Ingen julestemning på Christmas Island

I Det indiske hav ligger Christmas Island, en øy med et navn som bør vekke en god og varm følelse hos de fleste. Denne øyen er imidlertid del av en økende trend med internering av asylsøkere på øyer.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

Christmas Island. Foto: Wikimedia Commons

Christmas Island er oppkalt etter dagen den ble oppdaget – 25. Desember 1643 – og er et ikke-selvstyrt territorium som tilhører Australia. Øyen er kun 135 km2 stor og har i underkant av 1500 innbyggere. Om lag 70 prosent av befolkningen er etnisk kinesere, 20 prosent er etnisk anglo-australere, og 10 prosent er etnisk malaysiske. Christmas Islands økonomi har siden 1899 vært avhengig av utvinningen av fosfat. Størstedelen av de gjenværende fosfatreservene befinner seg imidlertid i nasjonalparken som dekker om lag 60 prosent av øyen, og øyboerne har siden 1990-tallet prøvd å tenke kreativt for å finne alternative inntektskilder. Alt fra Casino for rike asiater til oppskytningsanlegg for satellitter har vært testet ut. For innbyggerne ble byggingen av et interneringssenter for migranter en mulighet for å gjenopplive den skrantende økonomien, og bare to år etter åpningen passerte interneringsleiren fosfat som øyas viktigste inntektskilde.

Internering på øyer

På grunn av sin naturlige isolerte beliggenhet har øyer historisk sett lang tradisjon for å fungere som fengsler eller interneringsleire for «uønskede personer» av ulik grad. Australia ble på slutten av 1700-tallet brukt som avlastningssted for overfylte britiske fengsler. I nyere tid har vi blant annet Goli otok utenfor Kroatia, Robben Island utenfor Sør-Afrika, Alcatraz utenfor San Francisco, Jerejak utenfor Malaysia, og Ognenny Ostrov utenfor Russland. Eller Bastøy utenfor Oslo for den saks skyld.  De siste årene har vi sett en økende trend til å bruke øyer for å internere migranter eller asylsøkere. Det er flere årsaker til dette. For det første vil migranter som kommer sjøveien oftest komme til en øy som første mulige landingsområde i en suveren stat. For eksempel er Christmas Island det nærmeste australske landområdet for de som flykter fra Indonesia til Australia, og Lampedusa har vært mye i mediene i forbindelse med migrasjonskrisen i Europa i 2015 fordi det er det nærmeste europeiske landområdet for de som flykter fra Tunisia og Libya. Det er dermed praktisk rent logistikkmessig å ha en eller annen form for mottakssenter på de aktuelle øyene. Videre ligger øyer ofte i en gråsone når det kommer til politisk status og administrasjon. For Christmas Island innebærer det for eksempel muligheten til å føre en betydelig strengere migrasjonspolitikk for asylsøkere som ankommer øyen sammenlignet med de som ankommer australsk fastland. Dette politiske smutthullet brukes ofte av politikere for å unngå internasjonale forpliktelser knyttet til migranter. Denne muligheten forsterkes av at øyene ligger langt unna offentligheten – både geografisk og mentalt – og mennesker som interneres på disse stedene lever derfor oftere under vanskeligere forhold enn de som kommer seg til fastlandet. Hendelser, mennesker og brudd på menneskerettigheter kan lettere skjules på øyene, og ofte nektes journalister og aktivister adgang. Fordi øyer ofte har spilt en viktig geostrategisk rolle under kriger, finnes det svært ofte militærbaser i en eller annen form på øyene, og disse kan på grunn av sin infrastruktur gjenbrukes som interneringsleire.

Australsk asylpolitikk

De siste 25 årene har samtlige australske regjeringer strammet inn på landets asylpolitikk. I 1992 innførte Labor-regjeringen obligatorisk internering for alle som ankom uten gyldige reisedokumenter og visum. Dette klarte ikke å stanse såkalte båtflyktninger, og etter en kraftig økning i antallet som ankom sjøveien på slutten av 90-tallet, innførte Liberal-regjeringen et midlertidig beskyttelsesvisa (Temporary Protection Visa, TPV). Dette begrenset rettighetene til asylsøkerne kraftig og forhindret blant annet familiegjenforening. Dette økte imidlertid antallet kvinner og barn som prøvde å nå Australia i dårlige båter for å gjenforenes med sine menn, noe som blant annet resulterte i SIEV X-tragedien i 2001 der 353 mennesker, hvorav 142 kvinner og 146 barn, druknet. Likevel ble ikke TPV fjernet før i 2007.

Et annet vendepunkt kom i 2001. MS Tampa, et norsk frakteskip, ble varslet om at en båt med asylsøkere sank i internasjonalt farvann, og som nærmeste skip var de forpliktet etter internasjonal lov til å plukke dem opp. MS Tampa plukket opp 438 flyktninger (369 menn, 26 kvinner og 43 barn), men ble imidlertid nektet adgang til australsk farvann. Etter flere dager med forhandlinger, trosset kaptein Rinnan forbudet, noe som resulterte i at skipet ble bordet av australske spesialstyrker som tok over kontroll av skipet. Samtidig kalte den australske statsministeren sammen parlamentet for å få gjennom et lovtillegg som sa at en rekke øyer, deriblant Christmas Island, ligger utenfor australsk migrasjonssone. Det innebærer at de som ankommer de involverte øyene ikke har lov til å søke om visum i Australia. Lovtillegget fikk tilbakevirkende kraft og berørte dermed mange båtflyktninger som allerede var i en pågående visumsprosses.

Christmas Island

Allerede i 2001 fantes det midlertidige fasiliteter for internering av asylsøkere på Christmas Island. I mars 2002 startet australske myndigheter byggingen av et stort interneringssenter for migranter i en lite bebygd del av øyen som stod ferdig i 2008. Det er bygget etter modell av amerikanske høysikkerhetsfengsler, med muligheter for isolasjon, strømgjerder og er svært teknologisk avansert. Det har kapasitet til å huse 400 personer, eller 800 ved spesielle behov, og skal kun brukes til å huse enslige menn. Det finnes andre leire i området designet for internering av kvinner og barn. Til tross for plassbegrensingene, rapporterte australsk Amnesty i 2011 at det befant seg 3000 asylsøkere der.

Christmas Island interneringssenter. Foto: Wikimedia Commons

Det har vært flere kontroverser knyttet til interneringssenteret på Christmas Island. I 2011 gjorde over 250 innsatte opprør mot leveforholdene og lengden på tiden de ble holdt innesperret. De kastet steiner på de ansatte og satte fyr på en boligdel og ble møtt med tåregass og gummikuler fra senterets vakter. I 2014 startet i underkant av 400 personer en sultestreik, hvorav syv sydde igjen munnene sine i protest. I 2014 startet også et klassesøksmål mot den australske regjeringen etter at en seks år gammel jente som etter et år på Christmas Island hadde utviklet tannråte, stamming, separasjonsangst og sengevæting. Det er ingen tilgang på medisinsk behandling ved interneringssenteret. I oktober 2018 ble interneringssenteret på Christmas Island stengt.

I februar 2019 godkjente parlamentet Medevac-loven, mot statsministeren og hans parti sitt ønske. Loven sier at medisinsk personell skal ha mer å si for avgjørelsene om syke asylsøkere kan overføres til fastlands-Australia. I etterkant vedtok statsministeren å gjenåpne interneringssenteret på Christmas Island fordi han antok lovendringen ville føre til en kraftig økning i antallet som ville risikere å ta seg over i båt. Kostnadene knyttet til gjenåpningen ble estimert til 180 millioner dollar. I mai 2019 ble 20 asylsøkere fra Sri Lanka på vei til Australia avskåret og ført til Christmas Island. Deres visumkrav ble avvist og de ble fløyet tilbake til Sri Lanka. I august 2019 ble en tamilsk familie fløyet fra internering i Melbourne, men på vei tilbake til Sri Lanka ble det avsagt en dom som hindret myndighetene fra å fjerne dem fra Australia. Familien ble derfor plassert på Christmas Island istedenfor. Per desember 2019 er familien på fire, med to barn på 4 og 2 år født i Australia, de eneste innsatte på interneringssenteret. Saken har vakt mye oppsikt i media fordi familien har blitt holdt der i mange måneder uten at det finnes noen skriftlige bevis på hvorfor regjeringen kan holde familien der i påvente av at saken deres kommer opp i retten i februar. Nå ser det ut til at familien må tilbringe julen alene i høysikringssenteret på den lite stemningsfulle «juleøyen».

Publisert 16. desember 2019
Print Friendly, PDF & Email