Introduksjon til Totalforsvaret

Totalforsvaret er fellesbetegnelsen på summen av det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Sammen skal de håndtere kriser, væpnet konflikt og krig på norsk jord.

Av Malini Breivega, Kathinka Louise Rinvik Bratberg og Victoria Ramm Henriksen

Forsvarets sanitet, ambulansetjenesten, brannvesenet og politiet i Alta øvde på standard prosedyrer under øvelse Joint Viking 2017. Foto: Julie Kristiansen Johansen/Forsvaret.

Denne artikkelen er ment som en lettlest introduksjon til totalforsvaret. Ønsker du dypdykk? Les om totalforsvaret under koronapandemien eller hvordan totalforsvarskonseptet forholder seg til internasjonal rett.

Kort fortalt handler totalforsvaret om at alle landets ressurser kan tas i bruk for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fredstid, krisetid, væpnet konflikt og krig.  Formålet med totalforsvaret er at Norge skal kunne opprettholde en fungerende nasjonal kriseledelse, sikre energi-, vann- og matforsyninger, beholde kommunikasjons- og transportsystemer, samt håndtere mange skadde.

I dag har Forsvarsdepartementet ansvar for den militære beredskapen i totalforsvaret, mens Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for kommunikasjon og koordinering av den sivile beredskapen.

Historie

Totalforsvarskonseptet ble utviklet av den norske eksilregjeringen i London under Den andre verdenskrig. Under Den kalde krigen var hovedtanken at det sivile samfunnets ressurser skulle kunne tas i bruk for å støtte militæret i krisetid. På denne tiden ble konseptet utviklet med et omfattende system hvor mobilisering og rekvisisjon var hovedelementene. Det viktigste var på denne tiden at Forsvaret hadde tilgang på mest mulig materiell og personell om det skulle bryte ut krig. Til tross for det anspente sikkerhetspolitiske bildet, ble totalforsvaret i liten grad brukt. Da den kalde krigen var over ble ikke systemene og planverket vedlikeholdt, og i praksis ble totalforsvaret nedlagt.

Men i 2016 ble det besluttet å modernisere totalforsvaret. Mens fokuset tidligere hadde vært rettet mot hvordan det sivile samfunnet kunne støtte opp under Forsvaret, er hovedtanken i dag vel så mye at militærets ressurser og kapasiteter skal kunne støtte oppom det sivile samfunnet. Fokuset er nå hvordan man kan øke motstandsdyktigheten for det man omtaler som «kritiske samfunnsfunksjoner». Dette er blant annet vann- og matforsyninger, strømnettet, men også helsesektoren slik man har sett under koronapandemien.

Totalforsvaret samlet på Dombås før Trident Juncture 2018. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Skille mellom sivile og militære aktører

I langtidsplanen for Forsvaret (2017-2020) «Kampkraft og bærekraft» ble det besluttet at Forsvaret i større grad enn tidligere skal benytte seg av sivile aktører. At Forsvaret er avhengig av sivile ressurser og sivil logistikk for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag er ikke noe nytt. Forsvarskommisjonen av 1946 slo fast at for å sikre landet må alle landets ressurser kunne tas i bruk, i tider med krise og krig.

Dette er noe vi kjenner igjen fra tanken om totalforsvaret. Likevel kan den direkte bruken av sivile aktører til forsyning og logistikk by på utfordringer i forhold til det folkerettslige distinksjonsprinsippet. I en krigssituasjon, er det viktig å unngå å havne i en situasjon der hele samfunnet fremstår som stridende, og at distinksjonsprinsippet således havner i bakleksa.

Men skillet mellom det sivile og det militæret er i det norske totalforsvaret tydelig, og ansvarsfordelingen er både politisk- og konstitusjonelt forankret. Enkelt forklart kan ansvarsfordelingen deles i tre:

  • Regjeringen har det øverste politiske ansvaret for statssikkerheten og samfunnssikkerheten.
  • De sivile myndighetene og de sivile aktørene har ansvar for å ivareta samfunnssikkerheten.
  • Forsvaret har som ansvar å hevde norsk suverenitet, Norges suverene rettigheter og forsvare nasjonen mot ytre angrep – altså ivareta statssikkerheten.

Tilpasningsdyktighet

Et viktig aspekt ved dagens totalforsvar, er at det må kunne tilpasse seg nye situasjoner og trusler. Den internasjonale sikkerhetssituasjonen er konstant i endring, og stiller dermed økende krav til et solid sivilt-militært samarbeid. I dag står verden overfor det største antallet flyktninger siden andre verdenskrig, en reell terrortrussel, hyppigere tilfeller av ekstremvær og cyberangrep. Et av virkemidlene i møte med disse utfordringene er å utvikle samarbeidet mellom militære- og sivile aktører innenfor totalforsvarskonseptet.

Det er derfor viktig at både sivile- og militære aktørene har god kunnskap om totalforsvaret. Dette innebærer at alle aktørene har kjennskap til gjeldende mekanismer og organisering, slik at samarbeidet blir effektivt. Samøvelser, koordinering, forberedelser og samvirke er derfor helt essensielt for å sikre at alle forsvars- og beredskapsaktører kan møte alvorlig kriser og hendelser på best mulig måte.

Under korona-pandemien i 2020 ble totalforsvaret mobilisert. Heimevernet ble satt inn ved en rekke grenseoverganger for å støtte politi og Tolletaten. Sammen med Sivilforsvaret ble Heimevernet også mobilisert til flyplasser for å støtte arbeidet med grensekontroll og informasjonsformidling. Forsvaret bidro også med telt til sykehus. Frivillige organisasjoner bisto ved havner, flyplasser, sykehus, med drift av beredskapsambulanser og med utkjøring av mat til personer i karantene og isolasjon.

Heimevernssoldater fra Oslofjord heimevernsdistrikt-01 bistår sivile myndigheter med grensekontroll på Svinesund under koronapandemien. Foto: Helene Sofie Thorkildsen/Forsvaret

Din egen rolle

Det kan være lett å tenke at politiske myndigheter og sivile- og militære aktører har alt ansvaret, men vi som enkeltpersoner har også et beredskapsansvar. Hvis strømmen blir borte eller ekstremvær gjør at du blir isolert fra omverden, har du selv et ansvar for å kunne klare deg i noen dager. Om en stor hendelse eller krise skulle oppstå vil mange trenger hjelp, og myndighetene vil da prioritere de som har størst behov for bistand. Ved å selv ha tenkt igjennom hva som trengs for å kunne være beredt, vil du kunne avlaste og bistå Norges beredskap.

Dette er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kaller for «egenberedskap». Dette innebærer små forberedelser som gjør at du kan klare deg selv i minst tre dager. Usikker på hva du bør ha i hus? Fortvil ikke, DSB har laget en oversikt.

Publisert 16. desember 2020
Print Friendly, PDF & Email