Hvorfor er det vanskelig å definere terrorisme?

I kjølvannet av de dramatiske hendelsene i New Zealand og Nederland har debatten om hva som skal defineres som terrorisme fått ny giv. En skulle kanskje tro at et så aktuelt begrep som terrorisme hadde en generelt akseptert definisjon? Dessverre er det ikke slik. Årsakene til dette er mange, og utfordringene likedan.

Av Malini Breivega

Foto: Folk og Forsvar/Wordcloud

Terrorisme er en voksende sikkerhetspolitisk utfordring, og de siste årene har Europa vært utsatt for flere terrorangrep. Dette er noe som naturlig nok opptar politikere og offentligheten, og derfor er det kanskje overraskende at det ikke finnes noen felles definisjon av hva terror faktisk er. Både innen media og akademia, så vel som innenfor det juridiske, er det usikkerhet og uenighet om hvordan terrorisme egentlig skal defineres. Men hvorfor er det så viktig å definere terrorisme likt? Hvordan man definerer en hendelse vil kunne få konsekvenser for hvordan mennesker forstår og videre forholder seg til en situasjon. I den grad ord har makt vil hva som defineres som terrorisme kunne få konsekvenser for både menneskers følelser og kanskje enda viktigere: for menneskers reaksjoner og handlinger. Om noe karakteriseres som terrorisme vil det også fortelle oss noe om alvorlighetsgraden til en hendelse, noe om motivet for handlingen og kanskje også noe om hvordan man skal forholde seg til den informasjonen man får. Vel så viktig forteller det oss også hvordan en hendelse vil etterforskes og straffes.

Utfordringer
Utfordringen ved å ikke ha en allment akseptert definisjon er flere. I dagens globaliserte og digitale medielandskap dekker journalister hendelser fra hele verden. Bakgrunnen for eksempelvis en voldshandling kan være tett knyttet til situasjonen i et spesifikt land. Det trengs derfor god bakgrunnskunnskap for å presist kunne formidle hvilken type hendelse det er snakk om. Samtidig har flere mediehus ønske om å være «først på ballen», og å gi oss mediebrukere raske oppdateringer på ulike situasjoner verden rundt. Hvordan skal en tidspresset journalist presist kunne avklare om en hendelse kan karakteriseres som terror når hun ikke har en helhetlig definisjon å basere seg på? På det juridiske planet vil en hendelse kunne få ulik straffeutmåling avhengig av hva den defineres som. Samtidig endrer terrorismens metoder seg like raskt som vårt samfunn, og både nasjonale- og internasjonale lovverk står dermed i en konstant oppdateringsdebatt om hvorvidt lovverkets definisjon og forståelse av terrorisme henger med i tiden.

I akademia har definisjonsdebatten om hvordan, og hva, som skal defineres som terrorisme vært tilstede siden forskingsfeltet ble etablert på begynnelsen av 70-tallet. Særlig etter den 11. september 2001 fikk terrorforskning større aktualitet, da spesielt knyttet til forskning på årsaker til terrorisme, men også tiltak for å hindre terrorisme. Forskning både på aktørperspektivet i tilknytting til radikalisering (prosessen hvor en person blir mer og mer tilbøyelig til å begå en voldshandling), samt organisering, ideologi og strukturelle aspekter ble aktuelle forskningstema for feltet. Feltet som henter faglig tyngde fra blant annet statsvitenskap, psykologi, sosiologi og historie, og dermed er å anse som tverrfaglig, har likevel ingen enhetlig definisjon av feltets hovedbegrep. I 1988 identifiserte terrorforskerne Alex Schmid og Albert Jongman over 100 ulike akademiske definisjoner av terrorisme, og det er liten grunn til å tro at det er blitt færre med tiden. Dette bærer med seg spørsmål om forskningens gyldighet og praktiske bruk. Hvordan kan man være sikker på at forskningsresultater som bygger på ulike forståelser av terrorisme kan brukes sammen for å skape ny kunnskap? Her strides de lærde.

Terrorismens historie
Så hvorfor er det så vanskelig å definere terrorisme? For å forstå dette må man ta et skritt tilbake og se på terrorismens historie.  Selv om terror og internasjonal terrorisme kan virke som et moderne begrep har den en lang og kompleks historie. Ordet i seg selv ble for første gang brukt under Den franske revolusjonen, men terrorisme har preget vår historie lenge før det. Ulike terrorgrupperinger har preget verdens historie på ulike tidspunkt: Zealot-Sicarii’ene rundt 70 år etter vår tidsregning, venstreekstremister i det 19. århundre og i vår tids internasjonale islamistiske terrorisme er bare noen få eksempler. Ulike ideologier og religioner er blitt brukt som belegg og inspirasjon på ulike tidspunkt, og ulike deler av verden har opplevd ulike former for terrorisme. Terrorisme er og har vært tilstede under frigjøringskonflikter, motstandsbevegelser, revolusjoner, borgerkriger og mellomstatlige kriger. For grupperinger og opprørere uten tilsvarende militær styrke som staters hærer har terror vært et mye brukt virkemiddel i krig. Samtidig er det under krig og konflikt vanskelig å skille mellom et terrorangrep og en kamphandling. Spørsmålet om terror også kan begås av stater er blitt mye diskutert, særlig i borgerkrig-lignende situasjoner. I løpet av historien har terror gjerne vært forbundet med voldshandlinger mot sivile, men de siste tiårene har flere forskere også inkludert angrep på militære mål i deres definisjoner av terrorisme. I tillegg til religiøst og ideologisk motivert terror har terroristers forståelse av etnisitet og nasjonalitet blitt brukt som drivkraft for terrorhandlinger. At terror preger verden er altså ikke noe nytt. Som historien viser oss, er terrorismens utvikling tett knyttet til samfunnets generelle utvikling, og en definisjon må dermed holde tritt med samtiden uten å ekskludere fortiden. Mer konkret må en enhetlig definisjon av terrorisme kunne omfatte alle aspekter av dagens internasjonale terrorisme, så vel som terrorisme fra år null. Dette er ingen enkel oppgave, og er en av årsakene til at det er vanskelig å definere begrepet.

Hvor går skillet?
En videre problemstilling vil så være å skille terrorisme fra lignende hendelser. Hva er for eksempel forskjellen mellom politisk vold og terrorisme? Eller terrorisme og en krigshandling? Hva er egentlig forskjellen mellom en geriljagruppe, en opprørsgruppe og en terrorgruppe? Skal terror ansees som kriminalitet? Vil hatkriminalitet da kunne bli sett på som terrorisme? Må et terrorangrep ha dødsofre for å kunne defineres som terror, eller vil vold være tilstrekkelig? Er det terror om ingen mennesker blir skadet eller drept, men eksempelvis en bygning blir ødelagt? Er det terrorisme om absolutt ingen vold skjer, men det fremsettes trusler om vold? Dette er spørsmål som man i dag ikke. I tillegg kan det en person ser på som en terrorhandling være det en annen oppfatter som legitim frigjøringskamp. Forståelsen av bakgrunnen for handlingen er altså også med på å skille hvilke hendelser som blir karakterisert som terrorisme og ikke.

Fellesnevnere
I møte med disse utfordringene har flere hevdet at det ikke er mulig å definere terrorisme, mens andre har kommet med godhjertede forsøk på en uniform definisjon. I møte med definisjonslabyrinten har noen forskere heller valgt å fokusere på de elementene ved terrorisme som oftest går igjen i dens mange definisjoner. I sin anerkjente bok Inside Terrorism fra 2006 henviser Bruce Hoffmann til Schmid og Jongmans tidligere nevnte identifisering av over 100 definisjoner av terrorisme. Som Hoffmann og andre definisjons-optimister har påpekt, viser gjennomgangen at det er flere elementer som var gjentagende i de over 100 definisjonene. Disse kan brukes for til å definere, eller i det minste forstå kjernen i terrorisme. 22 elementer var gjentagende, og vi vil her kun omtale de som oftest var et bærende element i definisjonene.

Det elementet som oftest gikk igjen i defineringen av terrorisme var vold eller tvangsmakt. Hele 83,5 % av definisjonene innebar en forståelse av terrorisme som et voldelig konsept. På andreplass finner man at terrorisme defineres som noe politisk. Dette viser til at 65 % av alle definisjonene påpekte at terrorisme er en politisk handling, er politisk motivert og/eller har et element av politikk i seg. Det politiske elementer brukes gjerne til å skille terrorisme fra andre voldshandlinger som ikke har et politisk motiv, for eksempel voldelig kriminalitet med økonomisk vinning som motiv. Det politiske aspektet viser også til terrorismens historiske tilknytning til samfunnets utvikling. Videre er elementet frykt tilstede i over halvparten av definisjonene. Dette viser til at terrorisme ofte har som mål og middel å spre frykt blant mennesker og offentligheten.  Denne frykten kan brukes som maktmiddel for å få gjennomslag for terroristenes ønsker, men også for å vise styrke til sine opponenter. Dette er ofte tett knyttet til det fjerde mest fremtredende definisjonselementet: trussel. Samtidig som vold og makt er en del av terrorisme, så er også trusselen om vold og maktbruk en sentral del av terrorismes kommunikasjonsstrategi. Terrorfrykt og trusler henviser videre til den femte punktet, som er tilstede i en tredjedel av alle definisjonene, nemlig at terrorisme har en psykologiske effekt og vekker reaksjoner både blant potensielle ofte, så vel som hos det bredere publikummet. Sistnevnte er også et gjentagende element i definisjoner av terrorisme, skillet mellom ofre for handlingen og det reelle målet. Selv om en terrorhandling ofte begås mot mennesker med eksempelvis en viss bakgrunn eller mot et sted med symbolsk betydning, så er gjerne målet til terroristene et annet enn de som er dirkete utsatt for terrorens handlinger. Målet med terrorangrepene den 11. september var å ramme USA som følge av al-Qaidas tolkning av den amerikanske statens handlinger og ideologi. Menneskene som befant seg i tvillingtårnene var i så måte ofre for handlingen, men målet var å ramme den vestlige verden generelt og USA spesielt. Ved å begå de grusomme handlingene den septemberdagen ville al-Qaida skape frykt, redsel, samt vise politisk vilje og voldsmakt ovenfor det overordnede målet. Angrepet mot USA var også gjort med overlegg, det var nøye planlagt og strategisk organisert, et element som en tredjedel av de 100 definisjonene av terrorisme innehar.

I tillegg til dette er det andre gjentagende elementer, samt at noen definisjoner definerer hva som er terrorisme ut fra terrorhandlingen i seg selv, mens andre definerer begrepet ut i fra hvem som begår handlingen. Som definisjonene har vist oss innebærer terrorisme ofte vold og tvangsmakt, den er iboende politisk, den innebærer elementer av frykt og trusler og har psykologiske effekter utover de konkrete ofrene. Terrorisme skiller mellom ofre for handlingen og det reelle målet, noe som igjen forsterker frykt-elementet da vold mot tilfeldige utvalgte brukes som middel og symbolikk mot det reelle målet. I tillegg er handlingene er ofte nøye planlagt, og er gjort bevist.

Terrorisme er altså vanskelig å definere med tanke på historisk bagasje, den tette tilknytningen til samfunnets utvikling og fordi det ofte kan være vanskelig å skille terrorisme fra andre lignende begrep. Begrepet tillegges aktører og hendelser, bevisst og ubevist, av politikere, media og akademia. I større grad enn før omtales personer, organisasjoner og handlinger som terror av aktører med ulike politiske motiv. I møte med dagens og fremtidens hendelser, kan det være nyttig og ha i mente at hva som defineres som terrorisme slett ikke er så lett å fastslå og kan være høyst kontekstavhengig.

 

Publisert: 20.03.2019