Garnisonen i Sør-Varanger – Grensevakten

I snart 100 år har Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) voktet Norges grense mot Russland. Grensevakten har også en viktig rolle som grensepoliti langs den 197,7 kilometer lange grensen.

Av Narve Nilssen

Blant annet ved bruk av observasjonstårn holder grensevakten den norsk-russiske grensen under oppsyn. Foto: Forsvarets mediearkiv

I 1826 kom Russland og Norge (da i union med Sverige) til enighet om hvor grensen mellom de to landene skulle gå. Grensekonvensjonen av 1826 markerte slutten på en mer enn 200 år gammel uenighet om hvem som hadde overhøyhet over grenseområdene. I avtalen ble det enighet om å dele områdene mellom seg, og har utgjort utgangspunktet for senere grenseavtaler.

Som følge Den russiske revolusjonen og etterfølgende kapitulasjon under Den første verdenskrig, ble grenseområdet Petsamo avstått til Finland. Som konsekvens av dette hadde Norge ingen grense mot Sovjetunionen før etter Den andre verdenskrig, da samme område igjen tilfalt Sovjetunionen.

Grensevakten slik vi kjenner den i dag har sitt opphav fra da Garnisonskompaniet i Kirknes ble opprettet. Det hadde vært norske soldater til stede som grensevakter siden 1918, men det var først i 1921 at den militære avdelingen formelt ble opprettet.

Militære og sivile oppgaver

De omtrent 700 soldatene på GSV har i dag et todelt oppdrag. Det opprinnelige militære oppdraget fra 1921 består i å hevde norsk suverenitet i grenseområdet, og ivareta norske interesser ved overvåking og rapportering. Som del i dette inngår avdelingen i det militære forsvaret av Finnmark, og er en del av Finnmark landforsvar (FLF).

I tillegg til suverenitetshevdelse har GSV et særegent ikke-militært oppdrag og samarbeid med sivile myndigheter. Utgangspunktet for disse oppgavene er blant annet flere internasjonale avtaler.

I 1949 inngikk Norge og Sovjetunionen en bilateral avtale som har gitt grunnlag for hvordan en rekke problemstillinger skal håndteres. Det tilfaller grensejegerne ved GSV å sikre at denne avtalen blir overholdt, og samtidig håndtere eventuelle brudd.

Norges grense til Russland er også spesielt viktig da den utgjør grense for Schengen-området. Etter fullmakt fra politimesteren i Øst-Finnmark har grensejegerne begrenset politimyndighet, og skal i samarbeid med politiet overvåke og håndtere brudd på Schengen-avtalen.

Grensestasjoner og observasjonstårn

Soldatene langs grensen er til stor grad soldater inne til førstegangstjeneste. Foto: Wikimedia Commons, Soldatnytt, CC BY 2.0

GSV består per 2020 av fem kompanier: Utdanningskompaniet, Garnisonskompaniet, Jarfjordkompaniet, Pasvikkompaniet og Jegerkompaniet. Av disse er det hovedsakelig soldatene i Jarfjordkompaniet og Pasvikkompaniet som står for oppdragene langs grensen.

De to kompaniene langs grensen holder til på hver sin grensestasjon. Soldatene ved Jarfjord grensestasjon patruljerer den nordlige delen av grensen, fra Elvenes til Grense Jakobselv. Lenger sør ligger Pasvik grensestasjon, hvorfra grensejegerne patruljerer de sørlige områdene ned til Treriksrøysa (der grensene mellom Finland, Russland og Norge møtes). 

Over tre fjerdedeler av den norsk-russiske grensen går langs elver og vassdrag, hovedsakelig langs Pasvikelva og Jakobselva. Fra Pasvik i sør til Grense Jakobselv i nord patruljerer grensejegerne dermed ofte ved bruk av båt, men også til fots, på ski eller på kjøretøy som firhjuling.

I tillegg til de to hovedstasjonene benytter grensejegerne seg av fast bemannede observasjonstårn langs hele grensen. Fra disse utkikkspunktene kan soldatene enkelt holde oversikt over grenseområdet.

Stor grad av samarbeid, men økt spenning

Forholdet langs grensen mellom Norge og Russland er til stor grad preget av godt samarbeid, og de to landene har en lang tradisjon for vennlig samkvem i nord. Et ofte brukt eksempel er ordningen med grenseboerbevis inngått i 2010. Grenseboerbeviset gir beboere i Sør-Varanger, etter innvilget søknad, rett til å reise over til Russland uten ytterligere visum. Beviset gjelder dermed som en oppholdstillatelse i grensesonen: områder som ligger innenfor 30 km fra riksgrensen.

Etter den russiske annekteringen av Krim i 2014 innførte Norge sammen med andre vestlige land en rekke sanksjoner mot Russland. Siden har forholdet mellom de to landene blitt mer anspent. Norge har fått økt bekymring for russisk militæraktivitet i nord, samtidig som russerne bekymrer seg for NATOs aktivitet i de samme områdene. Den økte spenningen har fått konsekvenser for det Forsvarets fotavtrykk i Finnmark og på GSV.

Grensen mellom Norge og Russland markeres i stor grad ved hjelp av grensestolper på begge sider. Her sett fra norsk side. Foto: Wikimedia Commons,
Clemensfranz, CC BY 3.0

Jegerkompani og Finnmark landforsvar

Etter anbefalinger i den såkalte Landmaktutredningen (LMU), vedtok Stortinget i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar (FLF). Som en del av oppbyggingen av en større militær tilstedeværelse i Finnmark ble det bestemt å opprette en ny bataljon på Porsanger, i tillegg til å forsterke GSV med et nytt kompani.

Tilføringen av Jegerkompani på GSV er tiltenkt å gi avdelingen en større militær slagkraft, og vil i mindre grad enn de to grensekompaniene stå for tradisjonell grensevakt. Kompaniet ble opprettet høsten 2018 og under oppbygging frem til 2021.

I snart 100 år har grensejegerne på GSV stått for militært vakthold og oppsyn langs grensen i nord. Med styrkeoppbygging på begge sider av den norsk-russiske grensen og med tendenser til økt spenning går avdelingen inn i en ny epoke.

Publisert 25. august 2020

Print Friendly, PDF & Email