Hvilken skjebne venter fremmedkrigerne?

Rundt 40 000 mennesker fra omtrent 100 land dro til Syria for å tilslutte seg terrorgruppen IS. Hvilken skjebne venter dem etter kalifatdrømmer gikk i grus?

Av Iselin Németh Winther
Oppdater av Malini Breivega

Britiske fremmedkrigere i Syria. Disse kjempet for den kurdiske gruppen International Freedom Battalion (IFB). Foto: Wikimedia Commons

Fremmedkrigernes situasjon

En fremmedkriger er en privatperson som kjemper i en væpnet konflikt utenfor sitt egent land. Krigerne tar ikke betalt, men er motivert av ideologiske eller idealistiske overbevisninger. Det er usikkert nøyaktig hvor mange fremmedkrigere som har dratt til Syria, men det antas at det dreier seg om rundt 40 000 mennesker fra omtrent 100 land. Selv om fenomenet på ingen måte er nytt, er det likevel første gang vi ser dette omfanget i moderne krig.  Hva som skjer med fremmedkrigerne nå som IS er beseiret er uavklart. Flere av kvinnene og barna befinner seg i kurdisk kontrollerte interneringsleirer i Nord-Syria. Mange av mennene har enten rømt, blitt drept eller er fengslet.

De kurdiske selvstyremyndighetene har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp, og ber hjemlandene om å ta ansvar for egne statsborgere. Fengslene og leirene er overfylte, og kapasiteten til infrastrukturen i regionen er sprengt. Bare i leiren al-Hawl skal det finnes over 9000 utenlandske kvinner og barn. Det høye antallet fremmedkrigere som ikke kan – eller får – vende hjem til hjemlandene sine er en stor byrde for Irak og Syria. Disse landene har allerede massive utfordringer etter den langvarige krigen mot IS. I tillegg frykter de kurdiske myndighetene at nye terrororganisasjoner skal vokse fram som et resultat av at radikale IS-tilhengere fortsatt befinner seg i området. Talibans fremferd i område tyder på at denne frykten har fått belegg. Terrorgruppen er nå den dødeligste i verden.

Utfordringene

Mange land har vært skeptiske til å la fremmedkrigerne komme hjem, grunnet utfordringene som følger med. Det har vært eksempler på at IS-krigere har utført terror i Europa etter at de har vendt hjem. I Sverige er det også kartlagt at en tredjedel av de som har returnert har begått mindre eller større lovbrudd i ettertid. For å forhindre slike tilfeller trengs det ressurser og tett oppfølging. Re-integreringen av IS-sympatisørene vil derfor være kostbar og tidkrevende. Flere frykter også at de tilbakevendte kan være med på å radikalisere nye individer.

Flere land har uttrykt ønske om å frata IS-krigerne statsborgerskapet. Dette er problematisk da internasjonal lov fastslår at man ikke kan inndra en persons statsborgerskap hvis dette fører til at personen blir statsløs. Det er likevel mulig å inndra statsborgerskapet til personer med dobbelt statsborgerskap. Dette har blant annet Storbritannia benyttet seg av, og har fratatt statsborgerskapet til over 100 personer som har vært med på å støtte terror. Danmark har gjort det samme, i tillegg til at det er bestemt at barna til fremmedkrigerne ikke har rett på dansk statsborgerskap. Tyskland på sin side vil ikke frata noen av fremmedkrigerne statsborgerskapet. Myndighetene slår fast at selv med en ny lov som ville gjort det mulig så vil ikke loven kunne ha tilbakevirkende kraft for personene som allerede har dratt til Syria.

Norges respons

PST anslår at rundt 100 nordmenn har dratt for å slutte seg til IS. Av disse skal rundt 40 ha kommet hjem, rundt 30 skal være drept, mens rundt 20 menn og ti kvinner fortsatt skal befinne seg i konfliktområdene. I tillegg finnes det rundt 40 barn av norske fremmedkrigere med rett på norsk statsborgerskap.

Norske myndigheter har vært klokkeklare på at norske statsborgere som har vært tilknyttet IS har rett til å komme hjem igjen. Samtidig har norske myndigheter også vært tydelig på at de som kommer hjem må regne med å bli straffeforfulgt. Allerede i juni 2016 ble det vedtatt en ny lov som skulle gjøre det lettere å dømme fremmedkrigere. Loven innebærer en generell kriminalisering av fremmedkrigere, og ti returnerte IS-krigere er allerede dømt i norske domstoler. Dette viser viktigheten av å ha en godt utformet lov. Eksempelvis har ikke Sverige en like dekkende lov, noe som gjør det vanskelig å dømme personer som ikke har vært involvert i direkte krigshandlinger – da gjerne kvinnene.

Den norske regjeringen har besluttet at det er uaktuelt for norske myndigheter å bistå aktivt med å hente hjem fremmedkrigerne. Nordmennene som har reist for å slutte seg til IS må selv finne en måte å komme seg hjem på. Det er likevel vært debattert om det skal gjøres et unntak for barna til fremmedkrigerne. Dette er svært vanskelig på grunn av sikkerhetssituasjonen i Syria. I tillegg skal flertallet av de norske fremmedkrigerne være spredt rundt omkring i Syria, og det skal kun være et fåtall som sitter i de kurdiske leirene. Et annet spørsmål er om det er rett å splitte opp familiene ved å hente barna hjem uten mødrene sine.

Den 17. februar 2020 ga norske myndigheter for første gang bistand til å hente en syk femåringen, hans søster og deres terrorsikte mor hjem til Norge. Regjeringen var sterkt splittet i saken, og det endte med at Frp trakk seg ut av regjering to dager senere.

Publisert: 29. mars 2019
Sist oppdatert: 22. januar 2020
Print Friendly, PDF & Email