Hva innebærer egentlig riksrett?

Donald Trump er den første presidenten i amerikansk historie som blir stilt for riksrett to ganger. Men hva er egentlig riksrett for noe?

Av Victoria Ramm Henriksen
Oppdatert av Hannah Raake

Riksrett, eller trusselen om riksrett, er ikke vanlig i amerikansk politikk. Prosessen er reservert alvorlige tilfeller av maktmisbruk. For andre gang i løpet av sin fireårs periode som president, skal imidlertid Donald Trump stilles for riksrett. Første gangen var i februar 2020, der han ble frifunnet av Senatet. Kun dager før presidenten skal tre av, ble det klart at Trump igjen skal stilles for riksrett i kjølvannet av angrepet på Kongressen den 6. januar 2021. Trump er den tredje presidenten i historien som stilles for riksrett, og den først som opplever å bli det for andre gang.

Hvorfor har man riksrettsprosesser?

Presidenter nyter normalt immunitet fra straffeforfølgelse så lenge de sitter i embetet. Dette er for å forhindre ytre press som kan påvirke eller distrahere presidenten, litt tilsvarende det vernet man har for et lands utsendte diplomater. Det finnes likevel muligheter for å stille en sittende president til ansvar for sine handlinger. Dette må imidlertid gjøres av politikerne i nasjonalforsamlingen – Kongressen.

Muligheten til å stille noen for riksrett er tenkt å være en slags nødbrems. Det skal kun tas i bruk dersom den folkevalgte bedriver forræderi mot staten, gir eller tar imot bestikkelser, eller har begått alvorlige kriminelle handlinger eller forseelser. Dersom de øvrige folkevalgte mener at den sittende presidenten er skyldig i slik alvorlig kriminalitet eller maktmisbruk kan de stille vedkommende for riksrett. Dette kan føre til at de må fratre sitt embete.

Å stille en president for riksrett er ikke gjort i en håndvending. Prosessen frem mot en mulig dom har mange steg. Kun to sittende presidenter har blitt stilt for riksrett før Trump. I 1868 ble Andrew Johnson stilt for riksrett for å ha avsatt sittende krigsminister Edward Stanton uten å ha spurt Senatet om godkjennelse. I 1998 ble Bill Clinton stilt for riksrett for å lyve under ed i en rettssak knyttet til seksuell trakassering. Begge disse to ble frikjent. Til nå har det har faktisk aldri skjedd at en president har blitt dømt til å forlate embetet gjennom en riksrettsprosess. Det nærmeste man kommer er i 1974. Da valgte president Richard Nixon selv å gå av som president for å unngå tiltale i forbindelse med den såkalte Watergate-skandalen.

Hvordan foregår riksrettsprosessen?

USAs parlament, bedre kjent som Kongressen. Foto: Martin Falbisoner/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Riksrettsprosessen starter i Representantenes hus. Her sitter folkevalgte valgt inn for perioder på to år. Disse sender saken for videre behandling til én eller flere komitéer som skal se på anklagene og bevisene før de kommer med en anbefaling. Dersom anbefalingen fra komitéene er å forfølge saken videre holder Representantenes hus separate avstemninger for hver av de spesifikke anklagene (articles of impeachment). Avstemningsregelen er simpelt flertall. Dersom en eller flere av anklagene får nok stemmer er scenen satt for rettssak.

Det er det andre kammeret i kongressen, Senatet, som avholder selve rettssaken. I Senatet sitter to folkevalgte fra hver stat i perioder på seks år. Utvalgte medlemmer av Representantenes hus fungerer som påtalemyndigheter og den som stilles for riksrett har rett på en forsvarer. Senatet fungerer da som dommer og jury, ved både å avholde rettssaken og drøfte spørsmålet etter å ha hørt alle argumentene. Høyesterettsjustitiarius (lederen for høyesterett) leder saken. En dom krever imidlertid kvalifisert flertall, altså 2/3 flertall.

Hverken i saken mot Clinton, Johnson eller den første saken mot Donald Trump lyktes det å få 2/3 flertall, og de ble derfor frikjent. Skulle man imidlertid får 2/3 flertall for en dom, må den tiltalte fratre embetet. Avhengig av anklagenes natur kan en riksrettsdom også diskvalifisere den dømte fra å holde et politisk embete i fremtiden. Det kan også medføre straffeforfølgelse i henhold til ordinær straffelov.

Den første riksrettssaken mot Donald Trump

Volodymyr Zelensky og Donald Trump møttes i Washington den 25. september 2019. Foto: Det hvite hus/Wikimedia Commons (offentlig eie).

Den 24. september 2019 annonserte Representantenes hus at det ville starte en formell granskning av president Trump. Hele seks komiteer gransket saken og kom med anbefalinger. Med flertall i Representantenes hus fikk demokratene gjennomslag for en riksrettsprosess mot presidenten. På bakgrunn av granskningen ble Trump ble formelt anklaget for både maktmisbruk og motarbeidelse av Kongressen.

Sistnevnte dreide seg om at Trump skal ha nektet Det hvite hus og andre deler av hans administrasjon å utlevere dokumenter til Kongressen. Det hvite hus skal også ha nektet flere å vitne mot presidenten. Anklagene om maktmisbruk handlet om at Trump skulle ha misbrukt sin makt ved å presse Ukrainas nyvalgte president Volodymyr Zelensky for å oppnå politiske fordeler på hjemmebane. I en samtale med den ukrainske presidenten synes Trump å insistere på at sønnen til påtroppende president Joe Biden, Hunter Biden, bør stilles for retten for korrupsjon. Trump nevner også USAs støtte til Ukraina både økonomisk og militært i samtalen, noe som kan tolkes som at han ønsket å utøve press på Zelensky. Trump holdt også tilbake nærmere fire millioner amerikanske dollar i militærbistand til Ukraina i forkant av samtalen.

Selve rettssaken ble så avholdt i Senatet, der republikanerne hadde flertall. Det endte med at kun 48 av 100 representanter stemte for å dømme og avsette presidenten, altså et godt stykke unna de 2/3 flertall som trengtes for domfellelse.

Den nye tiltalen

Den 13. januar 2021, kun én uke før Donald Trump skal gå av som president, ble det klart at det var flertall i Representantenes hus for å stille presidenten for riksrett, igjen. Til forskjell fra forrige gang, da alle republikanerne i Representantenes hus stemte mot vedtaket, var det nå ti republikanere som stemte for.

Tiltalen mot Trump er «opphissing til opprør» i forbindelse med stormingen av Kongressen uken i forveien. Mens Kongressen var samlet for å godkjenne resultatene av presidentvalget i november 2020 utviklet pro-Trump demonstrasjoner i Washington D.C. seg til voldelige opptøyer. Trump oppfordret gjennom en tale demonstrantene til å marsjere mot Kongressen. Det hele endte med at demonstrantene tok seg gjennom politisperringene og inntok Kongressen. Fem mennesker mistet livet i opptøyene. Et flertall i Representantenes hus mener Trump oppildnet opprørerne.

Dersom Trump bli dømt denne gangen, kan ha bli hindret fra å stille til valg igjen i 2024. Dette har han flere ganger antydet at han ønsker å gjøre. Hele verdens øyne rettes nå mot rettssaken som vil finne sted i Senatet. Denne vil starte tidligst 19. januar. Ettersom tidligere riksrettssaker har vart i flere uker, er det utenkelig at Trump blir dømt før han trer av som president den 20. januar.

Siden forrige riksrettsprosess, har demokratene fått flertall i Senatet – de har 50 av 100 representanter. Men, fordi en domfellelse krever to tredjedels flertall, er demokratene avhengig av å få med seg 17 republikanere på laget. Foreløpig holder de fleste republikanere kortene tett til brystet. Det hersker derfor stor usikkerhet om hva utfallet av denne historiske rettsaken vil bli, og ikke minst hvordan det vil påvirke det politiske klimaet i USA i tiden framover.

Publisert: 14. oktober 2019 
Oppdatert: 15. januar 2021
Print Friendly, PDF & Email