Hva er Forsvarets hundeskole?

Bjeffing og jakt etter egen hale er ikke nødvendigvis det man forbinder med de som bidrar i Forsvarets tjeneste. Men på Forsvarets hundeskole er det en naturlig del av hverdagen.

Av Malini Breivega

En hundefører ved  Luftforsvarets befalsskole patruljerer flystripa ved Bodø flystasjon. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret.
En hundefører ved Luftforsvarets befalsskole patruljerer flystripa ved Bodø flystasjon. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret.

Forsvarets hundeskole (FHSK) er en av Forsvarets fellesinstitusjoner, og er underlagt generalinspektøren for Hæren. Skolen ble opprinnelige etablert i Drøbak 1960, men flyttet til Sessvollmoen i 2003. Her trener Forsvaret opp to typer tjenestehunder: patruljehunder og søkshunder. Patruljehundene trenes for å kunne finne mennesker på oppdrag, øvelser eller redningsaksjoner. Søkshundene trener opp til å spore frem eksplosive stoffer og narkotika.

Blant schæfere, belgiske fårehunder og springer spanieler jobber befaler og vernepliktige dagen lang for at hundene skal yte sitt beste. Som hundefører blir man tildelt en egen tjenestehund, og tjenesten beskrives som både fysisk og mentalt krevende.

Man har kenneltjeneste, daglig stell og trening av tjenestehunden, oppdragsløsning, fysisk trening av både seg selv og hunden, samtidig som man får utdanning i soldatferdigheter. Det stilles høye krav for tjenestegjøring i hundeavdelingen, og hundeførere i Luftforsvaret må skrive under kontrakt om forlengelse av førstegangstjeneste på grunn av lang utdanningstid.

I Luftforsvaret blir hundene brukt i forbindelse med patrulje, vaktoppdrag og ikke minst sikring av flybaser. For å kunne utføre luftoperasjoner med fly og helikopter er Luftforsvaret avhengig av at flybasene er sikret, blant annet for å forhindre at uvedkommende kan stjele materiell og informasjon. Dette kan i verste fall svekke Norges stridskraft. Luftforsvarets hunder og hundeførere bidrar til at våre flybaser er sikret ved patruljer og vaktoppdrag.

Livet til en tjenestehund

Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret.

Grunntreningen av valpene starter allerede når de er mellom syv og åtte uker gamle. I tillegg til dette utførers treningen i ulike miljøer og situasjoner. Det gjøres for å finne ut hvilke valper som egner seg som tjenestehund. I likhet med grunntreningen starter også søkstreningen når valpene er åtte uker gamle, og de har tre økter med søk hver dag, hele uken. Valper som ikke tåler den intense treningen velges bort. Samtidig jobber Forsvaret hele tiden med å avle frem hunder som passer til de oppgavene det er behov for.

Ved seks måneder begynner treningen med å markere funn. Dette er en essensiell oppgave for Forsvarets hunder, og en ferdighet som må utføres perfekt. Når hundene er ett år gamle blir det evaluert om de egner seg til å fortsette treningen, og eventuelt hvilket felt hunden bør spesialiseres i.

For noen av våre firbeinte venner innebærer tjenesten oppdrag utenfor Norges grenser. Forsvaret har brukt tjenestehunder både under oppdrag i Afghanistan og i Mali. For hundene som sendes på utenlandsoppdrag er kravene enda høyere. Disse hundene må tåle alle slags lyder og ekstreme temperaturpåkjenninger. I tillegg må hunden kunne fraktes i helikopter, håndtere fallskjermhopp og store folkemengder. Hunden skal kunne brukes av hvem som helst i troppen, og i alle former for kamp eller strid.

Bombehunden Natalie

Natalie hos veterinæren i Mali. Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

En av de få utvalgt til den ekstra påkjenningen utenlandsoppdrag er, er bombehunden Natalie. Hun tjenestegjorde blant de norske styrkene under FNs oppdrag i Mali (MINUSMA), FNs farligste fredsbevarende operasjon for øyeblikket. Etter grunnopplæring i EDD (explosive detection dog) ved Forsvarets hundeskole, har Natalie blitt brukt til søk av bagasje og mennesker på flyplassen i byen Mopti.

På flyplassen har det norske Hercules flyet transportert blant annet VIP-personer, diplomater, soldater og tidligere opprørere. I løpet av Natalies tjenestetid ved den norske campen i Bamako, har det vært hennes jobb i å snuse seg frem til sprengstoff i bagasjen. Og det er ikke tvil om hvilken sin nese som er viktigst for å redusere faren for at noe skal skje ombord på det norske flyet. Sikring av flyplasser, bagasje og annet løsøre har også en preventiv funksjon, og kan hindre mennesker fra å ta med seg sprengstoff og andre farlige gjenstander. Natalie og andre bombehunder kan redde liv.

Det er krevende forhold for Natalie. Med rundt 40 varmegrader er ikke tjukk pels å foretrekke. Hun har måtte lukte igjennom tonnevis av mat og hundrevis av paller med bagasje. I løpet av sin tjenestetid var Natalie en del av den norske troppen, og fikk stell på saniteten om hun trengte det – men av en veterinær istedenfor en allmennlege. Hundeføreren hennes var trent i førstehjelp på hund, og skulle det gå riktig gale ville evakuering blitt iverksatt på samme måte som man ville gjort om en av soldatene ble skadd. I ettertid av sine utenlandsoppdrag er Natalie blitt dekorert for sin FN-innstas i Mali.

Natalie på jobb i Mali. Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret

Aldri nok hund?

Se Forsvarets video om hunden Crack som vokter grensen til Russland. Hun kan lukte menneskespor flere timer etter en grensekryssing

Publisert 22.06.2020

Print Friendly, PDF & Email