Historisk enighet mellom Israel og De forente arabiske emirater

Torsdag 13. august ble det kjent at det var inngått en historisk avtale mellom Israel og De forente arabiske emirater. Hva går avtalen ut på og hva kan den ha å si for situasjonen i Midtøsten?

Av Narve Nilssen

Det var USAs president Donald Trump som annonserte avtalen fra Det ovale kontor torsdag 13. august. Foto: Wikimedia Commons

Det vakte stor oppsikt da nyhetene kom om at De forente arabiske emirater (FAE) og Israel har inngått en intensjonsavtale som tar sikte på en normalisering av det diplomatiske forholdet mellom de to landene. Mange internasjonale kommentatorer mener at denne enigheten også kan få dyptgående konsekvenser for dynamikken i regionen.

Den amerikanske rollen som mekler har ført til at president Trump innkasserer enigheten som en politisk seier, og flere hyller avtalen som et steg mot et mer fredelig Midtøsten. Likevel er langt ifra alle fornøyde, og palestinske ledere ser heller på avtalen som et steg i feil retning.

Hva går intensjonsavtalen ut på?

Avtalen som ble annonsert forrige uke er blitt fremstilt som en byttehandel. Israel får en diplomatisk seier ved at forholdet til FAE delvis normaliseres. FAE innkasserer en seier ved å få Israel til å avstå fra den planlagte annekteringen av de okkuperte områdene på Vestbredden.

Som ledd i normaliseringen av det diplomatiske forholdet mellom landene inneholdt avtalen planer om samarbeid på en lang rekke områder. Teknologi, finans, turisme og handel er bare noen av områdene som ble trukket frem. I kjølvannet av annonseringen er det derimot fra flere hevdet at avtalen bare formaliserer noe som lenge har vært faktum.

Hva er bakgrunnen for avtalen?

Den umiddelbare bakgrunnen for at FAE og Israel har forhandlet om en avtale den siste tiden er Israels planlagte annektering av områder på Vestbredden. Planen som ble annonsert i 2019 har forårsaket stor misnøye over hele Midtøsten. Israels anspente forhold til de andre landene i regionen er derimot ingenting nytt.

Helt siden opprettelsen av Israel i 1948 har landet slitt med å bli anerkjent blant sine arabiske naboer. Det har vært utkjempet flere kriger, og Israels bosetninger på palestinske områder har blitt liggende som en vedvarende kilde til konflikt. Blant de arabiske landene er det kun Egypt og Jordan som har diplomatiske forbindelser med Israel. En delvis normalisering mellom FAE og Israel vil derfor være historisk.

Det er derimot ikke slik at det ikke har vært noen forbindelser mellom de to landene. Spesielt i de senere år har FAE og Israel samarbeidet på områder hvor de har felles interesser, og det er blitt gjennomført flere uformelle besøk av politiske ledere fra begge land. Flere kommentatorer mener derfor at den annonserte intensjonen om normalisering, bare er en formalisering av så godt som allerede eksisterende samarbeid.  

Hvilke virkninger kan den få for Midtøsten?

Donald Trump sin svigersønn har vært sentral i forhandlingene som ledet frem til intensjonsavtalen. Foto: Wikimedia Commons

Umiddelbart etter at intensjonsavtalen ble kjent kom reaksjonene. Mens forhandlerne trakk frem avtalen som en vei mot fred og stabilitet, er det flere som føler seg sviktet. Blant mange av de israelske bosetterne på Vestbredden har den planlagte annekteringen vært populær. For dem er ikke lovnadene om å legge planene på is kjærkomne nyheter. På andre siden anser palestinerne seg sveket av FAE. Palestinske ledere var tidlig ute med å fordømme det de ser på som et knefall for Israel.

Avtalen kan også komme til å spille en større rolle for de geopolitiske forholdene i Midtøsten. Lenge har Israel formelt vært isolert som følge av konflikten i Palestina, men flere ledere i regionen kan se seg bedre tjent med å samarbeide mot Israel mot felles rivaler. For landene på Den arabiske halvøy er det særlig med tanke på ett annet land at en felles front med Israel kan være formålstjenlig, nemlig Iran.

Både FAE og Israel har en strategisk rivalisering mot regionens store sjia-stat. Irans operasjoner i regionen og støtte til flere militante grupper, har tilspisset forholdet ytterligere. En forening mellom Israel og dens arabiske naboer blir blant mange oppfattet som en naturlig neste steg i denne rivaliseringen.

Andre land kan komme til å følge FAE sitt eksempel, noe som ville forandret dynamikken i Midtøsten fullstendig. Det forblir derimot også stor skepsis blant mange av landene i regionen, og avtalen kan føre til ytterligere polarisering.

Enn så lenge er avtalen bare en intensjon om å normalisere forholdet mellom de to landene, men hvis den gjennomføres slik den er ment vil den altså kunne ha varige implikasjoner for situasjonen i Midtøsten.

Publisert 17. august 2020
Print Friendly, PDF & Email