Hvordan skal Norge nå klimamålene?

Klimaendringer er en av vår tids aller største utfordringer. Fredag den 8. januar la regjeringen fram en plan for hvordan Norge skal gjøre sin del av jobben for å begrense klimaendringene.

Av Hannah Raake

På mange måter er vi heldige i Norge – vi står ikke på frontlinjene av klimaendringer. Land som Bangladesh er langt mer sårbare for de negative konsekvensene klimaendringene medfører. Likevel påvirker klimaendringene også oss her i Norge, og vi ser allerede konsekvensene. Økende temperaturer, villere og våtere klima har blant annet ført med seg flere regnflommer og skred.

Om vi ser utover egne landegrenser, hersker det heller ikke noen tvil om at klimaendringer påvirker den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden. Når tilgangen på livsviktige ressurser som mat og vann blir mindre, kan for eksempel sannsynligheten for voldelig konflikt øke, eller eksisterende konflikter kan forsterkes. Dette er noe landene i Sahel-regionen allerede erfarer. Både samfunnssikkerheten og statssikkerheten kan dermed være truet av klimaendringene.

I Klimaplan 2030 presenterer regjeringen det de kaller «et historisk taktskifte» i norsk klimapolitikk. Planen skal hjelpe Norge å nå de ambisiøse klimamålene satt i Parisavtalen i 2015. Her har Norge forpliktet seg til 50-55 % utslippskutt innen 2030. Tiltakene er ment å skulle sikre en rettferdig omstilling til et lavutslippssamfunn med grønn og bærekraftig vekst. Klimaplanen er den første som legger fram konkrete virkemidler som følger opp de fastlagte målene og forpliktelsene Norge har.

Hva er tiltakene?

For å nå klimamålene fram mot 2030 satser regjeringen på en helhetlig tilnærming, der flere ulike virkemidler skal tas i bruk. Selv om klimagassutslippene i Norge har gått ned de siste årene, går ikke utviklingen raskt nok til at vi vil nå klimamålet under Parisavtalen. Ifølge Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skal klimaplanen endre dette.

Et av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp vil bli å øke avgiftene betydelig. Blant annet vil utgiften på CO₂ utslipp øke fra 590 kroner per tonn i 2021 til 2000 kr i 2030. Økningen vil bli speilet av miljøvennlige skatte- og avgiftsletter, som er ment å gjøre klimavennlig omstilling i næringslivet mer attraktivt.

Regjeringen satser også på målbevisste klimakrav i offentlige innkjøp innen transport. Transport er nemlig den største kilde til klimagassutslipp i Norge og står for totalt 31% av utslipp. I Klimaplanen legges det blant annet opp til at det fra 2022 vil være krav om at personbiler og lette varebiler som kjøpes inn av det offentlige må være nullutslippsbiler. Fra 2025 skal dette kravet også gjelde for offentlige kjøp av bybusser. Samtidig skal bilavgifter fortsette å stimulere flere til å kjøpe nullutslippsbiler til privat bruk.

Petroleumsnæringen har lenge vært et sentralt spørsmål i norsk klimapolitikk. Olje- og gassutvinning står for hele 28 % av klimagassutslipp i Norge. Det hersker liten tvil om at en omstilling i denne sektoren må finne sted de neste årene. En plan for halvering av utslipp fra olje- og gassnæringen vil derfor bli presentert i løpet av våren 2021. 

Intensjonalt samarbeid

Jubelen sto i høyt i taket da Parisavatalen endelig ble vedtatt etter årevis med forhandlinger. Foto: UNclimatechange (CC BY 2.0).

Klimaendringer kjenner ingen landegrenser – hva vi gjør her i Norge kan få konsekvenser langt utenfor våre grenser, og tilsvarende blir Norge påvirket av klimapolitikken som føres i land på andre siden av kloden. Internasjonalt samarbeid er derfor avgjørende for å møte utfordringen.

Et viktig vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid var Parisavtalen i 2015. Denne ble vedtatt etter årevis med forhandlinger om en internasjonalt, juridisk bindende klimaavtale. Et av avtalens viktigste mål er å begrense global oppvarming til godt under 2 °C, det såkalte «togradersmålet». Dette målet er satt på bakgrunn av at mange av de mest negative konsekvensene av oppvarming, vil melde seg rundt to grader.

Praktisk talt alle FNs medlemsland har sluttet seg til avtalen. I november 2019 meldte imidlertid USA seg ut av avtalen, noe President Trump lenge hadde varslet. Utmeldelsen ble først formell ett år senere, den 4. november 2020. Påtroppende president Joe Biden har uttalt at en av hans første handlinger som president vil være å melde USA inn i avtalen igjen. At stormaktene forplikter seg til avtalen er svært viktig dersom de ambisiøse målene skal kunne nås. Både fordi stormaktene – særlig USA og Kina – er blant de med størst utslipp av klimagass, og fordi deres deltakelse er med på å sikre at andre stater også deltar.

Sentralt i den norske regjeringens plan for å nå Parisavtalen er samarbeidet med EU som ble inngått i 2019. Dette innebærer at Norge tar del i EUs klimaregelverk for 2030 og samarbeider med EU om å halvere utslipp. Med Klimaplanen på plass, har norske myndigheter fastlagt en kjøreplan for hvor disse kuttene skal skje – et viktig skritt på veien mot et mer bærekraftig samfunn som sikrer trygghet, sikkerhet og velferd i tiårene som kommer.

Publisert: 12. januar 2021

Print Friendly, PDF & Email