Georgia

Georgia er i dag det mest demokratiske landet i Sør-Kaukasus med regelmessige reelle valg, og kampen mot korrupsjon har gitt svært gode resultater. Innenrikspolitisk preges likevel landet av et urolig forhold til de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia, samt forholdet til den mektige russiske naboen i nord.

Av: Trine Irgens Isaksen
Oppdatert av: Iselin Németh Winther

Georgia er en demokratisk republikk i Sør-Kaukasus. Landet ligger i periferien av det europeiske kontinentet og grenser mot Russland i nord. Georgia var en unionsrepublikk i Sovjetunionen før det ble en selvstendig stat i april 1991. 1990-årene var preget av store økonomiske utfordringer som forverret befolkningens levekår, samt interne konflikter om makt og styre. På bakgrunn av dette har myndighetene gradvis liberalisert økonomien og åpnet opp for utenlandske investeringer. Det er stor støtte i folket innad i Georgia for en sterkere integrasjon med Vesten, og medlemskap i NATO og EU er prioriterte utenrikspolitiske mål.

Kart over Georgia. Grønt område = Abkhasia, lille område = Sør-Ossetia. Foto: Wikimedia Commons

Abkhasia og Sør-Ossetia
Det eksisterer to utbryterrepublikker i Georgia; Abkhasia og Sør-Ossetia, som begge ligger nord i landet langs grensen mot Russland. Deres selvstendighet har ikke blitt godkjent av den georgiske regjeringen. Det har vært spent mellom sentrale styresmakter i Georgia og Sør-Ossetia siden 1989 da krav om økt uavhengighet i sistnevnte region førte til voldelige sammenstøt mellom georgiere og ossetere. Sovjetiske – senere russiske – fredsbevarende styrker ble som følge av dette utplassert i regionen. I 1991 brøt det likevel ut kamper mellom ossetere og georgiske styrker der hundrevis av mennesker mistet livet og titusenvis flyktet fra hjemmene sine. Befolkningen i Sør-Ossetia erklærte i 1992 uavhengighet fra Georgia som et resultat av en uautorisert folkeavstemning. Samme år brøt det ut kamper mellom georgiere og separatister i den nordvestlige regionen Abkhasia, hvorpå alle georgiske tropper ble drevet ut. I 1994 ble den georgiske regjeringen og separatistene i Abkhasia enige om en våpenhvileavtale, påfulgt av at regionen proklamerte seg som en uavhengig stat. Russiske fredsbevarende styrker ble utplassert også her.

Økt spenning med Russland
Fra begynnelsen av 2000-tallet og utover var det stadige sammenstøt i de nordlige områdene mellom separatistgrupper og georgiske paramilitære. Parallelt økte spenningen mellom Georgia og den mektige russiske naboen i nord. I 2002 påsto russiske myndigheter at tsjetsjenske opprørere hadde tilhold i Georgia, en påstand som ble avvist av georgiske myndigheter. President Shevardnadze lovet senere Putin å kjempe mot de tsjetsjenske opprørerne, og USA sendte spesialstyrker til Georgia samme år for å trene og utruste georgiske styrker for anti-terroroperasjoner. Misnøye i befolkningen grunnet utbredt fattigdom, korrupsjon og økende kriminalitet førte til at president Shevardnadzes regjering, som hadde sittet ved makten siden 1992, ble styrtet i 2003. Omveltningen ble oppnådd ved hjelp av fredelige demonstrasjoner og fikk kallenavnet «roserevolusjonen.» Befolkningen har siden satt som krav at politikere ikke har tette bånd til det gamle sovjetstyret. Et nytt presidentvalg ble avholdt, hvor opposisjonens kandidat Saakashvili vant med 93 % av stemmene. I begynnelsen av 2007 ble også han beskyldt for korrupsjon, noe som skapte store protester over hele landet. I flere måneder slo opprørspoliti hardt ned på demonstranter som krevde presidentens avgang. Russland uttalte samme år at de ønsket å knytte sterkere bånd med Abkhasia og Sør-Ossetia, noe som fikk Georgia til å beskylde Russland for å planlegge å annektere de to regionene. På et NATO-toppmøte i București i april 2008 ble det klart at Georgia kunne bli innlemmet i alliansen i fremtiden, og USA presset på for å få landet med i MAP (NATOs program for land som ønsker medlemskap). Grunnet russisk press ble avgjørelsen utsatt til desember samme år. Moskva beordret i mai 2008 i overkant av 300 uvæpnede russiske soldater til Abkhasia som de påsto skulle arbeide med utbedring av togskinner og annen infrastruktur. På bakgrunn av dette beskyldte Georgia Russland for å forberede en militær intervensjon.

Krigen i 2008
Etter en periode med økende spenning ble våpenhvileavtalen i Sør-Ossetia brutt i august 2008 som følge av voldelige sammenstøt mellom separatister og georgiske fredsbevarende styrker. Både den georgiske og den ossetiske siden beskyldte den andre parten for å være pådriveren i konflikten. President Saakashvili la fram et forslag om våpenhvile den 7. august, men voldelige kamper og angrep mot georgiske landsbyer fortsatte. Den påfølgende dagen beordret den georgiske presidenten tropper inn i Sør-Ossetia, med mål om å «gjeninnføre konstitusjonell kontroll over regionen». Dette førte til at Russland raskt flyttet militære forsterkninger over grensen, med påstand om å ville «øke antallet fredsbevarende styrker» i Sør-Ossetia. Det ble også meldt om russisk militær opptrapping langs grensen mot Abkhasia, samt at frivillige soldater derfra ble sendt for å støtte de ossetiske og russiske styrkene. Hyppige russiske flyangrep ble utført over Sør-Ossetia, og med støtte fra stridsvogner og bakkesoldater hadde de etter kort tid tvunget alle georgiske tropper ut av både Abkhasia og Sør-Ossetia. Georgia krevde umiddelbar våpenhvile den 10. august, men russiske styrker tok seg videre inn i Georgia mot den strategisk viktige byen Gori, som ble bombet og senere inntatt. Saakashvili kalte krigen en «fullskala invasjon av Georgia». Etter fem dager med kamphandlinger var over 800 mennesker drept og over 2000 skadet.

Våpenhvileavtale – men ingen avklaring

Russiske styrker i Sør-Ossetia i 2008. Foto: Wikimedia Commons

De to partene underskrev den 12. august 2008 en våpenhvileavtale forhandlet fram av Frankrike. Allerede dagen etter ble denne våpenhvilen brutt, før det ble enighet om en ny avtale den 16. august. Den russiske regjeringen anerkjente noen dager senere både Abkhasia og Sør-Ossetia som uavhengige stater, til store protester fra både Georgia og den vestlige verden. Lederne i Sør-Ossetia og Abkhasia applauderte derimot Russlands anerkjennelse av regionenes selvstendighet. I tråd med våpenhvileavtalen trakk Russland sine styrker ut av Georgia høsten 2008, men beholdt troppene i Abkhasia og Sør-Ossetia. Den 30. august kom Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) med en rapport der de i stor grad klandret Georgia for konflikten. Ifølge OSSEs militærobservatører i Kaukasus la georgierne detaljerte planer for å erobre Sør-Ossetia i forkant av krigen.

FN-observatører forlot Georgia i 2009 etter å ha overvåket våpenhvilen ved grensen mellom Sør-Ossetia og Georgia i seksten år, grunnet russisk veto i FNs sikkerhetsråd som blokkerte forlengelsen av oppdraget. I tillegg signerte Russland en strategisk partnerskapsavtale med Abkhasia i november 2014, til høylytte protester fra georgiske myndigheter. I mars 2015 underskrev Russland også en «allianse- og integrasjonstraktat» med Sør-Ossetia. August samme år flyttet russiske styrker i Sør-Ossetia regionens indre grenser 1.5 kilometer lenger inn på georgisk side. Mange fryktet også at Russland ville annektere Abkhasia og Sør-Ossetia i kjølvannet av anneksjonen av Krimhalvøya i 2014. Forholdet mellom de to landene er fortsatt spent, men har de siste årene vist tegn på bedring. Blant annet har handelen mellom de to landene blitt gjenopptatt (noe den georgiske økonomien har vært helt avhengig av), og det er lagt til rette for at Russland kan transportere gass gjennom georgisk territorium til Armenia.

Til tross for at den tyske forbundskansleren Angela Merkel uttalte på NATO-toppmøtet i București at så lenge det er omstridte grensespørsmål og/eller en pågående konflikt i en stat, er det å bli NATO-medlem umulig, ble Georgia offisielt anerkjent som en av fem stater kvalifisert for tettere samarbeid og dialog med alliansen på NATO-toppmøtet i Wales i 2014. Mange ser på dette som en anerkjennelse av Georgias tidligere militære bidrag i NATO-operasjoner i Afghanistan og Kosovo og georgisk antiterrorovervåkning i Middelhavet. På møtet i Wales ble også Substantial NATO-Georgia Package (SNGP) vedtatt. SNGP omfatter en samling militære og sivile prosjekter i NATO-regi som er ment å styrke Georgias forsvarsevne, samt knytte landet tettere til alliansen. Blant annet ble NATO-Georgia Joint Training and Evaluation Centre (JTEC) åpnet utenfor Tbilisi våren 2015. JTEC er et felles trenings- og evalueringssenter mellom NATO og Georgia, hvor samarbeidende instruktører fra Georgia og NATO gir landets soldater opptrening i stridsteknikk, taktikk og oppdragsstyring. Høsten 2016 var JTEC vertskap for den første store NATO-øvelsen på georgisk jord.

Aktuell situasjon
Georgia er i dag det mest demokratiske landet i Sør-Kaukasus med regelmessige reelle valg, og kampen mot korrupsjon har gitt svært gode resultater. Finanskrisen og krigen mot Russland rammet den georgiske økonomien hardt, men takket være god hjelp fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet er situasjonen i dag stabil. Oljerørledningen som strekker seg fra Baku, gjennom Georgia til kystbyen Ceyhan i Tyrkia gjør Georgia til et viktig transittland for deler av energiforsyningen til Europa. I 2016 trådte en frihandelsavtale med EU i kraft, samt at en lov som gir georgiske innbyggere visumfri innreisetillatelse til EU-land ble vedtatt. I 2016 varslet georgiske parlamentarikere om at de fortsatt ønsker medlemskap i EU og NATO.

I mars 2017 ble det avholdt presidentvalg og ny folkeavstemning i Sør-Ossetia. FN sendte ut en pressemelding i etterkant der de fastslo at de ikke anerkjenner hverken valgresultatene eller utbryterrepublikkenes uavhengighet. Det er kun Russland, Nicaragua, Venezuela og Nauru som i dag anerkjenner de to som selvstendige republikker. Det er i dag ingen aktiv pågående konflikt mellom de to utbryterregionene og Georgia. Russlands anerkjennelse av de to som uavhengige republikker, og det faktum at russiske myndigheter har tildelt innbyggerne der russiske pass og inngått avtaler om allianse og integrasjon, vanskeliggjør likevel en framtidig forsoning mellom Georgia og utbryterrepublikkene.

Publisert: 01. april 2019
Print Friendly, PDF & Email