Hva innebærer egentlig riksrett?

Den siste tiden har vært full av spekulasjoner. Sentrale politikere i det demokratiske partiet i USA ønsker å stille USAs republikanske president for riksrett. Etterforskningen av presidenten er allerede startet, men hva er egentlig riksrett og hva er det demokratene mener Trump har gjort? Og ikke minst, hva kan bli konsekvensene av prosessen som nå er igangsatt?

Av Victoria Ramm Henriksen

Hva er egentlig riksrett?

Etter gjeldende lovtolkning og praksis i USAs justisdepartement nyter presidenter normalt immunitet fra straffeforfølgelse så lenge de sitter i embetet. Dette er gjort for å forhindre ytre press som kan påvirke eller distrahere presidenten, litt tilsvarende det vernet man har for et lands utsendte diplomater. Det finnes likevel muligheter for å stille en sittende president og øvrige folkevalgte til ansvar for sine handlinger. Dette må imidlertid gjøres av politikerne i nasjonalforsamlingen – Kongressen. Muligheten til å stille noen for riksrett er tenkt å være en slags nødbrems dersom den folkevalgte bedriver forræderi mot staten, gir eller tar imot bestikkelser, eller har begått alvorlige kriminelle handlinger eller forseelser. Dersom de øvrige folkevalgte mener at den sittende presidenten, eller andre politikere, er skyldig i slik alvorlig kriminalitet eller maktmisbruk kan de stille vedkommende for riksrett, og selv presidenter kan risikere å måtte fratre embetet.

Å stille noen i et offentlig embete for riksrett er ikke gjort i en håndvending, og prosessen frem mot en mulig dom har mange steg. Opp igjennom historien har det vært totalt 60 etterforskninger hvorav kun 19 har endt med riksrett. Åtte av disse har igjen ledet til at den anklagede ble dømt skyldig, og alle disse åtte omfattet føderale dommere. Den første gangen man stilte en politiker for riksrett var i 1797 da senator William Blunt fra Tennessee ble dømt skyldig i å konspirere med Storbritannia om å ta over den spanske kolonien Louisiana. At sittende presidenter har blitt stilt for riksrett har kun skjedd to ganger tidligere. I 1868 ble Andrew Johnson stilt for riksrett for å ha avsatt sittende krigsminister Edward Stanton uten å ha spurt Senatet om godkjennelse, og i 1998 ble Bill Clinton stilt for riksrett for å lyve under ed i en rettssak knyttet til seksuell trakassering. Begge disse to ble frikjent, og det har faktisk aldri skjedd at en president har blitt dømt til å forlate embetet gjennom en riksrettsprosess. Det nærmeste man kommer er i 1974, da president Richard Nixon selv valgte å gå av som president for å unngå tiltale i forbindelse med den såkalte Watergate-skandalen.

Hvordan foregår riksrettsprosessen?

Riksrettsprosessen starter i Representantenes hus der de folkevalgte, som sitter i perioder på to år, sender saken for videre behandling til én eller flere komitéer som skal se på anklagene og bevisene før de kommer med en anbefaling. Dersom anbefalingen fra komitéene er å forfølge saken videre holder Representantenes hus separate avstemninger for hver av de spesifikke anklagene (articles of impeachment). Avstemningsregelen er simpelt flertall og dersom en eller flere av anklagene får nok stemmer er scenen satt for rettssak.

USAs parlament, bedre kjent som Kongressen. Foto: Wikimedia Commons/ Martin Falbisoner

Det er det andre kammeret i kongressen, Senatet, som avholder selve rettssaken. I Senatet sitter to folkevalgte fra hver stat i perioder på seks år. Utvalgte medlemmer av Representantenes hus fungerer som påtalemyndigheter og den som stilles for riksrett har rett på en forsvarer. Senatet fungerer da som dommer og jury, ved både å avholde rettsaken og drøfte spørsmålet etter å ha hørt alle argumentene. Dersom det er en president eller visepresident som står tiltalt vil høyesterettsjustitiarius (lederen for høyesterett) lede saken. En dom krever imidlertid såkalt kvalifisert flertall, altså 2/3 flertall. Hverken i saken mot Clinton eller mot Johnson lyktes det å få 2/3 flertall, og begge ble derfor frikjent. Skulle man imidlertid får 2/3 flertall for en dom, må den tiltalte fratre embetet. Avhengig av anklagenes natur kan en riksrettsdom også diskvalifisere den dømte fra å holde et politisk embete i fremtiden og medføre straffeforfølgelse i henhold til ordinær straffelov.

Riksrett, eller trusselen om riksrett, er ikke vanlig i amerikansk politikk, og prosessen er tiltenkt å være reservert for alvorlige tilfeller av maktmisbruk. Flere ganger har imidlertid Representantenes hus og Senatet vært splittet langs de tradisjonelle partilinjene også i riksrettprosesser.

Hva er anklagene mot Donald Trump?

Nancy Pelosi, lederen av Representantenes hus og folkevalgt for det demokratiske partiet, sa den 24. september 2019 at Representantenes hus ville starte en formell granskning av president Trump, som kan lede til riksrett. Dette er altså det første av mange steg på veien mot riksrett. Hele seks komiteer vil granske saken og komme med anbefalinger. I Representantenes hus har demokratene flertall og hvis komiteene kommer frem til at det er hold i anklagene mot presidenten, er det trolig at en avstemning vil gi et simpelt flertall. Dermed vil saken flyttes over til Senatet, hvor selve rettsaken vil avholdes.

Nancy Pelosi er lederen av Representantenes hus og folkevalgt for det demokratiske partiet. Foto: Wikimedia Commons/Lauren Victoria Burke

Anklagende mot Trump altså maktmisbruk, som i henhold til grunnloven og gjeldene rettspraksis kvalifiserer for å starte en riksrettsprosedyre. Mer spesifikt er Trump anklaget for å ha misbrukt sin makt ved å presse en utenlandsk statsleder for å oppnå politiske fordeler på hjemmebane. I en samtale med Ukrainas nyvalgte president Volodymyr Zelensky synes Trump å insistere på at sønnen til Obamas tidligere visepresident Joe Biden, Hunter Biden, bør stilles for retten for korrupsjon. Trump nevner også USAs støtte til Ukraina både økonomisk og militært i samtalen, noe som kan tolkes som at han ønsket å utøve press på Zelensky for å få viljen sin. Trump holdt også tilbake nærmere fire millioner amerikanske dollar i militærbistand til Ukraina i forkant av samtalen. Biden leder valgkampen om å bli demokratenes presidentkandidat ved valget i 2020 og mange mener Biden vil komme til å bli Trumps hovedmotstander.

Hunter Biden fikk sparken fra USAs sjøforsvar i 2014 på grunn av kokainmisbruk, og fikk samme år et svært godt betalt styreverv i et gass-selskap i Ukraina, Burisma. Selskapet var under etterforskning for korrupsjon av den daværende ukrainske riksadvokaten. Riksadvokaten i Ukraina hadde imidlertid et dårlig rykte internasjonalt og var kjent for å unnlate å etterforske mange korrupte bedrifter og politikere. Saken mot Burisma ble henlagt i 2015. Det internasjonale pengefondet IMF og EU, samt en rekke andre statsledere i flere vestlige land, inkludert Joe Biden, presset Ukrainas daværende president til å sparke den ukrainske riksadvokaten. Trump og andre republikanere mener at saken viser at det er Biden, og ikke Donald Trump, som har misbrukt sin makt i den hensikt å fjerne den ukrainske riksadvokaten, og dermed beskytte sin egen sønn. At saken mot selskapet allerede var henlagt av den korrupsjonsanklagede riksadvokaten og at IMF og EU var sterke pådrivere for å få ham avsatt sies det imidlertid lite om. Ukrainske myndigheter annonserte samme dag som Pelosi annonserte at Representantenes hus ville starte riksrettsundersøkelsene at de vil gjenoppta korrupsjonsetterforskningen av Burisma, men at det trolig ikke ville berøre Hunter Biden.

Volodymyr Zelensky og Donald Trump møttes i Washington den 25. september 2019. Foto: Wikimedia Commons/The Presidential Office of Ukraine

Den 25. september 2019 offentliggjorde det hvite hus referatet fra telefonsamtalen. Det kan leses i sin helhet her.

Hva vil kunne bli konsekvensene av prosessen?

Når Representantenes hus har startet prosessen som leder mot riksrett kan man forvente mye medieoppmerksomhet rundt saken, og dette kan ta fokus vekk fra andre saker i mediebildet. I tillegg kan man nok forvente at etterforskningen vil skade ryktet til både far og sønn Biden, i tillegg til Trump. Demokratene har flertall i Representantenes hus og dersom komiteene anbefaler tiltale vil man nok ikke ha problemer med å få det nødvendige flertallet for å reise tiltale. En dom mot President Trump krever imidlertid 2/3 flertall i Senatet og når republikanerne er i majoritet der er det lite trolig at dette vil skje – på tross av at noen republikanere har vist offentlig støtte til etterforskningen. Den største konsekvensen av prosessen som nå er igangsatt vil nok være ytterligere polarisering av den amerikanske politikken. Til tross for at begge sider trolig kan dra noen kortsiktige fordeler av å tegne fiendebilder av motparten opp mot valget i 2020, er nok ikke ytterlige polarisering det USAs politiske system og demokrati tjener mest på i det lange løp.

 

Publisert: 14.10.2019
Print Friendly, PDF & Email