Hvordan kan det nye koronaviruset stanses?

Hvordan er egentlig verdenssamfunnet forberedt på epidemier av denne typen, og hvilke planer har norske myndigheter for å forebygge og håndtere en eventuell spredning til Norge?

Typen koronavirus som er årsaken til dagens epidemi er av hittil ukjent sort. Her er viruset, vitenskapelig kalt 2019-nCoV, illustrert. Foto: CDC/ Alissa Eckert

Av Narve Nilssen

Det pågående utbruddet av en ny type koronavirus har satt verdens helsemyndigheter i høyberedskap. Verdens stater har individuelt og kollektivt iverksatt tiltak i forsøk på å forhindre spredning, og frykten for den nye sykdommen har ført til reiseforbud, karantener og børsfall. Koronavirus er imidlertid noe de aller fleste har erfaring med og fører i de fleste tilfellene bare til vanlig forkjølelse av mild sort. Noen typer koronavirus kan derimot være langt farligere. I 2002-2003 førte et utbrudd av sars-koronaviruset til en pandemi med over 8000 smittet og 774 døde. Viruset som førte til det pågående utbruddet, er av en hittil ukjent type og har dermed fått navnet «novel coronavirus» («novel» betyr rett og slett noe «nytt»).  Spredningen av det nye viruset har vist seg å bli betydelig mer omfattende enn det som var tilfellet med sars, samtidig som dødeligheten kan se ut til å være mindre. I skrivende stund har antallet bekreftet smittet passert godt over 40 000 og over 900 er bekreftet omkommet. En stor del av bekymringene vedrørende smitten er knyttet til at dette er et nytt virus. Mange frykter også at det nye viruset, kombinert med allerede eksisterende virus, kan føre til mer potente sykdommer, og helsemyndigheter har også uttrykt uro om at en mutasjon i viruset kan gjøre det farligere.

Tiltak for å stanse spredningen internasjonalt

Viruset ble først påvist på et marked i byen Wuhan i den kinesiske provinsen Hubei. Foto: CC BY-SA 3.0

Viruset hadde sitt utbrudd i byen Wuhan i Kina, og mye av oppmerksomheten i media er blitt rettet mot hva kinesiske myndigheter har iverksatt av tiltak i forsøket på å forhindre videre spredning. I den største karantenen i verdenshistorien har over 46 millioner mennesker fordelt på nærmere 20 kinesiske byer blitt satt under reiseforbud. Grensekontroll med helsesjekk er innført i flere regioner av landet og til naboland rundt. Tiltak av den størrelsesordenen som nå gjennomføres i Kina er uten historisk sidestykke. Å hindre videre spredning er blitt hovedmålet for verdenssamfunnet, mens det arbeides med å utvikle nye medisiner og muligens en vaksine. For arbeidet internasjonalt er World Health Organization (WHO) og de forskjellige avtalene som medlemsstatene er bundet av særlig aktuelle.

Avtalen av størst betydning er WHOs internasjonale helsereglement (IHR). Reglementet har som mål å forebygge og motvirke spredning av sykdommer, og pålegger verdens stater å rapportere inn og dele forskjellig helsedata.. På lik linje med blant annet utbruddet av Ebola i 2014 er det pågående utbruddet av det nye koronaviruset erklært som en internasjonal folkehelsekrise, noe som gir organisasjonen videre fullmakter til å pålegge stater å utføre tiltak. Flere land har i midlertidig også iverksatt egne tiltak, i noen tilfeller også tiltak på tross av råd fra WHO. Blant annet har USA innført innreiseforbud for reisende fra Kina, og flere land har også langt begrensninger på vareimport fra landet. Store internasjonale bedrifter har lagt ned virksomheten sin i påvente av en bedring av situasjonen. Både som resultat av enkelte tiltak, men i større grad kun som utslag av større usikkerhet og frykt for spredning av viruset, har børser over hele verden opplevd en nedgang.

Er Norge forberedt?

Også norske helsemyndigheter følger naturligvis det pågående utbruddet tett, og planlegger for eventuelle tilfeller i Norge. Norge er med i WHO og er dermed blant annet underlagt reglene i IHR. I tillegg har Norge også egne regler for hvordan å håndtere smittefare, blant annet gitt med smittevernloven. Blant tiltakene som først ble innført etter nyhetene om det nye koronaviruset, var informasjonskampanjer rettet mot reisende med sikte på å gi råd og informasjon om hva man skal gjøre ved eventuell mistanke om smitte. Så langt er det ikke innført noen generell kartlegging og helsesjekk av alle reisende fra Kina – et tiltak som flere andre land innførte. Norge har derimot generelle beredskapsplaner for tilfeller av spredning av alvorlige sykdommer. Det er med andre ord planer for hvilke typer tiltak som kan innføres og hvordan helsesektoren skal respondere hvis det nye koronaviruset skulle komme til Norge. Dette inkluderer planer for testing ved mistanke, eventuelle karantener og medisinlagre. Norske helsemyndigheter anser det som relativt sannsynlig at vi vil se tilfeller av sykdommen også i Norge, men håpet forblir at både nasjonal og internasjonal helseberedskap kan stanse spredningen før utbruddet utvikler seg til å bli en verdensomspennende pandemi.

Publisert 10. februar 2020
Print Friendly, PDF & Email