tjue årene har det likevel vært Irans kjernefysiske program som har vært stridens kjerne.

Den iranske atomtrusselen

Irans interesse for å utvikle atomteknologi går tilbake til 1950-tallet, men det var først på slutten av 1980-tallet at atomprogrammet skjøt fart, da med ambisjonen om å sikre den islamske republikken atomvåpen. I tillegg til at Irans atomprogram brøt med internasjonale avtaler, ville et kjernefysisk Iran kunne trigge et våpenkappløp i en region som allerede var preget av ustabilitet og rivalisering.

På 1990-tallet anklaget USA Iran for å utvikle atomvåpen, og innførte en rekke sanksjoner mot landet. FN innførte et strengt sanksjonsregimet mot Iran på 2000-tallet. Etter mer enn et tiår med økonomiske sanksjoner og politisk isolasjon startet forhandlingene mellom Irans da nyvalgte president Hassan Rouhani og lederne av USA, Storbritannia, Frankrike, Kina, Russland, Tyskland og EU. Etter to år med intense forhandlinger kom den historiske avtalen på plass. Atomavtalen ble applaudert over store deler av verden, ikke minst i Iran, men flere var også skeptiske. Israel og Saudi Arabia, kritikere av Irans fremferd i Midtøsten, mente avtalen ville styrke Iran økonomisk og militært. Blant Irans konservative fantes det også stor opposisjon til en avtale med USA, ettersom landet ikke ble sett på som en troverdig partner.

Valget av Trump skulle gi Irans konservative rett i at USA ikke var en partner å stole på. President Trump har holdt sitt valgløfte om å trekke USA ut av Iran-avtalen, en avtale han omtaler som den "verste noensinne". Sanksjonene mot Iran er gjeninnført, og Trump har advart andre land mot å kjøpe olje fra Iran dersom de ikke vil risikere økonomiske straffesanksjoner fra USA. Han har også gitt internasjonale selskaper et ultimatum: Enten kan de gjøre forretninger med USA, eller med Iran.

Hva nå?

EU er fast bestemt på å opprettholde atomavtalen, men USAs fremferd gjør dette vanskelig. Trumps trusler mot næringslivet og land som importerer iransk olje har ført til at flere aktører trekker seg ut av det iranske markedet, og Iran sitter igjen med kun dårlige alternativer: Bli i en avtale som etter hvert kan vise seg svært lite gunstig, eller trekke seg fra avtalen og dermed støte Europa fra seg.

Trumps mål er å presse Iran tilbake til forhandlingsbordet for så å utarbeide en ny avtale. Flere analytikere påpeker likeheter til Trumps strategi overfor Nord-Korea, der aggressiv språkbruk og trussel om militærkonflikt i følge Trumps administrasjon førte til det historiske toppmøtet mellom Trump og Nord-Koreas leder i juni 2018. Det er likevel usannsynlig at denne taktikken vil fungere overfor president Rouhani. Selv om Rouhani ønsket å forhandle fram en ny avtale ville det være politisk vanskelig ettersom Trumps handlinger har gitt drivkraft til de konservative kreftene i Iran som aldri ønsket en avtale.

Flere frykter at disse konservative kreftene nå vil øke sin makt i Iran. Dette vil kunne føre til en hardere linje mot USA, og økt spenning i nærområdet. Dersom Iran skulle trekke seg fra avtalen vil faren for et atomkappløp i regionen øke betraktelig. Sjansen for at USA skulle gå til krig mot Iran framstår heldigvis som liten, ettersom Trump har liten appetitt for nye militære forviklinger i utlandet. Noen ser likevel for seg at det strategisk viktige Hormuzstredet kan bli offer for en konfrontasjon mellom USA og Iran. Omkring 20 prosent av verdens råolje passerer dette stredet, og Irans president har allerede advart om muligheten for at Iran vil hindre alle oljetankere i å passere stredet dersom USAs forsøk på å stoppe iransk oljeeksport lykkes. Hvis det skulle skje vil nok temperaturen mellom de to landene øke betraktelig.

Publisert: 28. september 2018 
Sist endret: 7. januar 2019