Hvilken skjebne venter fremmedkrigerne?

Den 23. mars fastslo den kurdiske opprørsalliansen Syrian Democratic Forces (SDF) at Den islamske stat (IS) var beseiret i landsbyen Baghouz helt øst i Syria, på grensen til Irak. Landsbyen var den siste fliken av IS sitt kalifat, som på sitt største besto av rundt en tredjedel av Irak og halve Syria – et område på størrelse med Storbritannia. De fleste IS-krigerne har overgitt seg og er fengslet, mens familiene deres er blitt plassert i massive interneringsleirer. Blant menneskene i leirene og fengslene er det en mengde personer med statsborgerskap i andre land. Hvilken skjebne venter fremmedkrigerne nå som IS har falt?

Av Iselin Németh Winther

Britiske fremmedkrigere i Syria. Disse kjempet for den kurdiske gruppen International Freedom Battalion (IFB). Foto: Wikimedia Commons

Fremmedkrigernes situasjon
En fremmedkriger er en privatperson som kjemper i en væpnet konflikt utenfor sitt egent land. Krigerne tar ikke betalt, men er motivert av ideologiske eller idealistiske overbevisninger. Det er usikkert nøyaktig hvor mange fremmedkrigere som har dratt til Syria, men det antas at det dreier seg om rundt 40 000 mennesker fra omtrent 100 land. Selv om fenomenet på ingen måte er nytt, er det likevel første gang vi ser dette omfanget i moderne krig.  Hva som skjer med fremmedkrigerne nå som IS er beseiret er uavklart. Flere av kvinnene og barna befinner seg i kurdisk kontrollerte interneringsleirer i Nord-Syria, mens mennene enten har rømt, blitt drept eller er fengslet.

De kurdiske selvstyremyndighetene har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp, og ber hjemlandene om å ta ansvar for egne statsborgere. Fengslene og leirene er overfylte, og kapasiteten til infrastrukturen i regionen er sprengt. Bare i leiren al-Hawl skal det finnes over 9000 utenlandske kvinner og barn. Det høye antallet fremmedkrigere som ikke kan – eller får – vende hjem til hjemlandene sine er en stor byrde for Irakog Syria, som allerede har massive utfordringer etter den langvarige krigen mot IS. I tillegg frykter de kurdiske myndighetene at nye terrororganisasjoner skal vokse fram som et resultat av at radikale IS-tilhengere fortsatt befinner seg i området.

Utfordringene
Mange land har vært skeptiske til å la fremmedkrigerne komme hjem, grunnet utfordringene som følger med. Flere IS-krigere har utført terror i Europa etter at de har vendt hjem, og i Sverige er det kartlagt at en tredjedel av de som er kommet hjem har begått mindre eller større lovbrudd i ettertid. Reintegreringen av IS-sympatisørene vil bli kostbar og tidkrevende, og flere frykter at de tilbakevendte kan være med på å radikalisere nye individer.

Flere land har uttrykt ønske om å frata IS-krigerne statsborgerskapet. Dette er problematisk da internasjonal lov fastslår at man ikke kan inndra en persons statsborgerskap hvis dette fører til at personen blir statsløs. Det er likevel mulig å inndra statsborgerskapet til personer med dobbelt statsborgerskap. Dette har blant annet Storbritannia benyttet seg av, og har fratatt statsborgerskapet til over 100 personer som har vært med på å støtte terror. Danmark har gjort det samme, i tillegg til at det er bestemt at barna til fremmedkrigerne ikke har rett på dansk statsborgerskap. Tyskland på sin side vil ikke frata noen av fremmedkrigerne statsborgerskapet. Myndighetene slår fast at selv med en ny lov som ville gjort det mulig så vil ikke loven kunne ha tilbakevirkende kraft for personene som allerede har dratt til Syria.

Norges respons
Norske myndigheter har vært klokkeklare på at norske statsborgere som har vært tilknyttet IS har rett til å komme hjem igjen. PST anslår at rundt 100 nordmenn har dratt for å slutte seg til IS. Av disse skal rundt 40 ha kommet hjem, rundt 30 skal være drept, mens rundt 20 menn og ti kvinner fortsatt skal befinne seg i konfliktområdene. I tillegg finnes det rundt 40 barn av norske fremmedkrigere med rett på norsk statsborgerskap. Selv om Norge har vært klar på at alle fremmedkrigerne har rett til å komme hjem, har de vært tydelig på at både kvinnene og mennene må regne med å bli straffeforfulgt når de kommer hjem. Allerede i juni 2016 ble det vedtatt en ny lov som skulle gjøre det lettere å dømme fremmedkrigere. Loven innebærer en generell kriminalisering av fremmedkrigere, og ti returnerte IS-krigere er allerede dømt i norske domstoler. Dette viser viktigheten av å ha en godt utformet lov. Eksempelvis har ikke Sverige en like dekkende lov, noe som gjør det vanskelig å dømme personer som ikke har vært involvert i direkte krigshandlinger – da gjerne kvinnene.

Til nå har det vært uaktuelt for norske myndigheter å bistå aktivt med å hente hjem fremmedkrigerne. Nordmennene som har reist for å slutte seg til IS må selv finne en måte å komme seg hjem på. Det er likevel vært debattert om det skal gjøres et unntak for barna til fremmedkrigerne. Partiet Venstre er blant de som mener myndighetene bør hente ut de norske barna. Dette er svært vanskelig på grunn av sikkerhetssituasjonen i Syria. I tillegg skal flertallet av de norske fremmedkrigerne være spredt rundt omkring i Syria, og det skal kun være et fåtall som sitter i de kurdiske leirene. Et annet spørsmål er om det er rett å splitte opp familiene ved å hente barna hjem uten mødrene sine. Til nå har det vært uaktuelt for norske myndigheter å bistå aktivt med å hente fremmedkrigerne. Nordmennene som har reist for å slutte seg til IS må selv finne en måte å komme seg hjem på. Det er likevel vært debattert om det skal gjøres et unntak for barna til fremmedkrigerne.

Les mer om temaet: Syria – borgerkrigen verden ikke klarte å hindre og Den islamske stat (IS)

Publisert: 29. mars 2019