Introduksjon til Heimevernet

Med mottoet «over alt – alltid», er Heimevernet til enhver tid klare til å stille opp når Forsvaret og det sivile samfunn måtte trenge det.

Av Vilde Wetteland Stoa

Heimevernet (HV) ble opprettet som følge av erfaringene fra Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940. I 75 år har HV vært en sentral del av Norges forsvar. Heimevernet er en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke, som utgjør hoveddelen av Norges førstelinjeforsvar. Styrkens hovedoppgave er å forsvare landet mot angrep, beskytte militære anlegg og sivil infrastruktur, samt å være bindeledd til det sivile samfunn.

Heimevernet er ikke en egen forsvarsgren – slik som Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. I stedet er Heimevernet sidestilt med Hæren, og en del av de norske landstyrkene. Samtidig består Heimevernet av soldater fra alle forsvarsgrenene. Dette gir HV en helt spesiell posisjon forsvaret av Norge.

Hvem er Heimevernet?

Heimevernet består av 40 000 soldater. 37 000 av disse er i hovedsak personell som er blitt overført til HV etter å ha gjennomført 12 måneder førstegangstjeneste. I tillegg utgjør 3000 vervede soldater Heimevernets totalt 12 innsatsstyrker. Innsatsstyrkene er selve spydspissen i HV. Soldatene er godt trent, utdannet og utrustet og har erfaring som soldater fra Forsvaret, og ofte også fra internasjonale operasjoner.

HV-soldater jobber sivilt til det daglige, men kan innkalles til militærtjeneste ved behov. De fleste soldatene er i Heimevernet til de har fylt 44 år. Litt over 500 personer er fast ansatt i enten Heimevernsstaben, Heimevernets skole- og kompetansesenter eller i stabene i distriktene.

Heimevernet er inndelt i 11 Heimevernsdistrikter som til sammen dekker hele landet. Distriktene ledes av HV-distriktsjef med en påfølgende distriktstab, som igjen leder et antall Heimevernsområder og innsatsstyrker. Generalmajor Elisabeth Michelsen har siden den 1. november 2019 vært Sjef Heimevernet. HVs øverste organ er Landsrådet for Heimevernet (LRHV). LRHV består av representanter fra en rekke landsdekkende organisasjoner i tillegg til representanter fra HV-distriktene. Landsrådet arbeider blant annet for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.

Historie

Heimevernet ble formelt opprettet den 6. desember 1946, men planlegging startet under Den andre verdenskrig. Det var flere grunnet til at opprettelsen av Heimevernet ble ansett som viktig. For det første var det en stor frykt for at Norge på nytt skulle bli angrepet, og dermed var det et behov for lokal motstand. Gjennom et landsdekkende heimevern med kort responstid kunne det raskt ytes motstand frem til Heimevernet ble avløst av andre mobiliseringsavdelinger fra Forsvaret.

For det andre var det en frykt for at de ulike motstandsgruppene fra krigen, slik som Milorg og Kompani Linge, ville bli omdannet til paramilitære grupper utenfor statens kontroll dersom de ikke ble inkludert Forsvaret under organiserte forhold. Landsrådet for Heimevernet ble faktisk etablert før selve Heimevernet, for å samle motstandsgruppene fra krigen i en og samme organisasjon, med lokal forankring i samfunnet.

Militære oppgaver

Forsvarssjef General Eirik Kristoffersen besøker soldater fra HV-17 avdelingen «Ida og Lyra» på Porsangmoen. Foto: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret.

Heimevernet ivaretar det lokale territorielle ansvaret på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). De 11 distriktssjefene er dermed militære territorielle sjefer for hver sin geografiske del av landet. Dette innebærer blant annet ansvar for å skaffe et situasjonsbilde gjennom overvåkning og kontroll og å sikre forsyninger og logistikkbaser. I tillegg har distriktssjefene ansvar for planlegging og ledelse av militær innsats i fred, krise og krig samt planlegging, koordinering og gjennomføring av sivil-militært samarbeid. HV-distriktene har også ansvar for å beskytte egne og allierte styrker, og å etablere mottak av allierte styrker, både ved øvelse, men også i tilfelle krig. HV har i tillegg ansvar for vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter.

Heimevernets landsdekkende militære kapasitet, tilstedeværelse og hurtige reaksjonsevne bidrar til et viktig førstelinjeforsvar før andre militære avdelinger mobiliseres. HVs innsatsstyrker står på 24 timers beredskap, men vil i de fleste situasjoner kunne innkalle og klargjøre deler av styrken innen fire timer.

Heimevernets styrke er deres lokale kjennskap og tilknytning. Dette gjør at de i tillegg til å være en hurtig mobiliseringsstyrke for Forsvaret, også fungerer som et bindeledd til det sivile samfunn. Heimevernet bistår sivile beredskapsaktører, og samarbeider tett med sivile myndigheter, som politi, fylker og kommuner.

Bistand til det sivile samfunn

Et endret trusselbildet med utfordringer som er grenseoverskridende mellom sivil og militær sektor, gjør totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid svært aktuelt. Selv om flere deler av Forsvaret gir bistand til det sivile samfunn, så er Heimevernet på mange måter bindeleddet mellom sivilt og militært samarbeid. Heimevernets lokalkunnskaper og ressurser har vist seg svært verdifulle i krisesituasjoner. Dette var tydelig under terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011, men også under den pågående koronapandemien.

Objektsikring ved terrorangrep er en av Heimevernets hovedoppgaver. Etter terrorangrepet den 22. juli ba Politiet om forsterkninger fra Forsvaret til sikring og vakthold i Oslo sentrum. Frykten var at andre bygninger med kritisk betydning for myndighetene og samfunnets sikkerhet kunne være mål for mulige nye terrorangrep. På kort tid var 180 soldater fra innsatsstyrken i HV02 til stede og sikret Forsvarsdepartementet og Stortinget.

Under den pågående koronapandemien har Heimevernet vært en viktig ressurs. HV har bistått mottaket av innreisende på Oslo lufthavn, og bistått politi og tollvesen med utvidet grensekontroll på grensestasjonene over store deler av Norge. Heimevernet støtter også det sivile samfunnet ved for eksempel naturkatastrofer, leteaksjoner eller ulykker. Et nylig eksempel er Heimevernets innsats under leteaksjonen etter leirskredet i Gjerdrum den 30. desember 2020.

Fremtidens heimevern

I år er heimevernet 75 år, og mye har skjedd siden opprettelsen. Heimevernet har gått fra en struktur på om lag 90 000 soldater, inkludert eget sjøheimevern, til at Sjøheimevernet er historie, og styrkestrukturen er nede på 40 000 soldater. HV har både tilpasset arbeidsoppgaver og struktur etter et trusselbilde i stadig endring.

Spørsmålet er hvordan Heimevernet skal tilpasses også nye utfordringer i fremtiden. Heimevernet mot 2030 er et prosjekt som ledes av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som ser på hvordan Heimevernet kan tilpasses fremtidens oppgaver. Rapportene Fremtidens rolle og oppgaver og Mulige oppdrag og ambisjonsnivåer er utgitt. Det konkluderes blant annet med at Heimevernet i større grad bør innrettes mot utfordringer i gråsonen mellom krig og fred og fungere som en militær reservestyrke som bistår Forsvaret, Politiet og andre beredskapsaktører. Sluttrapporten for prosjektet vil fremlegges i løpet av 2021.

Uavhengig av hva fremtiden vil bringe, er det likevel sikkert at lokal kunnskap og tilstedeværelse er uvurderlig for å kunne håndtere et bredt spekter av hendelser og kriser. Det er nettopp dette som gjør Heimevernets posisjon i forsvaret av Norge helt unikt.

Publisert: 19. februar 2021
Print Friendly, PDF & Email