Haiti: på randen av kollaps?

Haiti er Latin-Amerikas fattigste land, og i de siste månedene har ny politisk uro preget landet som allerede er på kanten av sammenbrudd.

Av Kathinka Louise Rinvik Bratberg

I Karibia ligger øyen Hispaniola som er delt mellom Den dominikanske republikk i øst, og Haiti i vest. Haiti, som så vidt er større enn Troms fylke i utstrekning, har i overkant av ti millioner innbyggere hvorav de aller fleste er av afrikansk opprinnelse. Befolkningstettheten er dermed svært høy, og Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule.

Haiti. Foto: Wikimedia Commons

Brutal historie

Haitis historie er preget av brutale styrer, militærkupp, politisk uro og ødeleggende naturkatastrofer.  I 1697 ble øyen en fransk koloni, og de store plantasjene gjorde Haiti til en av Frankrikes rikeste kolonier. Denne rikdommen kom imidlertid ikke lokalbefolkningen til gode, og det franske styret var preget av en svært brutal slavedrift. Etter Den franske revolusjonen, så Haiti sitt snitt til å bryte løs fra koloniherren, og fikk etter et slaveopprør sin selvstendighet i 1804. De drøyt 200 årene med selvstendighet har imidlertid vært fylt med store sosiale og politiske problemer og ustabilitet.

I 1957 kom legen Francois Duvalier til makten. «Papa Doc», som han ble kalt, svekket landets formelle institusjoner og styrket de uformelle som hadde til hensikt å holde ham ved makten. Hans styringsmodell var basert på å holde folket underutdannet, styrke sin egen makt gjennom å dyrke voodoo-overtro, samt å eliminere motstandere. Hans styre ble preget av drap, voldtekter, forsvinninger og tortur. I 1971 tok den 20 år gamle sønnen Jean-Claude Duvaler, eller «Baby Doc», over da hans far døde. Baby Doc arvet et land med svake eller manglende formelle institusjoner og så å si ingen økonomiske midler. Den institusjonaliserte volden fra farens regjeringstid ble videreført.

I 1986 ble Baby Doc avsatt etter et militærkupp og landets første demokratiske grunnlov ble godkjent i en folkeavstemning i 1987. I følge grunnloven er Haiti en demokratisk republikk, basert på både det franske og amerikanske politiske system, men den svake demokratiske tradisjonen i landet har ført til at dette fungerer dårlig i praksis. Demokratiseringsprosessen som ble startet i 1987 ble avbrutt av et militærkupp i 1991. Etter hardt press fra FN og USA ble sivilt styre gjeninnført i 1994 og det første demokratiske valget ble først avholdt i 1996. Et nytt kuppforsøk ble slått ned i 2001, og i 2004 måtte president Jean-Bertrand Aristide gå av etter et nytt kupp.

I kjølevann av kuppet i 2004 ble FNs stabiliseringsstyrke MINUSTAH uplassert på Haiti for å bidra til ro og orden, samt å bistå i gjennomføringen av det påfølgende presidentvalget. FN-styrken har imidlertid blitt anklaget for utstrakte overgrep mot lokalbefolkningen og bidro også til et omfattende kolerautbrudd i 2010. Styrken ble i 2017 erstattet av den langt mindre UN Mission for Justice Support in Haiti (MINUJUSTH).

Jordskjelvet i 2010

Haiti ligger på grensen mellom den karibiske plate og den nordamerikanske plate, og er derfor svært utsatt for jordskjelv. Den 12. januar 2010 rammet et jordskjelv med styrke 7,3 på Richters skala Haiti. I tiden etter hovedskjelvet kom det også 45 etterskjelv, noen med styrke opp mot 5 på Richters skala. Det er svært usikre tall, men det antas at opp mot 300 000 mennesker mistet livet i skjelvet, 250 000 ble skadet og over 1,5 millioner mennesker mistet sine hjem. I tillegg ble om lag tre millioner avhengige av nødhjelp. Et kolerautbrudd forårsaket av FN-styrkene i landet vinteren 2010-11 kan ha krevd så mange som 10 000 liv. Jordskjelvet regnes som en av de største enkeltkatastrofene i verdenshistorien.   

Katedralen i Porte au Prince etter jordskjelvet i 2010. Foto: Wikimedia Commons

Det var flere årsaker til at skjelvet fikk så store følger. Det fattige landet hadde svært liten kriseberedskap, den medisinske infrastrukturen ble kraftig rammet av skjelvet, og jordskjelvet inntraff kun én time før mørkets frembrudd og både strøm og telefonnettet ble slått ut. Haitis politiske ledelse ble hardt rammet og det var vanskelig å koordinere hjelpearbeidet. FN-styrken som allerede var på plass i landet, ble også hardt rammet. Selv om det internasjonale samfunnets vilje til å bistå Haiti var stor, var hovedhavnen ødelagt, og den lille flyplassen i hovedstaden ikke egnet til å ta imot så mange fly. I tillegg var det vanskelig å frakte hjelpen derfra og videre inn i landet siden mye infrastruktur var nede. Kun fire dager etter skjelvet var imidlertid Det norske Røde Kors på plass i den hardt rammede byen Carrefour, rett vest for hovedstaden. Det mobile feltsykehuset bestod av kirurger, anestesileger og sykepleiere og ble værende i seks år.

Situasjonen i dag

De politiske partiene i landet er svake og det er svært høy grad av korrupsjon i både politikken og rettsvesenet. Etter kuppet i 2004 har makten imidlertid flere ganger blitt overført mellom presidenter på demokratisk vis. I 2011 ble René Préval den første presidenten på 25 år som forlot presidentembetet i live og uten å være på vei verken til fengsel eller eksil. Mye er på riktig vei på Haiti, og noe er til og med blitt bedre enn før jordskjelvet. Mye internasjonal bistand har vært rettet mot barns levekår på øyen, og per 2020 går åtte av ti barn i skolealder på skole, sammenlignet med kun halvparten før skjelvet. Barnedødeligheten i landet er lavere enn før 2010, og antall småbarn rammet av akutt underernæring er halvert fra ti til fem prosent. Likevel er ikke befolkningen fornøyd med den generelle situasjonen i landet der rundt 80 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på $2 om dagen.

I november 2016 ble Jovenel Moïse valgt til president i et meget omdiskutert valg. Den 4. oktober 2016 traff orkanen Matthew Haiti og over 1,4 millioner mennesker hadde behov for umiddelbar nødhjelp. Valgdeltakelsen var dermed på kun 21 prosent og Moïse ble også anklaget for valgfusk. De siste årene har folkets misnøye med president Moïse økt betraktelig. I september 2019 eskalerte situasjonen kraftig da demonstrantene tok til gatene og det ble blodige sammenstøt både mellom myndighetene og demonstranter, samt mellom demonstrantene, som krevde over 40 liv. Rykter om valgfusk ved valget i 2016, samt at Moïse ikke har tatt tak i den utbredte politiske korrupsjonen eller tatt tak i den dårlige økonomiske situasjonen er hovedårsakene til protestene. At Moïse selv har en svært stor privat formue, hjelper ikke stort på folkets misnøye. Veier er stengt og bensinmangel har gjort at befolkningen, som i stor grad er avhengige av aggregat, heller ikke får strøm. Det er i tillegg mangel på medisiner og grunnleggende helsetjenester, noe som har kostet mange mennesker livet. 35 prosent flere kvinner døde i barsel på sykehus i 2019 enn året før. Ved inngangen til 2020 er matusikkerhet en av de største utfordringene for haitierne. Prisen på basisvarer som ris, mel, mais, bønner og sukker økte med 34 prosent i 2019. Millioner står i fare for å sulte, og i følge FNs sentrale humanitære samordningsenhet OCHA vil om lag 40 prosent av befolkningen få problemer med å skaffe seg mat innen mars måned. Ifølge FN står landet på randen av sammenbrudd, men Moïse har så langt nektet å gå av. Det er dermed sannsynlig at situasjonen på Haiti vil bli mer alvorlig, før den kan bli bedre.

Fra en gatedemonstrasjon i februar 2019. Foto: VOA/Wikimedia Commons
Publisert: 7. januar 2020
Print Friendly, PDF & Email